Varsel om tilsyn med alkohollovens reklameforbud rettet mot tilvirkere, importører og
grossister av alkoholholdig drikk, jf. alkoholloven § 9-2 første ledd
Innledning
Helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene om reklameforbudet fastsatt i alkoholloven og i
medhold av denne overholdes. I den anledning har direktoratet adgang til å foreta de undersøkelser
som det finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven, jf. alkoholloven § 9-3.
Norsk alkoholpolitikk har som overordnet målsetting å begrense de samfunnsmessige og individuelle
skader som alkoholbruk kan medføre. Som ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av
alkoholholdige drikkevarer. Alkoholreklameforbudet er et av flere virkemidler som skal bidra til å oppnå
denne målsettingen.
Ved forskrift av 31. august 2015 ble det vedtatt enkelte endringer i alkoholforskriften av 8. juni 2005 nr.
538. Disse trådte i kraft 1.11.2015. Målet med å endre regelverket var blant annet å gjøre det enklere
for bransjen å forholde seg til regelverket gjennom klarere rammer for hva som er tillatt og ikke.
Samtidig skulle forbrukeres behov og forventninger til faktainformasjon om alkoholholdig drikk styrkes.
Helsedirektoratet har utarbeidet merknader til bestemmelsene om reklameforbudet, sist revidert i
2016, som har vært tilgjengelig på våre nettsider siden ikrafttredelsen.
Til tross for ovennevnte erfarer Helsedirektoratet at bestemmelsene om alkoholreklame brytes i stor
utstrekning. Det gjelder spesielt på hjemmesider og på sosiale medier. Helsedirektoratet vil derfor
foreta tilsyn rettet mot tilvirkere, importører og grossisters hjemmesider og profiler i sosiale medier
våren 2019.
I den forbindelse vil vi kort redegjøre for de viktigste delene av regelverket og noen av unntakene som
gjelder for markedsføring av alkoholholdige produkter på internett. Regelverket og unntakene er
nærmere beskrevet i direktoratets merknader til reklameforbudet.
Informasjon om alkoholreklameforbudet
Ifølge alkoholloven § 9-2 er all reklame for alkoholholdig drikk forbudt. Forbudet er videre presisert i
alkoholforskriften kapittel 14.
I henhold til alkoholloven § 9-2 første ledd er følgende forbudt:
all direkte reklame for alkoholholdig drikk (jf. første setning)
reklame for varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk (jf. andre
setning)
å la alkoholholdig drikk inngå i markedsføring av andre varer eller tjenester (jf. tredje setning)
Reklameforbudets hovedformål er å hindre påvirkning som fører til økt etterspørsel av alkoholholdig
drikk. I tillegg har forbudet til formål å opprettholde forståelse i befolkningen for at alkoholholdige
drikkevarer skiller seg fra andre handelsvarer og at det er behov for særskilt regulering som begrenser
alkoholforbruket i Norge. For å oppnå formålene, er forbudet utformet som et generelt forbud mot alle
former for markedsføring av alkohol, men med noen begrensede unntak.
Massekommunikasjon i markedsføringsøyemed
Med reklame forstås enhver form for «massekommunikasjon i markedsføringsøyemed» og det
foreligger markedsføringsøyemed dersom et siktemål med kommunikasjonen er å fremme salg. For at
vilkåret om massekommunikasjon skal anses oppfylt, må informasjonen i henhold til praksis være
enveisstyrt fra avsender og rettet mot et ubestemt antall personer. Det sentrale er om
kommunikasjonen har potensial til å nå flere, ikke om den faktisk gjør det.
I vurderingen av om det foreligger markedsføringsøyemed, må det bl.a. legges vekt på hvem som er
avsender av informasjonen, hvem som tar initiativ til å gi informasjonen, innholdet i og utformingen av
informasjonen og hvordan informasjonen er presentert og formidlet.
Kanaler for reklame
Reklameforbudet er medienøytralt. Det betyr at det ikke er avgjørende hvilke kanaler eller medier som
brukes for å formidle informasjonen. Ifølge alkoholforskriften § 14-2 kan alkoholreklame blant annet
fremkomme i «trykt skrift, film, radio, fjernsyn, telefonnett, datanettverk, lysreklame, plakater, skilt og
lignende innretninger, avbildninger, utstillinger og liknende, distribusjon av trykksaker, vareprøver mv.»
Denne listen er ikke uttømmende, hvilket innebærer at også nyere kanaler for markedsføring omfattes,
for eksempel bruk av sosiale medier, blogger, apper etc.
Emballasje og etiketter på et alkoholholdig produkt kan også være en kanal for markedsføring og
informasjon på emballasje og etiketter kan etter omstendighetene omfattes av reklameforbudet. Også
muntlig informasjon kan etter omstendighetene vurderes som massekommunikasjon, for eksempel
dersom et skjenkested på bakgrunn av en bonusavtale med en alkoholleverandør aktivt anbefaler det
samme produktet til alle/mange kunder.
Unntak fra reklameforbudet
Alkoholforskriften § 14-3 inneholder 20 unntak fra reklameforbudet i alkoholloven § 9-2. De
forskriftsfestede unntakene er fastsatt for å ivareta hensynene til grensen for nasjonal
lovgivningsmyndighet, næringens behov for å gjøre sine produkter og sin virksomhet kjent for andre i
bransjen, som ledd i ordinær omsetningsvirksomhet, samt imøtekomme forbrukernes behov og
forventinger til nøktern og faktabasert informasjon om alkoholholdig drikk. I det følgende gjennomgås
kun de unntakene som har betydning for hjemmesider og sosiale medier.
Produktspesifikk info
Etter unntak nr. 8 kan det gis; Nøkterne ikke-produktspesifikke faktaopplysninger om alkoholholdig
drikk, bl.a. om råvarer, tilvirkning, oppbevaring, bruksområder og serveringsmåte, herunder ikkeproduktspesifikke bilder og andre illustrasjoner som framstiller alkoholholdig drikk, i massekommunikasjonskanaler som mottaker selv aktivt må oppsøke for å få denne informasjonen fra avsender.
Unntaket gjelder nøktern, ikke-produktspesifikk omtale i massekommunikasjonskanaler direkte fra
aktører i alkoholbransjen og som mottaker selv aktivt må oppsøke. Formålet med unntaket er å gi
forbrukerne mulighet til å hente generell informasjon om alkoholholdig drikk direkte fra
bransjeaktørene. Det er kun de personene som aktivt ønsker og har behov for slik informasjon, som skal
eksponeres for den.
Informasjon som omfattes av unntaket vil være ikke-produktspesifikk (generell) informasjon som er
utformet på en nøktern måte. For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne
bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling
av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre
kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.
Informasjonen må være faktabasert. Det kan gis informasjon om råvarer, tilvirkning, oppbevaring,
bruksområder (f. eks i eller til mat) og serveringsmåte (f.eks. temperatur eller type glass), herunder ikkeproduktspesifikke bilder og andre illustrasjoner som framstiller alkoholholdig drikk. Unntaket åpner også
for å bruke nøkterne, ikke-produktspesifikke bilder av alkoholholdig drikk i kanalene nevnt ovenfor.
Bakgrunnen er at slike bilder kan bidra til å utdype og illustrere den skriftlige, ikke-produktspesifikke
omtalen.
Ikke-produktspesifikke bilder skal, i likhet med omtalen, være nøkterne. For eksempel vil det være tillatt
å bruke bildeutsnitt av ulike alkoholtyper, for å vise fargenyanser, struktur og liknende. Videre vil det
kunne vises nøytrale glass med alkoholliknende innhold ved siden av en matrett, for eksempel glass med
rødt innhold ved siden av en lammestek. Det vil også være tillatt med oversikts-/interiørbilder fra et
salgs-/skjenkested eller fra et bryggeris produksjonslokaler, så fremt alkoholholdig drikk har en
tilbaketrukket plassering.
Det presiseres at alkoholpositive bilder ikke er tillatt. Med dette menes for eksempel bilder av
mennesker i ulike drikkesituasjoner, av mennesker som holder i glass og bilder av kalde drikker med
«duggfriske» dråper. Bildet må heller ikke medføre at enkelte alkoholmerker eller -produsenter blir
fremhevet.
Unntaket gjelder for opplysninger i avsenders egne massekommunikasjonskanaler, jf. begrepet “fra
avsender” f.eks. alkoholaktørens egne hjemmesider og brosjyrer forbruker må be om å få. Unntaket
åpner ikke for at det kan gis generell informasjon om alkohol i andre kanaler som f.eks. gjennom
annonser, uansett hvor disse fremkommer (aviser/nettaviser, kundesenteraviser, magasiner, sosiale
medier, blogger, mobilapplikasjoner osv.). Dette er ikke massekommunikasjonskanaler forbruker
normalt oppsøker for å få informasjon fra en alkoholaktør.
Videre ligger det i unntaket et krav om at informasjonen må være i en massekommunikasjonskanal som
den som ønsker slik informasjon (forbruker), selv aktivt må oppsøke for å få slik informasjon. Begrepet
“aktivt må oppsøke” betyr at forbruker må foreta seg noe aktivt for å finne den informasjonen om
alkohol som gis i denne kanalen (hjemmeside, butikk, messeområde).
Ved nettsalg
Unntak nr. 10 gjelder nettsalg; Nøkterne produkt- og prisopplysninger, herunder bilder av produktene på nøytral bakgrunn, i nettbutikk når opplysningene gis av AS Vinmonopolet som grunnlag for bestilling over nettet (nettsalg) eller innehaver av kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 når bevillingen omfatter nettsalg. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes i nettbutikken.
Unntaket gjelder nøkterne produkt- og prisopplysninger herunder bilder av produktene på nøytral
bakgrunn på internett som gis av AS Vinmonopolet eller av innehaver av kommunal bevilling med
tillatelse til nettsalg. Opplysningene skal gi grunnlag for gjennomføring av nettsalg. Unntaket er gitt for å
gi forbrukeren den informasjon som er nødvendig for å velge ut de varer som skal bestilles over
internett.
Med nøkterne produkt- og prisopplysninger forstås opplysninger om produktnavn, bestillingsnummer,
alkoholvolum, flaskestørrelse, pris, produsentland, leverandør (produsent/grossist) og
tilleggsopplysninger (varedeklarasjon) i form av opplysninger om ingredienser, næringsinnhold, pant og
avgiftsklasse. Nøkterne produktopplysninger kan også omfatte korte og saklige smaks- og
lagringsbeskrivelser og gjengivelser av tegn for bruksområder. Det vil for eksempel være tillatt å
informere om vin- eller ølfaglige beskrivelser av smak, så som «frisk», «fruktig», «ren», «kompleks»,
«fyldig», «hint av eple», «lang ettersmak» og lignende. Alkoholpositive adjektiver som «god», «nydelig»,
osv. vil ikke være tillatt.
For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde
salgsfremmende ord og uttrykk, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til
rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte
oppfordre til alkoholbruk.
Det forutsettes at fremstillingen av alkoholdige drikker tilsvarer den ordinære presentasjonsformen for
hele vareutvalget som tilbys for salg over internett. Alkoholholdig drikk må ikke få en annen eller mer
fremtredende presentasjon enn andre produkter. Det er heller ikke anledning til å fremheve ett
produkt/merke fremfor et annet. Leverandører kan således ikke kjøpe seg gunstig plassering for sine
produkter. Tilsvarende vil gjelde for andre leverandører av produkter som omfattes av reklameforbudet
i alkoholloven § 9-1 tredje ledd, jf. alkoholforskriften § 14-7.
Om bilder på nøytral bakgrunn
AS Vinmonopolet og innehavere av bevilling for alkoholholdig drikk under 22 volumprosent alkohol kan
legge ut bilder av produktene på nøytral bakgrunn i sine nettbutikker som grunnlag for gjennomføring
av nettsalg. Slike bilder av spesifikke produkter må ha nøytral bakgrunn. Dette betyr at de kun kan
avbildes på en nøytral bakgrunn uten andre objekter som ikke er en del av produktet. Typisk vil være en
hvit eller grå, ensfarget bakgrunn. Bildene skal være nøkterne dvs. at de ikke skal være uforholdsmessig
store eller framtredende. Med dette menes at bildet skal stå i forhold til teksten (den produktspesifikke
omtalen) som det presenteres sammen med. Formålet er at forbruker skal kunne gjenkjenne produktet.
Om annen informasjon enn produkt- og prisopplysninger
Unntaket er ment å omfatte de produkt- og prisopplysningene som er nødvendige og naturlige som
grunnlag for bestilling av varer over internett. Det er en forutsetning at de varene som presenteres med
produkt- prisinformasjon samt bilder på nøytral bakgrunn på internett, må være produkter som kan
bestilles over nettet.
Produsenter og grossisters egne hjemmesider
Ifølge unntak nr. 14 kan det gis; Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om råvarer, tilvirkning,
duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring, bruksområder og forhandlere, herunder produktbilder
på nøytral bakgrunn, på følgende vilkår:
a) Det gis tilsvarende opplysninger for øvrige produkter som er i produsentenes og grossistenes
produktutvalg.
b) b) Det gis opplysninger som er obligatorisk å merke produktene med etter forskrift 28. november
2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften). Ingrediensliste
og næringsdeklarasjon bør oppgis hvis slik informasjon finnes.
c) c) Det opplyses om skadevirkninger alkohol kan medføre».
Med “hjemmesider” menes i denne sammenheng en internettside eller en samling internettsider som
inneholder informasjon om ett bestemt firma og som er tilgjengelig på World Wide Web under ett
bestemt domenenavn/adresse, for eksempel www.skjenkestedet.no.
For at informasjonen skal anses å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde
salgsfremmende ord og uttrykk, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til
rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte
oppfordre til alkoholbruk.
Slike opplysninger må begrenses til nøktern faktainformasjon om de ulike alkoholholdige drikkenes
egenskaper som råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområde
samt produktbilder på nøytral bakgrunn. Det kan også opplyses hvem som forhandler produktene.
Forhandlere/grossister kan være både salgs- og skjenkesteder, dagligvarekjeder eller lignende.
Nøkterne produktopplysninger kan også omfatte korte og saklige smaks- og lagringsbeskrivelser og
gjengivelser av tegn for bruksområder. Det vil for eksempel være tillatt å informere om vinfaglige
beskrivelser av smaken på en vin, så som «frisk», «fruktig», «ren», «kompleks», «fyldig», «hint av eple»,
«lang ettersmak» og lignende. Alkoholpositive adjektiver som «god», «nydelig», osv. vil ikke være tillatt.
Det er kun informasjon på produsenters og grossisters hjemmesider som tillates. Informasjon lagt ut på
sosiale medier er ikke tillatt da informasjon på sosiale medier i større grad spres til personer som ikke
bevisst oppsøker informasjon om alkohol. Det er heller ikke tillatt med applikasjoner som muliggjør at
privatpersoner kan «dele» siden eller informasjon på siden i sosiale medier eller på annen måte.
Produsentene og grossistene kan bare legge ut opplysninger som nevnt over hvis noen særlige vilkår
er oppfylt. Nærmere om de spesifikke vilkårene for slik informasjon:
Det følger av første ledd bokstav a at alkoholholdig drikk ikke på noen måte må framheves i
forhold til andre produkter. Tilsvarende informasjon må gis for alle øvrige produkter (også
alkoholfrie varer) som finnes i produsentenes og grossistenes produktutvalg. Dette innebærer
for eksempel at det ikke vil være tillatt å ha bilder av alkoholholdige produkter på hjemmesiden,
uten at den også inneholder bilder av øvrige varer i sortimentet.
Det følger av første ledd bokstav b at det skal gis opplysninger som det er obligatorisk å merke
produktene med etter forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften), det vil si allergener, nettoinnhold og alkoholinnhold.
Ingrediensliste og næringsdeklarasjon bør oppgis for de produktene hvor
dette foreligger. Dette vil ikke anses som en fremheving av disse produktene.
Det følger av første ledd bokstav c at produsenter og grossister som legger ut nøkterne,
produktspesifikke faktaopplysninger om alkoholholdig drikk på sine hjemmesider også må
informere om skadevirkninger alkohol kan medføre. Helsedirektoratet anbefaler bruk av
følgende standardtekst: Bruk av alkohol kan gi ulike skadevirkninger. Nærmere informasjon
finner du her: https://helsenorge.no/rus-og-avhengighet/alkohol/alkohol-og-helse
Slik advarselstekst skal plasseres sammen med den enkelte produktomtale.
På arrangementer som omhandler alkoholholdig drikk
Unntak nr. 16 lyder: På messer, festivaler, omvisninger, kurs og foredrag som omhandler alkoholholdig
drikk: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge,
serveringsmåte, oppbevaring bruksområder og forhandlere, herunder produktbilder på nøytral
bakgrunn. Det kan også opplyses om hjemmesider med slik produktinformasjon, jf. denne
bestemmelsens nr. 13 og 14.
Området hvor opplysninger etter første ledd gis, må være tydelig avgrenset uten tilgang for personer
under 18 år.
Det kan gis nøkterne opplysninger som er nødvendig for å gjøre slike arrangementer og innholdet i
arrangementene kjent. Bilder eller illustrasjoner som framstiller alkoholholdig drikk og opplysninger om
firmamerker eller produkter er ikke tillatt. Opplysninger om spesifikke produsenter og grossister er kun
tillatt på arrangementets hjemmeside.
Etter bestemmelsens tredje ledd kan det videre gis nøkterne opplysninger om slike arrangementer for å
gjøre selve arrangementet og innholdet i arrangementet kjent. Det kan opplyses om at det i
inngangsprisen/kurskontingenten inngår smaksprøver. Videre kan det opplyses om/henvises til
arrangementets egen hjemmeside. Det er ikke tillatt med bilder eller illustrasjoner som fremstiller
alkoholholdig drikk, opplysninger om firmamerker eller produkter.
Unntaket er ikke knyttet til særlige massekommunikasjonskanaler, men gjelder generelt. Dvs. at det kan
gis slik informasjon i kanaler som forbruker ikke aktivt oppsøker for å få denne informasjonen, på
plakater eller i annonser i aviser. Opplysninger om spesifikke produsenter og grossister som deltar på
arrangementet er kun tillatt på arrangementets egen hjemmeside.
Som tidligere nevnt vil tilsynet i all hovedsak fokusere på nettsider og sosiale medier. Det
understrekes at direktoratet også vil kunne vurdere andre områder av deres virksomhet når det
gjelder overholdelse av reklameforbudet. Av denne grunn nevnes ytterligere noen unntak som kan
være relevante for dere som tilvirker/importør/grossist.
Informasjon som ledd i den ordinære omsetningsprosessen
I følge unntak nr. 2 kan det utformes;
Informative annonser i bransjetidsskrifter og annen informasjon til bevillingshavere som ledd i den
ordinære omsetningsprosess for alkoholholdige drikker.
Produsenter og andre alkoholaktører har etter dette adgang til å benytte vanlige virkemidler i sitt
salgsarbeid overfor videreforhandlere, eksempelvis gjennom foredrags- og kursvirksomhet, trykksaker og
vareprøver. Etter praksis må informasjonen være nøktern og informativ. Det kan for eksempel gis orientering om varens produsent/markedsfører og om varens innhold, egenskaper, bruksområde og lagring.
For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde
salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende,
legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller
indirekte oppfordre til alkoholbruk eller avbilde noen form for drikkesituasjon (livsstilsbilder).
Serveringsutstyr
Ifølge unntak nr. 5 er det tillatt med; merking av vanlig serveringsutstyr på skjenkested med
alkoholprodusenters eller grossisters firmanavn og/eller firmamerke.
Unntaket gjelder for bruk av alkoholprodusenters firmanavn og/eller firmamerke på vanlig
serveringsutstyr. Det understrekes at serveringsutstyret ikke kan merkes med produktnavn og/eller
varemerke.
Med “vanlig serveringsutstyr” menes skjenkeutstyr som har direkte tilknytning til selve skjenkingen av
alkohol, eksempelvis ølbrikker, glass, rørepinner, skjenkekorker, drinkemikser, osv.
Meny, skjenkekart, vannkarafler, kaffekopper, barmatter (med mindre de ligger lite synlig på innsiden av
bardisken og benyttes i direkte tilknytning til selve skjenkingen, blanding av drinker og fylling av glass),
askebegre, reservertkort, garderobemerker, t-skjorter, forklær, servitøruniformer, pengebelter er kun
noen eksempler på utstyr som ikke regnes som “vanlig serveringsutstyr”.
Institusjonell merking
Ifølge unntak nr. 6 er det tillatt med; merking av bevillingshavers kjøretøyer, emballasje,
betjeningsuniformer o.l. med eget firmanavn og/eller firmamerke.
Unntaket gjelder merking av biler, kontorbygninger, lagerbygninger, betjeningsuniformer,
forretningspapirer, o.l. samt annonser av annen art med firmanavn og/eller firmamerke. Det
understrekes at det ikke åpnes for merking med produktnavn eller varemerke for alkoholholdig drikk.
Unntaket gjelder kun foretakets eget firmamerke. Det vil for eksempel ikke være tillatt for et
skjenkested å merke sine servitøruniformer med en alkoholprodusents, leverandørs eller grossists
firmamerke.
Bruk av design, farger og andre gjenkjennbare elementer som gir assosiasjoner til alkoholholdig drikk
og/eller spesifikke produkter omfattes ikke av unntaket og vil anses som alkoholreklame. Dette vil f.eks.
kunne omfatte tilvirkere og leverandørers firmabiler og varebiler.
Sponsing
Ifølge unntak nr. 19 er det tillatt med; Nøktern bruk av samme firmanavn eller firmamerke som
alkoholholdig drikk ved sponsing av ideelle formål og hvor sponsors markedsføringsøyemed er
uvesentlig. Slik merking kan kun gis en tilbaketrukket plassering på informasjonsmateriell for det
formålet som sponses.
Unntaket gir en svært begrenset adgang til å bruke samme firmanavn eller firmamerke som
alkoholholdig drikk ved sponsing av ideelle formål. Sponsing skal forstås som ethvert bidrag til det
ideelle formålet og kan både være økonomisk støtte eller andre verdier.
Sponsors markedsføringsøyemed skal være uvesentlig.
Med ideelt formål forstås i denne sammenheng frivillig virksomhet som ikke tilbyr et kommersielt
produkt eller en tjeneste eller har som formål å fremme en slik vare eller tjeneste og hvor eventuelt
overskudd føres tilbake til virksomheten for å fremme ideelle formål. Et eksempel på slik virksomhet kan
f.eks. være håndballcup for barn og unge, lokale fotballturneringer mv.
Bruken av firmanavn eller firmamerke (logo) må være nøktern og tilbaketrukket og presenteres på lik
linje med andre sponsorer. Sponsors firmamerke eller firmanavn kan kun brukes på
informasjonsmateriell fra den som blir sponset (det ideelle formålet).
Informasjonen kan gis i alle ordinære kommunikasjonskanaler for spredning av informasjon, for
eksempel i annonser for arrangementet, på arrangementets hjemmeside, program og plakater, mv.,
men ikke på sportsdrakter, reklameskilt, reklamemateriell mv.
Å informere om sponsing av kommersielle og ikke-ideelle arrangementer og prosjekter som
lanseringsfester, motevisninger, osv. vil ikke være tillatt etter unntaket.
Sponsing i kringkasting/audiovisuelle bestillingstjenester er aldri tillatt, jf. kringkastingsloven § 3-4:
«Programmer i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester kan ikke sponses av fysiske eller
juridiske personer hvis hovedaktivitet er å produsere, selge eller leie ut et produkt eller tjeneste der er
forbudet å reklamere for etter norsk lov eller regler gitt i medhold av norsk lov».
Oppfølging av tilsynet
Helsedirektoratet understreker at det er aktørens eget ansvar å sikre at all informasjon og aktiviteter til
enhver tid er i tråd med reklameforbudet i alkoholloven § 9-2 og alkoholforskriften § 14-2.
Dersom direktoratet avdekker brudd på reklameforbudet, vil det bli sendt ut forhåndsvarsel om vedtak,
jf. forvaltningsloven § 16, hvor direktoratet redegjør for sin vurdering og fastsetter en frist for
tilbakemelding. Dersom direktoratet opprettholder vurderingen etter at aktøren har uttalt seg, vil det bli
fattet vedtak om retting og evt. ileggelse av tvangsmulkt, jf. alkoholloven §§ 9-3 og 9-4.
Vennlig hilsen
Øyvind Giæver e.f.
Avdelingsdirektør
Tuva Norum
Rådgiver
