Helsedirektoratet har helt og holden rett angående bruken av uttrykket ultraprossessert mat og spesielt kritiske til Nova-klassifiseringsskalaen.
Det dukket opp rapporter nylig som sier at ultraprosessert mat er bare ille. Det er nesten så ille at man får kreft og dør bare man tar en pølse på 17.mai, om man skal tro mediene og kommentatorer her hjemme.
Debatten er langt fra balansert og det er utrolig hvor lite kunnskap folk har om maten vår og hvor ekstremt skadelig de nesten konspiratoriske artiklene og kommentarene blir delt over en lav sko.
Den siste uken har mediehusene og deres kommentatorer pøst ut artikler og meninger om tre forskningsrapporter rundt ultraprosessert mat som ble publisert i The Lancet nylig, og ikke minst har journalister og såkalt eksperter kritisert Helsemyndighetene her til lands for å være vage med bruken av uttrykket ultraprosessert mat eller stille seg helhjertet bak Nova-klassifiseringen.
Samtlige ser ut til å ha ignorert en annen rapport også samme uke ble publisert i The Lancet, som slår fast at det går veldig bra med folkehelsen verden over.
Vi lever i snitt 20 år lenger, enn man gjorde på 50-tallet.
Den siste rapporten konkluderer med at folk lever lenger, men også at flere unge dør, enn tidligere. Dette grunnet selvmord og rusmisbruk. Ultraprosessert mat er ikke synderen i denne rapporten om helsetilstanden til verdens beboere.
Rapporten genererer derimot ingen klikk og virker uinteressant å fremstille som en slags sannhet.
Mer ultraprosesert mat betyr dårligere folkehelse?
Andelen mellom 30 – 69 år som dør tidlig av ikke-smittsomme sykdommer har gått ned med 17 % i perioden 2015-2021. Reduksjon i dødsfall som følge av kreft og hjerte- og karsykdommer står for den største nedgangen, ifølge Folkehelseinstituttet.
«Den jevne nedgangen i dødelighet og sykelighet som vi har sett i perioden mellom 1990 og 2019, altså en stadig friskere befolkning totalt, ser imidlertid ikke ut til å fortsette. Dette skyldes i all hovedsak at vi blir flere eldre. Hvis vi ser bort fra en aldrende befolkning, er både dødelighet og sykelighet framskrevet å gå nedover, men ikke i like stor grad som i perioden fra 1990 til 2019» står det i Fremtidens utfordringer for folkehelsen fra FHI.
Det har altså vært nedgang i sykdom og dødelighet, befolkningen er friskere totalt og vi blir bare flere eldre.
Og allikvel er det en smørbrødliste av artikler om at mat som pølser og pizza, samt fruktyoghurt og butikkstekte grøvbrød, øker faren for noe som er beviselig redusert siden 1950, hvor vi lagde enormt mye mer hjemmelaget mat.
Med tanke på at husmødre lagde stort sett maten fra bunn av i det ganske hjem når folkehelsa var dårligere og dødligheten større, er det berettiget å stille spørsmål om at ytre faktorer har påvirkning når man leser disse artiklene.
Det bekrefter min teori; at trening, miljø, arvestoffet, rusmidler, mental og fysisk form og alle andre faktorer også har en påvirkning på folkehelsa.
Jeg sier ikke at en diett bestående av kun hurtigmat og enkle løsninger i matveien er sunt. Det er selvfølgelig skadelig. Ennå mer så om du er fysisk inaktiv eller har et ubalansert forhold til rusmidler, sukker, salt og miljøgifter, for å nevne noe.
Pølsemaker, pølsemaker
Men jeg stiller meg undrende til den bombastiske forestillingen om at ultraprosessert mat tar liv uansett inntak.
Jeg vil tro at pølsemakere og andre som lever av å lage, så derfor smake på og spise disse ‘livstruende’ matvarene på daglig basis, vil ha en maks levealder på 37 år, slik farenivået fremstilles i media. Og at alle over den alderen, er sykdomsherjet og egentlig mer farseprodukt, enn menneske.
Men det stemmer jo ikke.
Siden disse rapportene stammer fra endel forskjellige land, må jeg spørre om journalister og matskribenter faktisk er klar over hvor ren maten i Norge er, i forhold til land som har på langt nær så strenge krav til matproduksjon som vi har?
Bare dyrefôr, medisiner og behandlingen av slaktedyr skiller seg enormt fra Norge til andre land. At sprøytemidler kan være en årsak.
Ikke minst å snakke om salt, sukker, fett, tilsetningsstoffer og ikke minst størrelsen på matinntaket i mange av disse landene som var med på denne rapporten.
For når man skriker om bruken av et uttrykk som er meget vag, vil de aller fleste detter av lasset når Idun ketchup med masse tilsatt sukker, salt og ekstrakter er ren mat, mens Idun ketchup uten sukker er livsfarlig for folkehelsen.
Derfor mener jeg det blir for enkelt å kreve at helsemyndighetene slår fast at nordmenn vil dø om de spiser pølsemiddag en gang i uka.
Jada, jeg er fullt klar over at jeg setter det på spissen, men har du sett noen innrømme at det de mener er satt på spissen? At det finnes noen balansert fremstilling av disse tre rapportene om ultraprosessert mat?
Ikke jeg heller.
Litt mer edruelig dekning
Det er ikke mye snakk om et balansert kosthold i de siste dagers mediekjør om ultraprosessert mat. At et menneske som trener tre dager i uka og bare drikker vann, men spiser panert fisk, fruktyoghurt og grovbrød fra butikken, kan være bedre og mindre skadelig, enn den stillesittende personen som tyller i seg en trippel-bypass-cheeseburger og fritert pizza skylt ned med 1,5 liter brus og toppet med en bøtte iskrem til dessert. Samt sjokolade, potetgull og smågodt til hjerteflimmeret etterpå.
De viktigste ordene som ignoreres i disse rapportene, er kan ha, kanskje, trolig, ser ut til, antagelig eller lignende.
Disse er gjort om til definitivt, uomtvistelig, helt sikkert, garantert, ubetinget og absolutt.
Når det står «bidrar til», så er kommentaren at «det er krystallklart».
I en tid hvor man ber om edruelig inntak av informasjon som virker ekstrem, vet mediehusene at klikk betyr inntekter og da er ikke alltid nyanser, det store bildet og kritiske stemmer like viktig.
Jeg savner et bredere og mer edruelig syn fra media, slik jeg mener helsemyndighetene faktisk fremstår i denne heksejakten, spesielt rundt Nova-klassifiseringen og bruken av uttrykket ultraprosessert mat.
Vi skal ikke være livredde for å spise. Det er viktig med balanse. Både i matveien og i journalistikken.