Den blide italieneren tar med seg et favn med øl til Oslo, Aker Brygge og Stranden 30 førstkommende torsdag.
Ikke bare blir det 6 øl fra bryggeriet i Piemonte, men det vil bli fingermat som kjøkkensjefen på Stranden 30 selv har satt til ølene som skal bli servert. Alvise har besøkt Norge flere ganger og etterlater seg alltid gode minner med sin fortellerevne og smittende vesen.
450 kroner for 6 glass øl med fingermat, drøye en og en halv time med Alvise og historien bak, om og rundt hele Birra Baladin-universet er en meget god pris, om du spør meg.
De ligger så absolutt ikke på latsiden nedpå Jæren. Et favn av øl er sluppet nylig og jeg har fått fingra i tre IPAer, to polstyrke og en i butikkstyrke. Også mangfoldet er her, hvor Utgard er en grapefrukt IPA på 4,7%, Brage er en vestkyst IPA på 7% og Jotun er på 8% og tilhører stilen New England IPA.
Farge: Disig, stråfarget med hvitt skum Aroma: Fruktig mot tropisk og sitrus med lette toner av søtlig grapefrukt i bakkant. Smaker: Mye går igjen i smaken. Man forventer kanskje mer fremtredende grapefrukt, men istedet for å være yppig og mot det mer bitre, kommer den som en fin avslutning på gode smaker av tropisk frukt og sitrus.
Farge: Uklar, dyp gyllen med offwhite skum Aroma: Ikke veldig fremtredende aroma. Noe plommer, ananas, varm sitrus, hint av kokos over en lys og lett søtlig maltbase. Smaker: Smaken har mer punch i seg, selv om det er en snillere versjon av en klassisk vestkyst IPA med sin humlebitterhet. Det er noe bitterhet her, men den er mer fruktig og rund med plommer, ananas og litchi som dominerer med den søte karamell og kjekspregede maltbasen, enn skarpe toner mot grapefrukt, sitrusskall og granbar, som er mer kjennetegnende på pale alen fra den amerikanske vestkysten. Sabro og El Dorado-humler gir vel ikke øyeblikkelige assosiasjoner til de bitterpregede vestkyst IPAene..
Tankene går til en fruktig britisk IPA, som ikke har den skarpe bitterheten som en WCIPA, men desto mer sødme fra maltbasen, men med humler som gir mer sødmefulle smaker, enn albeidoskall og granbar.
Må være lov å si det feiles litt på stil, men ølet er fruktig og godt.
Farge: Disig, strågul med hvitt skum Aroma: Lette toner mot sitrus og tropisk frukt Smaker: Fin fruktighet og lette grønne toner. Hvit fersken, litchi, hint av mango og papaya, samt søtlig lime og sitron. Lett kremete, men noe tynn munnfølelse. Tropiske toner dominerer og er farlig lettdrikkende. Ikke for søt, ikke for kremete, men ganske frisk og fin. Vanskelig å kalle den øl på 8% for en tørskeslukker, men den glir uanstrengt ned. Ingen kioskvelter i stilen, men et god og fruktig øl.
Det hele startet på videregående, der Pål, Bjarke og Jorg fant tonen gjennom felles nerdete interesser; helger med Dungeons & Dragons og King Crimson. Noe som «selvsagt gjorde oss til skolens kuleste gjeng», visstnok…
Uansett, under studiene på Dragvoll i Trondheim vokste interessen for godt øl i takt med studentlivet. Mens de fleste andre studenter fortsatt drakk lyse industripils, dro oppmerksomheten til trioen mot mørkere, mer humlete og mer særegne øltyper, inspirert av bryggerier som Nøgne Ø og Håndbryggeriet. Grunnlaget ble lagt med lange kvelder på Trondheim Mikrobryggeri og på puben Den Gode Nabo.
Sent i 2008 brygget de sitt første øl, en Double IPA, som gikk helt til topps i en lokal hjemmebryggerkonkurranse. Da var det gjort! De fordypet seg i bryggefaget, oppgraderte utstyret og brygget ukentlig i et eget lokale på Møllenberg fra 2011.
I 2013 stilte de i NM i hjemmebrygging med åtte øl. Seks av dem tok gull eller sølv, og dobbelbocken Jesus, senere et bekjentskap som kommer hver jul, vant hele konkurransen. Å få brygge ølet kommersielt hos Nøgne Ø, og å se ølet i butikkhyllene, gjorde det klart at gjengen ville satse kommersielt. Men først valgte de å skaffe mer erfaring, gjennom arbeid hos Kinn Bryggeri, Vinmonopolet og Austmann Bryggeri, samt ved å oppleve håndverksølkulturen i USA. Det er vel ikke feil å si at Monkey Brew-gjengen nå, endelig, er skolens kuleste gjeng.
Monkey Brew Coltrane West Coast IPA 6% 0,44l kr 92,00
Farge: Klar, gyllen med offwhite skum Aroma: Lyst malt med karamell, brød og høy, bitter sitrus mot appelsinmarmelade, grapefrukt og med lette furunåltoner. Smaker: God og ren bitterhet fra furunål, grapefrukt og appelsinskall over den lyse maltbasen som gir lys karamell og brødtoner. God fylde fra maltbasen og godt bittert preg fra humle som står godt for en klassisk West Coast IPA.
Duvel-Moortgat ble grunnlagt i 1871 av Jan-Leonard Moortgat i Steenhuffel, Belgia. Bryggeriet vokste jevnt og trutt, og tidlig på 1900-tallet tok sønnene til Jan-Leonard, Albert og Victor, over. Albert hadde fokus på brygging og Victor på distribusjon.
Etter første verdenskrig, inspirert av engelsk øl, utviklet Albert et sterkt, lyst spesialøl ved å bruke en unik skotsk gjærstamme som fortsatt brukes i dag. Ølet ble først brygget i 1923 under navnet Victory Ale. Ifølge bryggeriets historiker var det en lokal skomaker ved navn Van De Wouwer som utbrøt at ølet var «nen echten Duvel», eller «en ekte djevel». Og slik fikk ølet navnet Duvel.
Over de neste generasjonene fortsatte familien å investere i kvalitet og innovasjon, noe som gjør Duvel til en globalt anerkjent belgisk klassiker som nytes i mer enn 60 land. Duvel Moorgat har også investert i og kjøpt opp flere andre bryggerier, både kjente og ikke fullt så kjente siden tidlig 2000-tall.
Duvel Imperial Blond Dette ølet er en del av Duvel Moortgats Brewmasters’ Selection, der bryggerne utforsker og videreutvikler ølhåndverket. Duvel Imperial Blond er resultatet av en nøye prosess med smaking, foredling og kreativ improvisasjon, basert på førsteklasses ingredienser. Med respekt for tradisjon og blikk for innovasjon fremstår dette som en edlere og kraftigere tolkning av den originale Duvel. Kanskje det som startet som ‘limited edition’, kan bli fast i deres portefølje.
Farge: Lett disig, gyllen med hvitt skum Aroma: Lyst malt med hint mot hveteøl, pepper, høy, florale toner fra de belgiske gjæresterne og en touch av varm sitrus og gress. Smaker:Sødmefull maltbase med lys sirup og kjeks, lett bitterhet fra pomelo og sitronskall, noe tørrhet fra gress og høy, samt noe florale toner mot urter og pepper. Humlen gir et fine bittert spill opp mot den fruktige og florale belgiske gjæren, samt den sødmefulle lyse maltbasen. Det er mer kropp og volum i denne imperial-versjonen enn originalen, som er mer drevet frem av bitterhumler som tsjekkisk Saaz og Styrian Goldings fra Slovenia.
Bak Sleeping Village Brewing står Ingebjørg Nybø og Stephen Andrews, som begge er kjente fjes og navn i den norske håndverksølbransjen.
Ingebjørg var utvekslingsstudent i Statene da hun leste at hennes far, onkel og tante hadde investert i et lokalt bryggeri hjemme i Grimstad. Det skal vel ikke mye til å gjette at det er bryggeriet som er kjent som ‘det kompromissløse bryggeri’, nemlig Nøgne Ø.
Når hun vendte tilbake til hjemlandet tok det ikke lang tid før hun hjalp til med både flasking og etikettering. Siden ballet det bare på seg og Ingebjørg ble fast ansatt og gikk gradene på Gamle Rygene Kraftstasjon.
Stephen Andrews begynte med hjemmebrygging i Conneticut og etter å ha mestret det så godt at han ønsket å bli profesjonell, sa han opp jobben og begynte å studere ved Siebel Institute i Chicago og så Munchen. Med få håndverksbryggerier i Conneticut på den tiden, følte han seg heldig som fikk positivt svar fra Thomas Hooker Brewing Company etter han fikk sitt ‘fagbrev’ i Canada.
Veien videre gikk til New York og Brooklyn Brewery, hvor han nesten endte opp i Stockholm hos Brooklyn sitt søsterbryggeri; Nya Carnegiet. Vi nordmenn skal være evig takknemlig for at han ikke ble ‘svensk’ av seg…
Det åpnet seg en mulighet for å flytte til Europa uansett, da Nøgne Ø søkte etter en som skulle ta over fatlagringsprosjektet deres. Nå hadde tilfeldighetene ført Stephen og Ingebjørg sammen, men deres felles skjebne skulle fortsatt ligge i håndverksøl, da de sammen startet Sleeping Village i 2017.
Begge ville vekk når Hansa kjøpte seg opp i Nøgne Ø, så mens Ingebjørg dro til Oslo, var det Fox Farm Brewing hjemme i Conneticut som fikk gleden av Stephens bryggekunnskaper.
Men så var skjebnen igjen ute med sine vidstrakte vinger som bærte Herr Andrews tilbake til Norge og denne gangen Drammen. Haandbryggeriet har vært Stephens arbeidsplass de siste årene, hvor de også brygger ølet til Sleeping Village. Og selv om de bruker bryggverket til Haand i Skur 4 ved Strømsøløpet, er det Stephen som lager alt ølet til Sleeping Village selv fra bunnen av.
Sleeping Village har hovedfokus på humledrevne øl, men har også laget noen nydelige stouts, barley wines, saisons og pilsnere.
Farge: Disig, gyllen med offwhite skum Aroma: Granskudd, sitrus, stenfrukt, papaya og lette florale toner Smaker: Her er det flere lag fra den sødmefulle og fruktige starten med lette, tropiske toner til den sitrusdrevne avslutningen. Mellom der er det et spill av bitterhet mellom granskudd, grønn te og grapefrukt. En kompleks hybrid av øst- og vestkyst IPA.
Haandbryggeriet After Work West Coast IPA 6,2% 0,44l kr 82,90
Farge: Disig, gyllen med hvitt skum
Aroma: Sval bitterhet og stenfruktig sødme over den lyse maltbasen. Smaker: God balanse mellom det bitre fra humlene og det søtlige fra den lyse maltet. West Coast IPAer er på vei tilbake og Haand gjør lite galt med After Work Som en som har WCDIPA som en av favorittstilene, er det gledelig at det blir mer av denne typen. Og enda mer glad når de pushes opp i 8-9%.
After Work er et samarbeid med Brygg i Oslo og har et veldig fint spill mellom lys karamell, stenfrukt og lettristet brødskive, samt det bitre som lener seg mot granskudd, appelsinmarmelade og hint av pomelo.
På slutten av 1800-tallet tvang fransk antiklerikalisme Catsberg-abbediet til å flytte til Watou i Vest-Flandern. Der grunnla de Refuge Notre Dame de St. Bernard og produserte ost for å finansiere klosterets virksomhet. I 1934 ble den belgiske avdelingen lagt ned, de monastiske aktivitetene flyttet tilbake til Frankrike, og Evarist Deconinck overtok ostefabrikken.
I 1945 sluttet St. Sixtus-klosteret å selge ølet sitt og ga ostefabrikken lisens til å brygge det, noe som førte til etableringen av Brewery St. Bernard. Westvleteren-bryggeren Mathieu Szafranski ble partner og tok med seg oppskrifter, fagkunnskap og St. Sixtus-gjær. Trappistølene ble brygget på lisens frem til 1992, da Trappistklostrene bestemte at Trappistøl kun kunne brygges i klostre. Siden da har ølet fra Watou blitt solgt under navnet St. Bernardus.
St. Bernardus-ølene regnes som svært like St. Sixtus-ølene når det gjelder oppskrift og stil.
Farge: Disig, stråfarget med hvitt skum Aroma: Lette, fine toner av lyst malt, sitronmelisse, strå og florale noter mot te. Smaker: Det er litt mer floralt gjær som sniker seg frem her, med sitrus, høy, stenfrukt, hint av banan og plommer. Velbalansert og meget god wit
Lervig har kommet med fire nye, mørke øl den siste tiden. Tre imperial pastry stouter, samt en Rackhouse fatlagret imperial pastry stout. Og jeg har gjort jobben med å smake de alle sammen for deg, rett før jul.
Farge: Klar, sort med mørk beige skum Aroma: Syrlig, men søt aroma av melkepulver, kokos, sjokolade, kaffe og vanilje. Smaker: Her er sødmen fremtredende, men ikke klissete søtt som noen pastry stouts kan være. Fin balanse i sødmen. Her er det mørk sjokolade, kaffem, kokos, vanilje og kjeks.
Farge: Klar, sort med mørk beige skum Aroma: Varme toner fra peanøttsmør, fløtekaramell, kjeks, sjokolade og vanilje Smaker: God smak av sjokolade og peanøttsmør, med vanilje, kjeks, kaffe og fløtekarameller kommende etter. Den mørke sjokoladen gir litt bitterhet i svelgen, men meget godt sjokolade og peanøttsmør preg
Farge: Klar, sort med mørk beige skum Aroma: Søte smørkjeks, nøtter, vanilje, nougat og dessertkaffe Smaker: Moderat sødme hvor det er smørkjeks og pekannøtter som er mest fremtredende, med karamell, vanilje og nougat liggende under. Velbalansert og ikke ekkelt søtlig
Farge: Klar, svart med rødlig skjær og flyktig beige skum Aroma: Det er masse mørk sjokolade, kakao, bringebærgele, kokos, melasse og nougat. Smaker: Her får du en boozy, flytende Troika og Bounty-combo som har ekstra lag med mørk sjokolade. Velbalansert og god sødme. Komer noe romtoner etterhvert her også. Dette er flytende dessert, konfekt og julekos alt i ett!
St. Austell Brewery Company Limited ble etablert i 1851 av Walter Hicks, som tok det modige steget å pantsette gården sin for 1 500 pund for å starte virksomheten i St Austell.
Dette var en betydelig risiko på den tiden, men den skulle vise seg å lønne seg. Mer enn 150 år senere er selskapet Hicks grunnla fortsatt en viktig aktør i bryggeribransjen.
Virksomheten vokste raskt, og det opprinnelige området ble snart for lite. I 1893 ble det funnet et nytt område, og det er fortsatt her St Austell Brewery holder til den dag i dag. Siden den gang har bryggeriet gjennomgått endringer og forbedringer, men selve “brew house”-kjernen fra 1893 fungerer fortsatt som hjertet i bryggeriet.
I dag er nesten alle Walter Hicks sine mange etterkommere involvert i bryggeriet som aksjonærer, og flere bidrar også aktivt som styremedlemmer eller ansatte.
St. Austell Brewery Proper Job IPA 5,5% 0,44l kr 56,90
@Lasse L
Farge: Klar, kobberbrun med offwhite skum Aroma: Karamell og sitrus med hint av granskudd i bakkant. Smaker: Maltdreven med fint bittert spill i bakkant. Knekk, mørk sirup, grapefruktskall, stenfrukt og appelsinmarmelade. Middels kremete munnfølelse med god fylde. En klassisk britisk IPA som den gamle ølentusiasten setter stor pris på. Mens han lurer på hvorfor det ikke er øltreff oftere for GGG; gretne, gamle gubber 😉
Sullivan’s Brewing Company ble grunnlagt i 1702 i Kilkenny i Irland, og var i over to hundrede år et fremtredende bryggeri fra Leinster-provinsen, som sendte ølet sitt verden rundt.
Iallefall helt frem til 1918. Bryggeriet fikk plutselig nye eiere og det gikk uhorvelig dårlig under den nye ledelsen. At bryggerier får nye eiere er vel lite nytt, men det som er meget spesielt med Sullivan’s Brewing Company, er at overtagelsen kom etter at et familiemedlem mistet virksomheten etter et hesteveddeløp i Frankrike.
Nå kan du se litt annerledes på “den” personen i din familie. Hen har iallefall ikke mistet et veldrevet bryggeri.
Merket og bryggeriet ble gjenopplivet i 2016 gjennom et samarbeid mellom den legendariske Smithwick-bryggerifamilien og etterkommere av Sullivan-familien, som har som mål å bringe tradisjonell brygging tilbake til Kilkenny.
Sullivan’s Brewing Company Irish Gold Golden Ale 5,2% 0,44l kr 61,00
Farge: Uklar, dyp gyllen med offwhite skum Aroma: Lett aroma mot lyst malt, lys sirup, tørkede hule frukter, stenfrukt og hint mot sitrus Smaker: Fin og fruktig preg av mørk karamell, kjeks, sitrus, lyst malt, albedoskall (det hvite i appelsinskallet). En klassisk britisk pub pint, så kanskje servere denne på 10-12 grader.
Lasse L 8/10 Untappd 3,58 Brewer 6,48
Sullivan’s Brewing Company Maltings Irish Ale Irish Ale 5% 0,44l kr 60,90
Farge: Klar, dyp kastanjefarget med lyst beige skum Aroma: Noe røstet malt, kaffe og mørke bær i aromaen. Smaker:Mer røstet malt, men det er mye bitterhet her også. Mørk karamell, kjeks, kaffe, lakris, melasse, mrøke bær, samt grapefrukt.
Lasse L 7/10 Untappd 3,68 Brewer 6,69
Sullivan’s Brewing Company Black Marble Stout 5,1% 0,44l kr 61,50
Farge: Klar, sort med rødlig skjær og beige skum Aroma: Godt, balansert aroma av røstet malt. Mye kaffe, mørk sjokolade, ristet brød og maltkarameller her. Smaker: Kremete og fløyelsmyk stout. En litt mildere verjon av Guinness, men det er en meget velgjennomført stout. Med en gass «widget» i boksen, får man nitrogass presset gjennom ølet. Problemet er at man må drikke det veldig fort for å få den lette kilingen denne gassen gir i bobleform. Når den har satt seg, er det flatt.
