Farge: Uklar, dyp strågul med offwhite skum Aroma: Floral, sitrus, stenfrukt, lyst malt, bananestere, høy, stikkelsbær, pære og melne epler Smaker: Igjen er det frukten som kommer gjennom det florale teppet. Gule epler, hermetisk pære, stikkelsbær, røde druer med snev av søtlig sitrus, høy, banan og langpepper. Det er en robust maltbase selv om den ikke er overdådig.
Igjen er Rodebak fremme med en fabelaktig gårdsøl som har dybde, kombleksitet og er likevel frisk.
Noen kan bare ikke motstå fristelsen. Åpne flere luker enn dagens i julekalenderen. Kriblende fingre lirker litt i neste dags luke «bare for å ta en titt». Noen åpner flere om gangen. Andre åpner kalenderen i skjøtene, slik at lukene er inntakt, men innholdet bak er smuglet ut og fortært før morgenkaffen er sjenket den 7. desember.
Jeg er egentlig ganske flink. Jeg liker en liten godbit hver dag. Og glemmer jeg det en dag, har jeg to godbiter til en annen dag. Men så har jeg en jobb å gjøre i tillegg. Jeg skal tross alt skrive om denne kalenderen og det er livsviktig at jeg åpner alle lukene og smaker på innholdet før desember. Det samme gjelder for smågodtkalenderen jeg kjøpte, om noen spør…
Lokalbrygg.no har flere julekalendere tilgjengelig, men jeg tar for meg deres hovedkalender som emminente Jørn Idar Almås Kvig har jobbet frem. Jørn Idar er viden kjent som ølelsker, kokk, øl- og matbok forfatter og driver bloggen Høyt Skum. Han har også utmerkelsen Årets Ølhund fra 2014, som han fikk som medgründer av Ølportalen.
De har satt sammen en kalender med hele 23 forskjellige bryggerier, hvor det er hele 17 forskjellige ølstiler og halvparten av ølene er unike for denne kalenderen. Og når jeg sier at Jørn Idar og Lokalbrygg har satt sammen denne kalenderen og ølene er unike, så har ølmannen vært med å kvernet pepper, pitchet gjær og skuffet malt til noen av ølene som er med. Imponerende involvert i samtlige faser av julekalenderen!
@lokalbrygg.no
Og her er det enda et pluss, på boksen finnes en QR-kode, hvor man får en digital julekalender med ‘på kjøpet’. Det blir daglige videosnutter med bryggerne som forteller litt om seg selv og om ølet de har med i kalenderen. Her er det lagt ned mye arbeid og kjærlighet i kalenderen. Dette er også tilgjengelig i julekalenderen med Arne Hjetnes – ja, han fra Gutta på tur- men den har ikke like eksklusiv som hovedkalenderen.
Dette gjenspeiles i ølet også. Her er det noe for enhver smak. For den nyskjerrige, den som liker å utfordre smaksløkene, for hobbybryggeren som søker ny inspirasjon og for ølentusiasten. Her er en kalender ølnerden kan dele med sin bedre halvdel eller venner som innimellom våger å velge annet enn industripils. Kalenderen som dytter nesen flat mot vinduet av barnlig nysjerrighet til den vidunderlige verdenen av håndverksøl.
Klassiske juleøl, pils, märzen, bayer, brown ale, ESB, surøl, stout, milkshake Ipa og wit er bare noen av stilene og man finner både belgisk gjær og kveik i andre stiler. Med bryggerier som Nøgne Ø, Haandbryggeriet, Amundsen, Bådin og Ægir i tillegg til Lofotpils, Jåttå, Lysefjorden, Humbrygg og St. Hallvards er hele landet godt dekket.
Dette beviser igjen at norske bryggerier mesterer de klassiske ølstilene og det ligger like mye kjærlighet i disse, som det gjør i de nyere og kanskje mer populære stilene man ser topper listene. I tillegg er det bokser i 33cl, 44cl og 50cl i kalenderen. Litt mer øl noen dager, er sjelden feil.
Og for den reisende ølnerden, så er esken robust og med skillerom, slik at den har beskyttelse og i tillegg får med store 0,5 bokser, så alt du trenger er reiseveske som tar esken og du har veldig enkel pakking av 24 øl på hjemveien (og kan nyte en øl og le av dine venner som pakker inn ett og ett øl i bleier, plastposer og bobleplast. Du pakker ferdig på ett minutt!).
Kalenderen inneholder mye gode øl hvor en julepils, en sjokoladestout, en humlet liten ting, en kveika bokk, en multe-milkshake Ipa (mer en pale ale, men lell) og ikke minst Kokkens juleøl utmerket seg ekstra hos meg.
Kalenderen kommer i posten og det tok tre dager fra jeg bestilte den, til den var ankommet mitt lokale post-i-butikk-kontor.
På et av ølene står det at det er «ypperlig når du trenger en pause fra jaget på Untappd». Og det går for hele kalenderen egentlig, selv om det er noen unike øl i kalenderen. Her er det ikke mye ekstrem-øl (selv om selvmotsigelsen ‘session imperial stout’ er ganske ekstrem og sur kölsch er i ytterkanten av normalt), men det er mang et godt øl i kalenderen og ikke minst viser bryggerne frem sine dyktige bryggekunnskaper.
Det er pilsner og hveteøl, brown ale, mild og red ale. Det er surøl, bitter, pale ale, porter, stout og Ipa. Samt noen tvister på tilsetninger og stiler. I tillegg er det er god spredning på bryggeriene, både fra nord til sør og øst til vest, der kjente og mer ukjente bryggerier blir representert i Gulating sin Julekalender. Bådin, Berentsen, 7 Fjell, Nøisom, Trysil, Zolo, Oslo Brewing co, Homborsund og Cervisiam er noen av bryggeriene som er med.
Her har selvfølgelig Gulating hevet oppi noen av ‘sine egne’ øl fra Dragur-serien. Det er ikke med ufortjent skepsis jeg smakte på disse ølene, da de ikke alltid har vært ‘top notch’, men honnør til Berentsens Brygghus som har løftet de noen hakk etter at de tok over byggingen av de.
Dette er ølkalenderen til den litt ferske ølnerden, den nyskjerrige, til den som liker å prøve litt nye øl og utforske øluniverset, men med tærne trygt plantet inne på den klassiske britiske puben. Til mutter’n og fatter’n som liker å ta seg et «lite glass med øl» foran tv-skjermen på kvelden. Kassa for den som ikke bryr seg mest om å vise verden hva man drikker, men heller nyter det som er i glasset.
Eneste minuset er at jeg ville likt litt mer info. Om ølene, om bryggeriene, kanskje litt om hvorfor akkurat de bryggeriene ble plukket ut til å ha med en øl. Mest av alt skulle jeg gjerne hatt en anbefalt temperatur på ølene, der noen av bryggeriene har vært flinke med tekst og info på boksene, men langt fra alle.
Jada, det faller kanskje mer ned på ølerfaring enn bare ølnyskjerrighet og lett interesse, men det er et hav av forskjell på en fabelaktig mild som er med i kalenderen -med sine 3%- når den serveres ved 2-3 grader og når den serveres ved 8-10 grader. Det er endel nyanser i disse lavalkoholølene som kan ‘kjøles’ vekk og man gir ikke ølene den respekten det fortjener. For noen av de erkebritiske øltypene er virkelig gode brygg, men man mister nyansene rundt maltbasen om ølet serveres for kaldt. Og mer info om bryggeriene gir en mer personlig tilnærming neste gang de som får julekalenderen skal innom sin lokale Gulating butikk.
Jeg syns det er veldig gøy med et par stiler som det ikke brygges så mye av lenger og derfor er det godt å se kunnskapen til norske håndverksbryggerier er i hevd om det være seg klassikerne eller de mer nymotens øltypene. Allerede første luka gir et gledelig gjensyn med en ‘tapt’ ølstil og neste luken er et vakkert øl i tillegg til at det kiler i ordspillkjertelen. Ellers finner man en nydelig mild (husk temperaturen!), en krydret surøl og en mokka stout som absolutte høydepunkter i denne forundringsesken. Bare de fem ølene viser spennet og kjærligheten til ølstilene som blir presentert.
Gulating sin julekalender er tilgjengelig i alle Gulating sine butikker, som har blide kjøpmenn og -kvinner med roser i kinnene klare for å dele ut et smil eller tre med kjøpet av årets kalender. Alle butikkene har kalendere, men kan du kan også bestille de på nett for henting i butikk, for å være helt sikker.
Farge: Uklar, mørk rødlig mot lilla Aroma: Vanilje, og marsjmallows når glasset får stå, men snurrer man på det kommer det solbær som løfter kirsebær opp og frem med honning og sitron liggende bak og hint av lønnesirup helt bakerst Smaker: Solbær og bringebær er mest fremtredende og honning, kirsebær og marsjmallows titter frem i en sursøt blanding. Syrligheten fra kirsebær og solbær gir en fornemmelse av sitron, hvor også en anelse kanel kommer fra kirsebærene. Veldig konsentrert bærprofil, fyldig honningbase og morsomme stikk til kanle, sitron, marshmallows og ørlite hint av lønnesirup i avslutningen
Farge: Dyp kastanjebrun med lyst brunt skum Aroma: Søtlig av røstet malt, mørk sirup, kneippbrød, karamell, sjokolade, snev av kaffe og lakris Smaker: Igjen er den ganske søtlig mot karamell med snev av dessertkaffe. Brød, røstet malt, rosiner, sirup og bitter sjokolade henger etter det første søtlige maltpreget. Det er mørk sjokolade og snev av appelsinmarmelade i avslutningen, men den også får en karamellaktig oppsving på slutten
Unveiled #4: The Veil Brewing er på hos Henry & Sally’s og det blir fire øl på tapp: The Veil Needy IPA w. Citra, Galaxy, and Motueka The Veil Never Never Meant Meant Double Fruited Gose w. peach purée The Veil Easy to Find IPA w. Sabro, Nelson, and Enigma The Veil Wake Up3 TDH IPA w. New Zealand Nelson Sauvin
I tillegg kan man kjøpe planker av øl fra Wildflower Brewing & Blending 5x10cl for 400 kroner på Henry & Sally’s
Atlungstad Aquavit No.1 var blant de ledende, klassiske akevittene i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, og ble tidlig premiert i internasjonale konkurranser. Nå relanseres Atlungstad Aquavit No.1 på basisutvalget i alle Vinmonopolets butikker.
Sjefsdistiller ved Atlungstad Brenneri, Halvor Heuch forteller “Akevitt er en del av vår nasjonale kulturarv. Derfor er vi på Atlungstad Håndverksdestilleri stolte av å relansere denne historiske akevitten”. Heuch var med på arbeidet som førte til at Atlungstad Brenneri ble fredet av Riksantikvaren i 2011.
“Aquavit No.1 er basert på de tradisjonelle krydderblandingene som var i bruk tidlig på 1900-tallet, og de eldste elementene er lagret mer enn fem år på sherryfat. Smaken er mer avrundet og mindre fuselpreget enn den opprinnelige versjonen fra 1900, og vil nok falle i smak hos de aller fleste” sier Heuch.
Farge: Klar, lys gyllen Aroma: Karve, florale toner av sitrus, urter og anis, samt hint mot eikefat. Smaker: Igjen er det karven som treffer nesen først, men det er mye anis, pepper, grapefrukt og sitron som kommer gjennom karven. Joviale smaker, men varmende alkohol. Noe fatpreg mot avslutningen der det også er hint mot vanilje og urtehage
Relativt mild og rund akevitt som man nesten kjenner det historiske krydderpreget som ligger i akevitten.
Før øl ble pop-kultur var dette den hellige gral. Jeg vet jeg har ølentusiater med meg som fortsatt setter stor pris på denne ølen. Minner av en svunnen tid. Fra tider da «ekstremøl» var en trippel eller en quadruppel. Ikke at noen brukte uttrykket ekstremøl. Den gang da Ringnes Julebokk var drikke man preket om med æresfrykt i Norges land og de kyndige stod i kø for å sikre seg en håndfull av disse bokkøl-flaskene. Den gang DIPA, BA stout og rugvin var like vanlig som det er å heller sende postkort, enn å legge ut bilder på Facebook fra feriestedet nå for tiden. Den tid man brukte tastafoner for å kommunisere telefonisk og fotballsko aldri kom i fluoriserende farger. Tiden da CD nesten drepte vinyl, som DVD hadde gjort med VHS, som VHS gjorde med Betamax. Fra den tiden folk så rart på deg når du snakket om Michael Jackson i ølsammenheng. En gang en hvitaktig hval. Beskrivelsen går for ølet og for ølmannen, men la oss snakke om ølet.
Dette er ikke “verdens beste øl”. Lik Pink Floyd, Kiss og Rolling Stones ikke er verdens beste band lenger. Selv om de sniker seg inn på «tidenes beste album»- lister og Westy 12 sikkert ville gjort det for de samme gamlingenes øl-lister, så er ikke munkedrikken like høyt begjært lenger. Men W12 og bandene holder en høy standard den dag idag også, om man gidder å nyte de for hva de er. Og ikke ta en setning fra en bok publisert i 1991 som gospel.
Historiene om bryggeriskifte, bytte av gjær og kommersalisering er historier om et øl og et bryggeri man elsker å snakke ned. Og ignorerer veien mang et øl og bryggeri har tatt før det treffer dagens øltørste ganer.
Dette er jo tross alt bare malt, humle, vann og gjær.
Banan, fiken, nybakt brød, fløtekaramell, marsipan, sviske, krydret gjær, rosin og en kjærlig alkoholisk klem som varmer i høstmørket.
Eller ikke.
Kanskje ikke verdens beste øl lenger. Ikke øverst på de fleste ønskelister. Ikke lenger en hvit hval.
Men for noen av oss, er den et deilig minne i en tid hvor gårsdagens øl allerede er utdatert. Da pilgrimsreisende ølentusiaster banket på en klosterdør i håp om at noen i det hele tatt svarte. I sterk motsetning til noen tastetrykk idag og ‘pakkeeslet’ er allerede på vei til posthuset på andre siden av kloden.
Som Marcel Proust sa “Den sanne oppdagelsesreise består ikke i å finne nye landskaper, men å se med nye øyne”.
Tradisjonen tro, så jekkes en Westvleteren 12 på dagen da min mor ga meg min egen frihet. Det har nesten blitt til en åndelig reise tilbake i tid. Hvert år. Jeg snakker om ølet, ikke min egen reise gjennom livet, da jeg har opplevd meg selv som tenåring en gang og det burde holde for en livstid.
I mitt ølreisende liv har jeg vært enormt heldig med folk jeg har møtt, spørsmålene jeg har stilt og hemmelighetene jeg har blitt vist. For ikke å snakke om alt det fantastiske ølet jeg har fått smakt. Øl eldre enn meg selv, øl så uferdig at det svei i halsen eller øl så ferskt at man brant seg på vørteren. Prototyper på øl som skulle komme, prototyper som aldri så en butikkhylle, men ble heller vasket vekk i en sur avfallsbekk av feilgjæret maltvann. Og prototyper på gode øl som fikk endret gjær, bryggeri og bryggmester. Jeg har fått smakt det meste.
Men uansett hvor fantastiske øl jeg enn har smakt, så er det ingen som tar meg tilbake på en ølreise som det Westvleteren 12 gjør. En ny reise med ny øyne. Og det er få, om noen, øl som drikkes med mer andakt enn den årlige Westy 12.
Så kan jeg drikke alt annet resten av året. Uten seremoni. Men opplevelsen en Westvleteren 12 gir meg, eller minnene jeg får -nye som gamle- kan ingen ta bort med å si det ikke er verdens beste øl. For om bare for en liten stund, på min bursdag hvert eneste år, er den det.
Farge: Uklar, gyllen med offwhite skum Aroma: Fine, lette toner av sydhavsfrukter, sitrus og ‘grønt’ humlepreg i avslutningen Smaker: Søtlig, kremete og gode smaker av mango, papaya, litchi, melon, aprikos, sitrus, stenfrukt, vanilje, samt noe urtete og barnål i bakkant. Fin og fyldig kropp med moderate toner fra det tropiske. Igjen har Sleeping Village ømhet i sin bruk av malt, gjær og humle.
