Måned: november 2024

To øl fra Brouwerij Emelisse

Brouwerij Emelisse er endelig tilbake i Norge!

På slutten av 1990-tallet ønsket initiativtakere å promotere Noord-Beveland i Zeeland ved å brygge håndverksøl med lokal byggmalt. I september 1998 ble Stichting Emelisse grunnlagt, og de første klosterølene ble brygget. Etterspørselen overgikk raskt tilbudet, noe som førte til byggingen av et bryggeri i Kamperland, som åpnet 29. oktober 2005 med en kapasitet på 1 000 liter. Suksessen medførte delvis outsourcing av produksjonen til Belgia, mens Emelisse oppnådde både nasjonal og internasjonal anerkjennelse.

Mot slutten av 2016 ble bryggeaktivitetene flyttet til Brouwerij Slot Oostende i Goes, med mål om å brygge to merker—Slot Oostende for det lokale markedet og Emelisse for bredere distribusjon. Bryggeriet, plassert i et historisk nasjonalmonument i sentrum, startet produksjonen tidlig i 2017. Jens van Stee var bryggmester frem til mai 2022, da Sven Wade Lehy tok over. Med moderne utstyr har bryggeriet en kapasitet på opptil 4 000 liter per brygg og opprettholder et gjennomsnitt på 30 000 liter øl i tankene.

Nå får du altså Emelisse-ølene i Norge igjen, med bla en cognacfatlagret Irish red ale, kledd i norske farger!

 

Brouwerij Emelisse
Blond IPA
Bland IPA 5,8% 0,33l kr 68,60 (tilleggsutvalget)

Farge: Klar, dyp ravfarget med lyst, gulbrunt skum
Aroma: Lyst malt, brent karamell, høy, sitrus, pærer, stenfrukt og tørket gule frukter
Smaker: Realtivt myk i forhold til aromaen. Igjen er det maltet som stikker seg frem sammen med den lettbrente karamellen. Noe sitrus bak som gir litt syrlig kick før bitterheten kommer snikene med pomelo og hint mot skogsbunn.

Lasse L 7/10 Untappd 3,36

 

 

Brouwerij Emelisse
Irish Red Ale Cognac BA
Irish Red Ale Cognac BA 10% 0,33l kr 99,90

Farge: Lett uklar, kastanjefarget med lyst beige skum
Aroma: Sødmefull pg fruktig av lett røstet malt, skogsbær, høy, vanilje skumputer og noe cognac liggende som et slør under
Smaker: Fin sødme, myk bitterhet og morsom touch med cognac. Mindre fruktig i smaken, men det er mer stenfrukt og tørket frukt der nå. Fortsatt hint av vanilje som sveiper over cognactonene.

Lasse L 8,5/10 Untappd 3,99

Hva skjer i øl-Oslo? Uke 47 & 48

 

 

Mandag 18. november
Crow bar inviterer til juleølslipp med Santa Crows Christmas release. Lansering av både 2024 utgaven og den lagrede 2023-årgangen.

 

Music Quiz Brewgata idag med gutta fra The Magical Mystery Quiz!!!!

 

Oslo Mikrobryggeri har også Musikk-quiz på mandager! Husk å booke bord på omb.no

 

Tirsdag 19. november

The BD57 Quiz er som de mest obeservante sikkert har skjønt, en ukentlig quiz på BD57

 

Onsdag 20. november
Henry & Sally’s feirer 6-års dag med Fidens Brewing co

 

BD57 har Wings Wednesday hver onsdag med ‘all you can eat’ Buffalo wings og et godt utvalg øl. Bordbestilling!

Oslo Beer Mile gir deg vinger! Vel, inviterer deg til å være med OBM-gjengen på BD57 for OBM does Wings Wednesday

 

Pop-culture quiz med Mike fra Magical Mystery QuizRingnes Brygghus.

 

Torsdag 21. november

Ølakademiet inviterer til Mjødsmaking i sine lokaler på Løkka

 

Fredag 22. november

Bursdagsfeiringen fortsetter på Henry & Sally’s med Omnipollo TTO

 

Lørdag 23. november

Røør klinker til med Outer Range Brewing showcase denne helgen

 

Søndag 24. november

 

Mandag 25. november

Music Quiz Brewgata idag med Mike fra The Magical Mystery Quiz

 

Oslo Mikrobryggeri har også Musikk-quiz på mandager! Husk å booke bord på omb.no

 

Tirsdag 26. november

The BD57 Quiz er som de mest obeservante sikkert har skjønt, en ukentlig quiz på BD57

 

 

Onsdag 27. november

Anarchy Brewing showcase blir dagens høydepunkt på Røør

 

BD57 har Wings Wednesday hver onsdag med ‘all you can eat’ Buffalo wings og et godt utvalg øl. Bordbestilling!

 

Pop-culture quiz med Mike fra Magical Mystery QuizRingnes Brygghus

 

Torsdag 28. november

Ringnes Brygghus og Lars Marius Garshol inviterer til ølfordraget Øl i faraos Egypt

 

Fredag 29. november

 

Lørdag 30. november

 

Søndag 1. desember

BD57 ønsker to- og firbente velkommen til Dog Pawty: Julefest feat. Santa Claus

Sleeping Village – Hazen Vale, Sorrows og Resting Rivers

Bak Sleeping Village Brewing står Ingebjørg Nybø og Stephen Andrews, som begge er kjente fjes og navn i den norske håndverksølbransjen.

Ingebjørg var utvekslingsstudent i Statene da hun leste at hennes far, onkel og tante hadde investert i et lokalt bryggeri hjemme i Grimstad. Det skal vel ikke mye til å gjette at det er bryggeriet som er kjent som ‘det kompromissløse bryggeri’, nemlig Nøgne Ø.

Når hun vendte tilbake til hjemlandet tok det ikke lang tid før hun hjalp til med både flasking og etikettering. Siden ballet det bare på seg og Ingebjørg ble fast ansatt og gikk gradene på Gamle Rygene Kraftstasjon.

Stephen Andrews begynte med hjemmebrygging i Conneticut og etter å ha mestret det så godt at han ønsket å bli profesjonell, sa han opp jobben og begynte å studere ved Siebel Institute i Chicago og så Munchen.
Med få håndverksbryggerier i Conneticut på den tiden, følte han seg heldig som fikk positivt svar fra Thomas Hooker Brewing Company etter han fikk sitt ‘fagbrev’ i Canada.

Veien videre gikk til New York og Brooklyn Brewery, hvor han nesten endte opp i Stockholm hos Brooklyn sitt søsterbryggeri; Nya Carnegiet. Vi nordmenn skal være evig takknemlig for at han ikke ble ‘svensk’ av seg…

Det åpnet seg en mulighet for å flytte til Europa uansett, da Nøgne Ø søkte etter en som skulle ta over fatlagringsprosjektet deres.
Nå hadde tilfeldighetene ført Stephen og Ingebjørg sammen, men deres felles skjebne skulle fortsatt ligge i håndverksøl, da de sammen startet Sleeping Village i 2017.

Begge ville vekk når Hansa kjøpte seg opp i Nøgne Ø, så mens Ingebjørg dro til Oslo, var det Fox Farm Brewing hjemme i Conneticut som fikk gleden av Stephens bryggekunnskaper.

Men så var skjebnen igjen ute med sine vidstrakte vinger som bærte Herr Andrews tilbake til Norge og denne gangen Drammen. Haandbryggeriet har vært Stephens arbeidsplass de siste årene, hvor de også brygger ølet til Sleeping Village.
Og selv om de bruker bryggverket til Haand i Skur 4 ved Strømsøløpet, er det Stephen som lager alt ølet til Sleeping Village selv fra bunnen av.

Sleeping Village har hovedfokus på humledrevne øl, men har også laget noen nydelige stouts, barley wines, saisons og pilsnere.

 

Sleeping Village
Hazen Vale
Citra India Pale Ale 6% 0,44l kr 85,00

Farge: Disig, gyllen med offwhite skum
Aroma: Fruktig aroma av sydhavsfrukter, sitrus og hint av barnåler
Smaker: Fine og fruktige smaker av sitrus, papaya, fersken og barnåler med hint av melon, samt mango over en lys maltbase. Igjen et god øl fra de søvnige landsbyfolka.

Lasse L 8,5/10 Untappd 3,77

 

 

 

Sleeping Village
Sorrows
Late Harvest Nelson Sauvin IPA 6% 0,44l kr 90,00

Farge: Tåkete, stråfarget med hvitt skum.
Aroma: Friske toner av grapefrukt, melon, barnåler, hvite druer over en lys maltbase.
Smaker: Det er det friske sitrustoner av grapefrukt og pomelo, barnåler, litchi, hvite druer og melon.
Ingenting prangende, men joviale og velbalanserte toner som har flere intrikate lag.

Lasse L 9/10 Untappd 3,81

 

 

Sleeping Village
Resting Rivers
Mixed Culture Wheat Saison 5,5% 0,75l kr 215,00

Farge: Lett disig, stråfarget med hvitt skum.
Aroma: Lett syrlig og tørr med hint av funk. Lyst malt, sitrus, høy, stenfrukt, grønne druer og fint floralt spill
Smaker: Fruktig med stenfrukt, druer, melon og hvit fersken. I tillegg er det lett syrlighet fra sitrus, samt noe høy og gress.
Fin fylde, frisk, fruktig, lett syrlig og florlett funk liggende under.
Komplekst øl som bringer smil om munnen. Fatlagret i 24 måneder på ståltanker.

 

Lasse L 9,5/10 Untappd 3,67

Hva er egentlig juleøl?

La oss ta det med en gang; er det bare å skrive juleøl på en etikett, så er det juleøl? Ja, faktisk så lett er det. Slik ble det gjort når de kommersielle juleølene kom og slik har det vært siden. Du trenger ikke å like det, men det er nå slik at det ikke finnes èn definisjon, èn stil, eller ett juleøl.
Bare se på industribryggeriene; de lager ikke bare en type eller ett juleøl. Butikkstyrke, polstyrke, ekstra (vel)lagret osv.

Vi har hatt for vane her på berget at juleølet er en bokk-aktig drikk, mens juleøl i andre land kan være lyse ølstiler, eller atter igjen mørkere og mer malttunge ølstiler enn vi selv har. Kan være, ingen definitiv definisjon av ‘juleøl’.

I 1993 ble sterkølet overført til Vinmonopolet i stedet for å være til salg i dagligvarebutikken, så salgstall og ikke minst antall juleøl har blitt lettere å holde styr på.
I 2009 var det 40 ulike juleøl til salgs i dagligvarehandelen fra norske bryggerier, hvor 14 av 20 sterkøl på polet var fra norske bryggerier. Allerede da var ikke alle bokk-øl. I 2012 kunne forbrukerne velge mellom hele 90 ulike juleøl, der 70 av disse var norskbrygget.
I år er det over 350 øl med jule-etiketter bare på polet.
Så ting forandrer seg og det fort. Utenom tankegangen til noen som kanskje kaller seg purister.

Tidens tann

Nå har det vært brygget øl til jul i minst 1500 år i dette landet. Det gjør at alt av kort, nek, nisse, gave, bukk, tre og andre ting som man kan sette ‘jul’ foran, er en nyere tilføring til julefeiringen enn juleøl.

Den kommersielle bryggingen av juleøl startet rett før 1900-tallet og svingt i popularitet før og etter verdenskrigene, men fikk skikkelig fotfeste på midten av 50-årene. Som er rundt samme tiden hvor bokk og bayer-stilene avtok i popularitet, mens pilsen virkelig tok over som det mestselgende ølet til «daglig bruk». Så hadde virkelig juleølet vært så verdsatt om vi fortsatt drakk mest bokk og bayer – slik vi gjorde før andre verdenskrig- og om vi ikke hadde blitt en pilsnernasjon? Tvilsomt.

Juleølet idag er stort sett ikke brygget på malt tilsvarende bonden og konen sin vekt, som engang var slik juleøl skulle brygges, visst nok. Både skrevne og uskrevne regler sa at man skulle brygge juleøl tidligst 14 og senest 8 dager før jul. Det er det heller ingen som gjør lenger.

Definisjonene på juleøl var «ingen vet egentlig hva det er». Om bonden og kona var blyfeite med et lite meskekar, ville det gitt et helt annet resultat enn om nabobonden og hans kone var syltynne. Legg til at man ofte tilsatte ting fra gården, røkte maltet eller brukte einerlog og familens gjær, så sier det seg selv at juleøl var forskjellig fra gård til gård. Og om ølet skulle være «sterkt og godt», er da 4,5% i nærheten av hva sterkt og godt var om man skulle gjære ut vørteren fra en kvart tonn malt fra en liten kjele?


Passer til maten

La oss se det fra en annen side, kan du kalle det julemat bare fordi det står jul på etiketten?
Selv om det ikke er svin? Her til lands så spiser vi torsk, ribbe, pinnekjøtt, medister, lutefisk, kalkun, svinestek, nøttestek, rakfisk, smalahove osv osv.

Så siden variasjonene er så store på maten, kan man vel ikke si med særlig overbevisning at juleøl må være et bokkøl? Eller at folk påstår at tradisjonene våre kun går tilbake til slutten av 1990-tallet, når den «ultimate» juleølet kom i form av Ringnes sin Julebokk? Selv om julebokken ikke hadde vært juleøl på de ca 150 årene man allerede hadde laget juleøl kommersielt i det furet og værbitte landet.

Purister kan fortsette å mene at juleøl er en bokk, men livet går videre, bryggere pusher grenser slik de alltid har gjort og smaken er forskjellig, slik at noen liker lyst, andre mørkt, noen liker søtt og atter andre surt eller salt. Om så ølet skal være seg til maten, desserten, Donald Duck og vennene hans eller til Tre nøtter til Askepott. Eller riktigere sagt: maten, desserten, From all of us to all of you eller til Tři oříšky pro Popelku, som er det originale og det skal man ikke endre på….

For dette kokes lett ned til smak og behag. Og om åpenhet for nye ting. Det var en sidrumpa gubbe som mente IPA smakte hestepiss for noen år siden og jeg er nok sikker på at de med slik tankegang også tenker at alt annet enn det lokale (men allikevel ikke lenger lokale) industribryggeriet sin juleetikett-øl er det eneste riktige juleølet.

For egen del skal jeg drikke IPA, berliner weisse, bokk og stout i jula. Jeg skal nyte quadruppel, pils, mjød, saison og gose. Og det skal være vanlig, dobbel, imperial og ekstra.
Så skal jeg ikke bry andre med hva jeg syns om 4,5% mørk lager, å gå rundt en einebærbusk, slakting av geitebukk eller å tro at hverken Odin, Tor, Krist eller Jomfru Maria noensinne brydde seg om hva noen skålet med eller i.
Jeg er glad for at norske bryggere utvider norsk jule- og ølkultur. Så får vi bare håpe alle ølentusiaster følger etter når julen ringes inn.

God juleøl!

 

Ølportalens juleøltest 2024 

 

 

Split the G – Urban drikkelek eller genialt reklamestunt?


Norske medier går mann av huse for å skrive om en drikkelek som er blitt populær.

I sosiale medier er dette med å splitte g’en blitt noe som trender.
Man skal ta en så stor slurk at den sorte og hvite linja mellom stout og skum, deler G’en akkurat der den vannrette streken går i Guinness-trykket på glasset.
Det strides om opphavet til konseptet og ‘alle’ har sin versjon, virker det som.

 

Guinness-konsernet selv har lagt seg lite opp i dette. Vel vitende at om de går inn for å være unge, trendy og kule, vil de høres ut som ungdomsskolelærere som rapper en sang om farene ved røyking og gjøre ‘Split the G’ uhipt før foreldrene til dagens G-splittere vil gjøre i et desperat forsøk på å få oppmerksomhet på jobbens julebord.

 

Allerede i 2018 ble begrepet «Split the G» registrert på Urban Dictonary, ifølge VinePair. Så den “nye trenden”har iallefall vært en kjent drikkelek i minst seks år.


Guinness vil heller ikke blande seg i trender som Gonster eller Billie Irish (Guinness og Monster/energidrikk), Irish Car Bomb (chugger en Guinness man har hatt en shot hver av whiskey og Bailey’s i), Black Velvet (Guinness og champagne), Black & Tan (Guinness og pale ale), Black & White (Guinness med en belgisk Wit), alle andre versjoner av Half and Half hvor man blander to typer drikke sammen (og slenger på Boilermaker om man har en shot sprit oppi feks), eller en skvett med portvin, solbærsaft e.l. i for å drikke det sorte gullet. 

De virker mer enn nok tilfreds med at du drikker Guinness iallefall.

 

Photo by Richard Bell on Unsplash

Om dette er tilsiktet ‘dark-marketing’ eller bare en tilfeldighet, det vet nok bare de som har fasilitert dette, men med Guinness sine 265 år hvor de ikke bare har bygget merket, men ølstilen, tappemetode, innovative oppfinnelser for bokser som widget (nitrogenampull) og Nitrosurge, 9000 års leiekontrakt, fenomenet «Cold» Guinness (ølslangen går gjennom kjølevannet to ganger istedet for en) osv osv, er det få, om noen ølmerker som har hatt en mer suksessfull markedsføring på verdensbasis, enn nettopp Guinness.
Med tanke på at pilsner, kanskje den rake motsetningen til en stout, er det folk flest drikker mest av, er det ingenting annet enn beundringsverdig.

 

Å få innført en regel om at det tar 92 sekunder å helle før pausen, så 119,53 sekunder totalt, er bare genialt.
180 år etter bryggeriet ble stiftet, på 1930-tallet, var det såpass livlig øl i de gamle cask-fatene, at bartenderne måtte fylle glassene delvis, sånn typ 2/3 fulle, så toppe de opp for at det ikke skulle skumme over og godt øl gikk til spille.
Selv om dette problemet ble fikset – iallefall for Guinness sin del med introduksjonen av nitrogen under to tiår senere- har den to-delte tappemetoden blitt gospel for bartendere og drankere verden rundt.
Det er nesten religiøs tro at dette vil utgjøre en forskjell, kanskje pga den magiske fallende skum-effekten man får, ikke bare en, men to ganger!

 

Slik er det også med «den irske metoden», som også er en av historiene som blir fortalt er opphavet til Split til G; man skal aldri drikke en Guinness med mer enn fire slurker.
Hvem har ikke hørt at Guinness smaker alltid bedre jo nærmere St. James’ Gate bryggeriet du er. Legg merke til at den ikke blir mindre god, smaker verre eller forringes når den forlater Dublin og drar ut på sin reise verden over, men at den heller blir bedre jo nærmere du er.
Det er bare å reise glasset i hyllest til den geniale markedsføringen.

 

Photo by Christopher Zapf on Unsplash

Men hvorfor har det blitt slik at Guinness har økt salget med 35% i dagligvaren og 48% i utelivet her hjemme?
Mediehusene kommer med påstander om at det er fordi LITE-øl er så trendy, Guinness er lavkalori og har lavere alkohol enn pils, at det var folk i utelivsbransjen som drakk Guinness når de var ferdig på jobb osv osv. Men seriøst, kjære journalister. Hva med å snakke med trendsetterne og følgerne deres?
Influensere på TikTok og YouTube får millioner med klikk for å splitte G-en eller bælme den irske stouten med energidrikke, og ingen av de nevner LITE-øl, norske kokker og servitører, ei heller kaloribesparelser eller No-Lo. Med tanke på at det er samme demografien som dytter i seg mest brus, energidrikk, shots, RTD og alt annet sukkerholdig drikke, er det lite hold i argumentet.

 

Om vi legger konspirasjonsteoriene om dark marketing fra Guinness til side, så da er det vel bare to ting igjen: det er kult fordi det trender og «alle de kule drikker det», eller så kan det faktisk bare være så enkelt som at folk syns det er godt.

Og om det er veien for at de yngre (og kule) skal få sansen for bedre kvalitet på drikkekulturen sin, så river jeg gjerne i en runde.

Og mens de filmer seg selv i tidens trender, skal jeg trekke meg vekk til et eget bord med min egen Guinness. Den har jeg toppet med et lite glass med portvin, som min bestefar pleide å gjøre. Og der skal jeg sitte og se ut av vinduet mens jeg tenker tilbake til egen ungkarstid, og på at trenden med Galliano hot shot, forble nettopp en forbipasserende trend.

 

 


Photocredits:
Photo by Christopher Zapf on Unsplash
Photo by Richard Bell on Unsplash
Cover photo by K. Mitch Hodge on Unsplash