Farge: Sort med lyst beige skum Aroma: Kaffe, røstet malt, melkepulver, lyse kjeks, mørk karamell Smaker: Lett kremete, enkel sødme, mye røstet malt, bitter sjokolade, kald kaffe, mørk karamell, noe vanilje, havrekjeks og godt ristet brød.
Har veldig kaffepreg i avslutningen, mye bitterhet fra kaffe, mørk sjokolade og mørk karamell hvor det tar litt tid før det legger seg og litt sødme popper opp igjen.
Kjenner havren og jovial bruk av laktosen, men trenger en kraftig sjokolade-dessert og en cognac ved siden av for å runde av det litt bitre kaffepreget
Farge: Tåkete, guloransje med lyst gult skum Aroma: Mango, sitrus, pasjonfrukt, vaniljeyoghurt og overmoden stenfrukt Smaker: Fyldig og kremete, syrlighet som slipper og så kommer tilbake igjen mot slutten. Pasjonsfrukt og sitron styrer syrligheten. Mye mango mellom toppene av pasjonsfrukt og sitron, men her kommer alkoholen mer frem og det blir ørlite grann for mye for min del. Enough to Make a Triple Mango Sour var helt nydelig hvor alkoholen tilførte en balanse i sødmen mot det syrlige og gjorde den balansert hvor her svinger det litt for mye.
Tror derimot at den alkoholvridningen kan roe seg og skal absolutt ta en smak på denne igjen om noen uker, så litt streng med scoren
Farge: Tåkete, guloransje med offwhite skum Aroma: Syrlig av mango og aprikossyltetøy. Har en underliggende søtlig karamelltone og noe syrlig pasjonsfrukt på nesa, men mango og aprikos ligger tykt utenpå Smaker: Mild syrlighet med friske toner av mango og aprikos, samt noe pasjonsfrukt og sitron. God kremete munnfølelse, som kom litt overraskende da jeg forventet mer mot en berliner weisse, men fine og enkle toner hvor fin syrlighet og litt fylde gir en annerledes smaksopplevelse da det enten går i veldig mye syrlighet, veldig mye frukt eller ikke nok av hverken syrlighet eller frukt. Her leker ideen mellom litt umoden mango med tørket aprikos i hodet og det funker bra.
Farge: Tåkete, guloransje med hvitt skum Aroma: Sitrus og sydhavsfrukter dominerer en kremete aroma Smaker: Kremete og lett søtlig. Svinger mellom litt grønne toner og sitrus, til tropiske frukter som ananas, papaya, fersken, melon og mango til en lett bitterhet mot appelsinmarmelade. Fin bruk av laktose som gir den god fylde og en kremete munnfølelse, men ikke så mye at det blir som en halvsmeltet soft-is.
Ganske frisk i tillegg til å ha en lett bitterhet liggende vagt i bakkant hele veien gjennom
Smaker: Kraftig bærpreg med ganske høy syrlighet, som ikke er overraskende med tanke på at det tross alt er mengder med surkirsebæret Stevnsbær her.
Honningen gir florale toner mot lyng og nyperoser og sødmen har nok tatt et jafs av syrligheten, men ligger fortsatt mest i bakgrunnen. Det er toner av eik, vanilje og mandel, da de to sistnevnte minner om marsipan, men det er mer mandel fra kirsebær og kirsebærstein som gir disse assosiasjonene.
Det er lagt ned mye kjærlighet i denne mjøden selv om de har latt mjøden komme ut litt røff i kantene, men har du tålmodighet til vente, vil du få en enda nydeligere mjød med tiden
Farge: Uklar, rød med rosa skum
Aroma: Masse bringebær og vaniljeyoghurt
Smaker: Det er igjen bringebærene som bærer fanen. Mer sitrus mot sitron i smaken med en tørr munnfølelse av yoghurt. De notene mot vanilje er derimot borte og en renere, naturell yogurtsmak kommer frem.
Frisk og fin, men ikke for syrlig. Lettdrikkelig liten sak på 2,5%
Farge: Tåkete, guloransje med hvitt skum Aroma: Søtlig og kremete av melon, pakistansk mango, sitrus, vanilje og litchi Smaker: God, kremete fylde. Her kommer det en tsunami av tropiske frukter over en sødmefull maltbase. Maltbasen minner mye om en klassiske DIPA med karamellsødme og litt hete, men med massive toner av sydhavsfrukter som cantalope, miel de sapo- melon, pakistansk mango, søtlig lime og sitron, noe fersken, aprikos og litchi, med lette toner av bitterhet snikende inn mot slutten der grapefrukt, appelsinmarmelade eller pomelo leker bak alt det tropiske.
Den bærer alkoholen godt og her er det brukt enorme mengder frukt, men laktosen er fornuftig dandert slik at det ikke blir milkshake-søtt, men gir den riktig sødme, fylde og balanse mot den DIPA-lignende maltbasen. Jeg vil også smake DIPAen jeg forestiller meg ligger i bunn, men til den dukker opp andre steder enn i mitt eget hode, så er ølen med navnet som ruller over tungen – The Insidious Ember Golem – er absolutt en utfordrer til landets beste NEIPA.
Smaker: Ren og fin pilsner. Lett søtlig maltbase med nybakt loff og lett blomstrede, grønne toner. Anelse sitrus, noe høy, gress og eple med fin bitterhet og en tørr avslutning
Fin pilsner med lyst malt, høy, noe eple, sitronskall og lette florale toner. Frisk og fin pilsner som balanserer enkel sødme og bitterhet godt med en lett tørr avslutning.
Farge: Dyp rødbrun med lyst beige skum Aroma: Mørk malt, kjeks, sjokolade, dadler, snev av tobakk og mørk sirup Smaker: Rund og noe søtlig brown ale. Fin maltbase, mye karamell, sjokolade, dadler og grove kjeks. Minner mye om smakene rundt en quad, men selvfølgelig mye tynnere både i kropp og smak. Pga litt tynn karbonering kjennes det mer ut som å drikke kald vørter enn den britiske brown alen med naturlig karbonering, men en fin hverdagsøl og kan funke godt med endel gryteretter og grillmat
Farge: Uklar, dyp blårød med rosa skum Aroma: Blåbær, lime og hint mot gresk yoghurt Smaker: Lett, frisk og fin. Fine blåbærtoner, lime og sitron kommer gjennom med litt tørr ettersmak fra melkesyrebakteriene. Milde, fine bær- og sitrustoner som holder seg godt. Skikkelig forfriskende sommerdrikk. Fin som aperitif, pallettrenser eller som ølcocktail med en appelsinskive, sitronmelisse og noen isbiter i.
