Festen har allerede startet på Fiasco, ser det ut som, så da er det hæla i tapeten og tenna i taket for alle menn, kvinner og hen denne helgen!
Vis selvfølgelig god skikk når du er på besøk…
Forbehold om at øl kan gå tom, men da kommer det nyeherligheter i stedet for!
Dette er en debatt som aldri vil ha en ende, men forskjellen på å spille med åpne kort versus det å gjemme seg bak dus statisikk, ser ut til å være forskjellen i diskusjonen om snus mot røyk.
Der den ene siden slår all tobakk under en kam, sitter snusprodusentene med en åpenhet man ikke finner hos NFF og DNB i disse dager, ei heller de aller fleste bransjer som har med nytelse og konsum å gjøre generelt.
Folkehelseinstituttet (FHI) la frem en rapport i november 2014 hvor de mente snusing har tatt «epidemiske» tilstander blant unge pga en tredobling de siste fem år.
Dette ble dementert av SSB måneden etter, som sier at økningen har skjedd gradvis siden 2004, ikke på fem år.
Tallene som blir lagt frem og brukt av FHI, samt Helsedirektoratet er altså feilaktig informasjon.
Karl Erik Lund, tobakkforsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus), syns ordvalget i rapporten er dårlig.
Begrepet epidemi- en raskt spredende sykdom- stemmer ikke overrens med følgesykdommene av snusbruk. «De har ikke epidemiske proporsjoner» sier han til NRK, og legger til at selv ikke økningen av snusbruken kan legitimere bruken av ordet epidemi.
Trenden er snarere i ferd med å roe seg, mener Lund. I rapporten fra FHI – som var laget på bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet – begrunner de stort sett konklusjonene sine på undersøkelser fra International Agency for Research on Cancer (IARC), som i hovedsak tar for seg kategorien «røykfri tobakk», som inneholder mye annet enn den snusen som selges i Norge når de henviser til kreftfarer.
Produkter som ikke finnes på det skandinaviske markedet- f.eks afrikanske og asiatiske produkter som er lite regulert- alt er flettet sammen i en og samme bolk. «Vi har prøvd å gjengi resultatene så sannferdig som mulig», sa Jan Alexander, assisterende direktør ved FHI, til NRK.
Jeg grøsser av den uttalelsen.
FHI og helseminister Bent Høie etterlyser også mer forskning. FHI- direktør Camilla Stotenberg sier til NRK «Helserisikoen har fått for lite oppmerksomhet og er ikke tilstrekkelig dokumentert. Det er den fremdeles ikke».
SIRIUS- forsker Karl Erik Lund avfeier dette. «FHI vil ha forskning, men avviser den forskingen som foreligger. Det svekker tilliten til rapporten» mener han.
Ett år etter FHI rapporten, legger US Food and Drug Administration (FAD) frem en rapport, også basert på eksisterende forskning, at «røykfri tobakk» er 90 % mindre skadelig enn sigaretter, hvor igjen den snusen vi kjenner i Norge, er ennå 90 % mindre skadelig enn «røykfri tobakk». Derav snus er 99 % mindre skadelig enn røyk.
Ja, selv WHO mener vår snus skiller seg ut i positiv forstand fra andre tobakksvarer. Til skrekk og advarsel «Kan være helseskadelig og avhengighetsskapende» står det bakpå snusboksene. I 2003 måtte man ta bort kreftadvarslene, da man ikke kunne dokumentere at snusing gir høyere kreftrisiko.
Den har ikke kommet tilbake.
«Hvis snus fører til kreft, burde man jo merke det i snusens mekka, Sverige. Men der er forekomsten av munnhulekreft langt lavere enn i Norge. Hvorfor? Fordi Norge har langt flere røykere, og røyking er den klart viktigste årsaken til kreft i munnhulen. Mer mystisk er det ikke», forteller Tore Sanner, professor ved Radiumhospitalet.
Også professor Kristian Gundersens gikk ut i Aftenposten mot det han kalte skremselspropaganda. «Sant å si har det vært vanskelig å finne klare skadevirkninger av snus. I motsetning til ved røyking, gir snus ikke økt risiko for lungekreft, munnhulekreft, eller hjerte- og karsykdommer. Det er muligens en forhøyet risiko for sjeldne kreftformer i bukspyttkjertelen» og legger til grunn at de fleste studiene om dette er gjort på mennesker som også røyker.
…men pass på!!!
Risikoen ved bruk av snus under svangerskapet er noe av det som først er blitt klart i den seneste tid, takket være svenske studier. Tilsvarende skadevirkninger er også sett ved bruk av andre røykfrie tobakksprodukter. Mye tyder på at nikotin under svangerskapet kan være ansvarlig for mange av disse skadevirkningene.
Snusprodusentene advarer derfor åpent mot snusing under svangerskapet.
FHI mener det også er sammenheng mellom snusing, diabetes og overvekt, selv om andre livsstilsfaktorer som ikke er tatt med, kan ha hatt stor betydning for forskningen. Uten hensyn til sukker, fett, mangel på mosjon eller dekadent livsstil tar man for gitt at utslagene kun skyldes snusing. Du er det du snuser, der altså. Farlig, farlig, men herlig, herlig… I rapporten fra FAD, inneholder snus fra produsenten Swedish Match mye mindre av nitrosaminene NNN og NNK enn sammenlignbare produkter. Det er også forskning på at mengden kjemikalier fra jordbruket er hundre ganger lavere enn hva som for eksempel er lovlig i jordbær, 100 gram ris har samme mengde arsenikk som 7,5 snusbokser eller at 3 snusbokser har samme mengde krom som 100 gram frukt og grønnsaker.
Men det er ingen som påstår at det er sunt. Det er ikke det jeg sier. Frukt og grønt er sunt. Av med klærne, opp i trærne! Mosjon er bra for deg.
Forskjellen i hvordan konklusjonene i rapportene er lagt frem er at snus er langt å foretrekke, enn røyk, om man skal ha slike laster.
Kristian Tonning Riise, leder i Unge Høyre og ikke-snuser, er ivrig i å tydeliggjøre denne forskjellen.
Han reagerer på hvordan helseminister Bent Høie (også Høyre) sammenlikner røyk og snus. Riise mener det er viktig å understreke at røyk er farligere enn snus. «Her snakker vi om et helseskadelig nytelsesmiddel og et livsfarlig produkt som er inntil hundre ganger farligere. Hvis folk bytter ut røyken med snus, så er det en seier for folkehelsen», sier han og legger til «Jeg reagerer på måten Høie og Kreftforeningen konsekvent snakker om tobakk som helhet. Det er en måte å underkommunisere forskjellen på røyk og snus. Det er ikke tobakk som tar livet av 6000 mennesker i året. Det er røyk» kommenterer han i bloggen sin.
Det Livsmedelsverket i Sverige nå vil gjøre, er å lage strengere regulering for innholdet i snusen, noe som blir tatt godt i mot hos regjering, forbrukere, forskere og ikke minst snusprodusenter som Swedish Match, slik at vi får en ennå renere snus.
Så får helseministeren bare fremme forslag om å sette en stopper for at snusboksen kommer med det lille lokket oppå boksen. Det finnes nok tvilsom forskning på det også…
Øl og karri passer veldig godt sammen. Hvem av oss har ikke trengt en kjølende øl etter en litt for dumdristig bestilling på indisk restaurant?
Og ved bruk i maten, fungerer ølen som en salt- og hetedempende substans.
Dette er en grunnoppskrift som funker med kylling, fisk og som vegetar.
Og med de fleste ølstiler.
Wit, saison, pale ale, hveteøl og blonde er ypperlig til fisk og vegetar, men også kylling.
Belgisk dubbel eller trippel er favoritter til kylling, men det funker med bitter, porter og stout, selv om mengden burde reduseres litt.
Om du vil prøve Ipa, så vil jeg finne en rund dobbel- Ipa, ikke bare for sødmen, men bitterheten vil være mykere i sammen med de andre ingrediensene.
Og om du vil tilsette mer grønnsaker, er det bare å slå seg løs, men det er vanligvis lite grønnsaker i selve rettene, så heller ha en frisk salat ved siden av.
God appetitt, eller su tripti!
Ingredienser
1 stor løk, hakket eller i strimler.
400 g kylling (filet eller lårkjøtt), skåret i små terninger
2 dl øl (belgisk dubbel eller trippel)
1 boks kokosmelk (ca 300ml)
3 ss thai rød karri pasta
1 ss fiskesaus
1 ss limejuice
klype kajennepepper
frisk spinat
3 ss ristede peanøtter, hakket
Fremgangsmåte
Stek kyllingbitene ganske raskt i smør til de er gyllenbrune, i 4?5 min. Pass på varmen slik at smøret ikke blir brunt eller brent. Ta kyllingstrimlene ut av pannen.
Tørk av pannen og smelt nytt smør, så stek løk til de begynner å bli mørk og litt brune. Ta i hvitløken og surr dette i 1 minutt.
Rør inn ølen.
Tilsett kokosmelk, karripasta, fiskesaus, limejuice og kajennepepper.
La det småkoke og redusere litt i 5 minutter.
Tilsett kyllingstrimlene og la alt putre 10 minutters tid til, så vend inn spinaten.
Denne herlige brødbaksten er av veldig gammel opprinnelse og har spredt seg fjernt og nært.
Selv om den er mest kjent som italiener, originalt under navnet panis focacius, har den nok aner helt tilbake til det gamle Hellas.
Ordet stammer fra focus, som er bunnplaten i et ildsted/ ovn.
Og det finnes utallige versjoner fra det oljete brødet vi kjenner så godt, via en tørr biscotti-aktig sort, som flatbrød til honning-, rosin- og tørket frukt- fylte søtlig bakst eller stappet med ost.
I Frankrike heter det fougasse, foisse eller fouaisse. Katalonierne kaller det fogassa, spanjolene kaller det hogaza og i Argentina er det kjent som fugazza.
Noen av de søtlige utspringerne er veldig like panettone, men kalles focaccia veneta, eller foccaccia fra Venetia, mens i Sør- Frankrike har de en julekake versjon som er dekt med pisket eggehviter og sukker, og i Tyrol er Osterfochaz påskekake.
Min versjon er med øl. Jeg har brukt hveteøl, blonde, tripel og Ipa og det gir fint preg mot maten som skal serveres.
Prøv ut og ha det gøy!
50 g gjær (eller en pakke tørrgjær)
3 dl vann
3 dl øl
1 ts sukker
1 ts salt
2 dl olivenolje
3 ts timian
3 ts hvitløksgranuler
1 kg hvetemel
2 ss olje , til smøring av langpanne
Løs opp gjæret i lunket vann. Tilsett romtemperert øl, sukker, salt, olje og mel. Ølet vil skumme endel, så hell forsiktig.
Elt deigen godt sammen til du har en klissete og løs masse.
Sett deigen til heving på et lunt sted til den har fått dobbel størrelse.
Olje en langpanne. Hell deigen i langpannen og fordel den jevnt utover. La deigen etterheve i 40 minutter.
Lag små groper i overflaten med fingertuppene over hele deigen.
Sprinkle godt ( typ 2 ss) med olivenolje over foccacciaen, og ta på flaksalt, oliven, fetaost, soltørkede tomater eller urter etter smak eller ønske.
Det er bare å lage den ‘plain’ på toppen, samt uten timian og hvitløk i deigen.
Stek brødet på 200 °C midt i ovnen i ca. 30 minutter. Sprinkle litt olivenolje over når det kommer ut av ovnen.
