Publikumsfavoritten 2016

 

Norbryggs Publikumsfavoritten ble i år avholdt i Eventhallen på Bryn.
Hjemmebryggere stilt med sine beste øl i kamp om heder og ære.
Eller kanskje bare litt tilbakemeldinger og dele ideer, samt kunnskap.

Det var et vidt spekter av øl som ble servert, fra de helt mundane til ekstremøl på 21%. 

 

Surøl som pils, porter som IPA, gose, blonde, berliner weisse, stout og råøl.
Alt var til stede for de rundt 800 nyskjerrige som hadde møtt frem.

Det var noen som stakk seg ut ved å ha lagt mye ned i sine stands, fra diskobule, en diger bar med rondellskilt fra To tørste mænd (hvordan de ikke vant årets stand er vanvittig), masse kostymer, en ungkarsstue og en skotte som stilte i kilt.
Noen var veldig enkle. To glade karer som serverte en god belgisk dobbel hadde lånt chillinøtter av noen andre.
Det var absolutt alt de hadde!!!
Ingen ark med info, ingen keg på bordet engang, bare en som stod med slangen klar til å fylle glassene som ble strukket fem.

“Vi er her bare for å dele ølet og erfaringer” sa de og kunne ikke gi noe navn på hverken brygget eller bryggeri.
Med stor humor og god øl, går jo slikt veldig fint!

 

Og de aller fleste kunne friste med litt snacks eller en matbit.
Ikke alltid like godt uttenkt til sine respektive øl, men når man stiller med en hel spekeskinke, skal man ikke klage.
Oster, pølser av ymse slag, knekkebrød, brownies, saltstenger, tidligere nevnt spekeskinke, muffins
og en polsk gjeng serverte brødskiver med forskjellige pålegg og syltede agurker. 
Rustikt og veldig kult.

Ole Petter Ramsvatn vant årets øl med Westvleteren klone, en øl lagret i seks år på flaske!

Det er tredje året på rad som Ramsvatn vinner og alle ølene har tidligere også vært lagrede.

Ølet fikk over dobbelt så mye stemmer som neste øl på listen.

Det er uansett noen jeg vil trekke frem…
Tre forskjellige øl brygget med kveik. En råøl, som hadde smak av en tynn Tomtebrygg man lager selv før jul.
Råølet er varmet til maks 75 grader, så ingen kok i det hele tatt. Ryktene om at oppskriften var 400 år gammel kan være sanne.

De to andre var søtere, men BHG sin øl hadde humle fra egen hage på Jeløya.
Hva slags humleplante det var, kunne ingen svare på, men siden det var humle og den vokste i egen hage, havnet den i bryggekjelen…

Frank Zappa prydet flaskene til Bahrain weisse. Altså en tvist på Berliner weisse med surdeigstarter fra nettopp Bahrain (bilde lenger opp).

B&J picobryggeri hadde en sort IPA som het Kali (eller Kali #3).
To tørste mænd hadde en fantastisk surøl som het Surugle og en blåbærstout man smakte på to ganger.
Pfft… brewing co (bildet over) hadde min favoritt, en lavendel dobbel wit.
Torpedo brewery (bildet under) hadde en fantastisk surøl i Das Krieksmint.

 

Det var mange av bryggeriene med “brewery” som etternavn, så er det absolutt ikke mangel på drømmer i alle fall.
Og når sant skal sies, så er det absolutt noen som har livets rett.
Lysverkbakkens kjøkkenbryggeri hadde ikke noe ekstrem øl i sin porter og belgisk brun, men de var nydelig balansert.
Veldig godt håndtverk!

 

Standen til To tørste mænd skilte seg merkbart fra alle andre.
De hadde en bar med 17 – sytten- forskjellige øl på fat, inkludert en håndpumpet britisk ale, og 7 stykker til å hjelpe med serveringen, noe man måtte ha for det var fullt trykk i baren deres fra start til slutt.
Vinnerne av beste stand var Kristiania studenternes haandbryggelaug. Star Wars- konsept med kostymer og ballong-lyssverd, men om det skal være bakverk med i Star Wars, burde det være wienerbrød på hodet til Leia (de manglet), ikke muffins i folie.
Så får jeg heller bare være uenig med dommerne 😉

Dette var en veldig hyggelig aften hvor man traff nye og gamle bekjente, snakket og nerdet om øl i fem timer og man kunne spise seg ganske mett på alt som ble tilbudt.

800 solgte billetter var akkurat passe, med fin mezzanin som spise- og chillsone for å ta litt av trykket fra de to hallene.

Veldig gøy både for de som stilte ut og for de som hadde løst billett.

 

Så får vi se hva som kommer ut fra Haandbryggeriet som vinnerølet etter hvert….

 

Vel blåst!

Vinnerstanden

Fermentering


Surdeigstarter, samt tre glass med kefirkorn og respektivt helmelk, kondensert melk og fløte.

 

Kefirkorn!

Det er alltid morsomt med fermentering når man skal nyte det i etterkant.
Jeg smiler fortsatt av den gangen da jeg hørte ploppingen av en gjærlås etter å ha brygget med gutta fra Nils Hansen.
Og surdeigstartere laget i Bøverdalen, Besseggen, Manchester og Bislett.
Første surdeigstarteren jeg brukte fikk jeg av Morten Schakenda hos Bakeriet i Lom.
Fabelaktig klump som man tok ekstra godt vare på.
Og som en svensk røver tok med seg, når han fikk avskjed på grått papir.
Sovepose, hodetelefoner og noe annet grums ble liggende igjen etter den svenske kokken, men surdeigstarteren tok han med….
Det er litt sånn “my precious…” over det når man får det skikkelig til.

Hopp frem endel år og noen venner snakket om fermentering og melkesyregjæring. Kimchi, Kombutcha osv osv.
Dette er prosjekter som kommer, men man må jo starte et sted og da gjør jeg det litt enklere.
Kefirkorn.

Dette er små hvite gjær- og bakteriestammer som slipper ut gasser da den spiser melkesukkeret (laktose).
Disse gassene surner melken og man får kefir.
Og så kan man ikke la være å eksperimentere, så da prøver man kokosmelk, kondensert melk og fløte.

Og etter to dager på kjøkkenbenken, er det blitt kefir av helmelken, en tykkere masse av fløten (som fikk stå en dag til ute) og en tykk væske med en klump lik smøreost av kondenserte melken. Dette smakte som prim!
Litt surt og uvant, men med tanke på at det er “probiotisk” og godt for deg, så går det meste ned. Men så var det dette med å eksprimentere, da…

Blåbær, banan og litt honning og det er en knallgod smoothie!
Og her kan man bruke alt av bær og frukter for å lage sin egen tvist.

Skaff deg kefirkorn og lag din egen kefir, creme fraishe, smoothie, prim, Biola og hva annet gøy du kan tenke deg!

 

Dette kommer garantert til å bli oppdatert med nye smaker og forsøk!

 

#kefirkorn #kefir #probiotisk #smoothie #cremefraishe #biola #fermentering

 

 

Stoofvlees eller Carbonade Flamande

En belgisk kneipe med god øl og stoofvlees er jo nytelseshimmelen for denne karen.
Fra det helt enkle med kjøtt, løk, øl og litt kraft til versjoner med mye rotfrukter, sennep og pepperkoek (type pepperkake/ krydderkake), kan jeg si at jeg ikke har blitt skuffet.

Stoofvlees- saus på fritsen en sen fredag- eller lørdagsaften i Belgia er også en ting man må få med seg.

Jeg sverger til noen øl i denne gryten, Chimay Blå eller Duchesse de Bourgogne , men også her har quadrupler, dubbel, stout og porter vært forsøkt med hell, hvor Nøgne Ø’s Imperial Brown Ale er en hjemlig, mildere valg.. Viktigste er egentlig å unngå mye bitterhet i ølet.
Har til og med fått denne med DeStruise Black Albert, da skjødesløse skotter lot ølen stå ute i kulden over natta…

Din stoofvlees, ditt øl, ditt valg!

Også er det ganske enkelt. Enten la den putre på kokeplaten, eller breseres i ovnen, men det er lite jobb med denne retten, syns nå jeg.

Og her er hva du trenger for to røslige porsjoner:

500 g grytekjøtt av okse

3 medium løk

2 store gulerøtter

1/2 ss hvetemel

1 ss tomatpure

100 gram mørk sjokolade (helst over 55%)

1 flaske øl (330cl)

1 dl kraft (jeg sverger til grønnsakskraft fra terning om jeg ikke har laget kraft).

2 laurbærblad

1 ts timian (tørket)

1 ts allehånde (her kan du legge i en pepperkake eller to. Jepp, pepperkake)

Sennep, om ønskelig. Noen varianter blir sennepen smurt på ‘peppekoek’ som legges med sennepssiden ned når retten bakes i ovnen.

SONY DSC

Du kan marinere kjøttet i ølen over natten for en skarpere ølsmak.

Brun kjøttet, sett det til siden og deglaser kjelen med litt kraft.
Få med all grumset i bunn. Dette har mye smak.

Sauter løken til den karamelliseres. Rør inn melet, så tomatpure.

Tilsett kjøttet, gulerøtter, øl og krydder.
Rør inn sjokoladen når det er varmt.
La det stå og putre i kjelen to timer på lav varme (vend rundt i kjelen innimellom, så det ikke brenner seg), eventuelt sett det i ovnen på 175 grader i 90 minutter.
Ta deg en øl (og en snus), sett beina opp og slapp av. Middagen er på vei!).

Rør inn sennep om ønskelig.
Hvilken sennep og mengde er en smakssak.

Serveres med pommes frites, men poteter eller ris er jo også en smakssak.
Dette er for å kose seg, så gjør akkurat hva du føler for.

#stoofvlees #carbonadeflamande #belgiskøl #Chimay #nøgneø #øl #mat #belgia

Papsø på Smakselv

 

Han står der med en kopp kaffe i hånden. Denne Papsø. Henrik Papsø.
Han med 25 000 øl dokumentert på Ratebeer. Og mange, mange fler på samvittigheten.
Han har fått øl brygget i hans ære. Artikler skrevet om seg. Og mang en nese har fnyst.

Hadde du møtt Herr Papsø på en ølfestival, eller mer som i sett han, ville du stort sett kun glodd på hårmanken til mannen. Han noterer flittig. For en tidligere journalist burde han kanskje skrevet kun notater, skrevet mer utfyldende hjemme og smakt mer.
Det er vel også grunnen til at vi andre ikke har 25 000 ratinger, men mer og mer tåkete hukommelse fra festivalene vi er på. Selv om vi alle har startet med notater, så har de fleste av oss heller oppdatert nettsider med smaksopplevelsene i ettertid. Kanskje. Hvem har da ikke en ølnotatblokk utferdig utfylt etter mang et forsøk?

Det var en ølnerd man skulle treffe. En beer-geek av dimensjoner. Sikkert en innadvent raring, tror noen, men den gang ei. I Smakselv.no?s lokaler i Hedmarksgata på Vålerenga starter en myndig og bestemt stemme å fortelle oss om seg selv, ølinteressen og Amager bryghus.
Det tar ikke lag tid før han utbringer aftenens første skål og fortsetter med å fortelle om Sinner- serien, som er bakgrunnen for hans visitt i hovedstaden.
Han har god beskrivelse av øltypene, enkle forklaringer som ferske ølentusiaster lett kan ta til seg og som drevne ganer nikker gjenkjennende til, uten at det blir for mye av ting vi «allerede vet».
Det er bakgrunnshistorier for alle ølene, om hans eget virke som ølentusiast og om Amagers ansatte.

Han har et ungdommelig språk og sjarme, eller dansk som det også heter, i fortellinger som får alle i rommet til å smile, humre og le.
Om Amager kommer historier fra dens spede begynnelse, om hvor de kjøpte bryggeutstyr for en relativ billig penge fra et firma i Tyskland som sveiset om gamle Øst- Europeiske meieritanker. Om den enorme veksten (nesten firedobling av liter brygget fra 2011 til 2014). Om Systembolagets sensur av Lust etiketten (nå kjent som «Lust-gate»). Og en og annen historie vi alle sverget ikke skulle bli gjenfortalt. Dødsynd eller ei, men når man sverger over et godt glass øl, holder man det man lover. Det er i alle fall det de involverte i historiene kan få tro…


Det er en fabelaktig ølsmaking med en god klunk i glassene, en kyndig veileder med glimt i øyet og en god historie på lager.
Jeg har drukket Sinner- serien tidligere, men har et bedre forhold til samtlige øl fordi bakgrunnen for hvert enkelt øl nå ligger et sted mellom hjerterot og lattermuskel.

Takk, Herr Papsø. Og skål, for fanden!

 

(fra 2014)