Farge: Disig, rosa med grårosa skum Aroma: Frisk og lett odør. Det lukter litt frisk jordbær, det lukter litt jordbærsyltetøy, det lukter vanilje og det er litt kremete aroma, men det lukter også litt røkelse. Det er litt urtedame i flagrende gevanter nedi her. Ikke mye, men nok til å tenke, er de fargede bitene godteri eller er de til å brennes når man yogalerer? Smaker: Damen er borte. Forsvunnet som røkelse for vinden, eller hva man skal si. Her er det frisk og småsyrlig jordbær med kremete fløte som har blitt blandet med den lett sukrede jordbærsaften. Det er norske jordbær fra mai, så de mangler litt sødme og fylde, men det er ganske flytende førsommersk jordbær med fløte.
Oslo Zero Tropicale Mango & Passionfruit Alcohol free Mango & Passionfruit Sour 0,5% 0,33l kr 24,90 (Storo Ølutsalg)
Farge: Klar, lys gyllen med offwhite skum Aroma: Fremtredende, syrlig preg av pasjonsfrukt. Ligger noe umoden mango og sitrus i bakkant. Smaker: Frisk, syrlig og fyldig kettle sour hvor pasjonsfrukten er litt mer sødmefull og dempet og mangoen kommer bedre frem i smaken. Forfriskende og fin sommerøl
Farge: Disig, dyp gyllen med offwhite skum Aroma: Brød, karamell, stenfrukt, barnåler og hint mot lynghonning. Smaker: Fruktig IPA med karamelltoner fra maltet, litt stenfrukt og lyng fra kveiken og fint bittert preg mot sitrus fra humlen. Hint av ananas, guava og stikkelsbær her også, men på den mer overmodne, sødmefulle siden. En klassisk IPA med en kveik og cryo-kvist som er lettdrikkelig og forfriskende i sommersolen. Malt fra Bonsak, havre fra Stangeland Mølle og Ebbegården kveik, gjør Tid til en helnorsk IPA.
Farge: Disig, ravfarget med hvitt skum Aroma: Det var ingen kraftig aroma, men det ligger definitiv noe saison-aktig med et touch av sopp under der. Smaker: Mye mer smak, enn aroma! Igjen er det en røslig saison med et spennende krydderbilde liggende bak. Det er mer som kommer i ettersmaken og blir liggende på tungen. Selve brenneslen er nok hverken for grønn eller gressete, men noe av det sødmefulle løftes av den vaniljeaktige myskeurten (jeg holdt igjen fra å si «myske lys og myske varme». Og gudskjelov for det). Men bjørkesevjen føles mer ut som fuktig bark, men på en god måte.
Så nå har jeg drukket en hel boks mens jeg har smattet og prøvd å vri kokkehjernen rundt om hva det er det er man smaker (men det er fortsatt ikke «myske lys og myske varme»). Og jeg vil ha en til. Ikke nødvendigvis for å finne brennesle, myske og bjørkesevjen, ei heller noen andre komponenter man kan forestille seg, men jeg vil bare ha en og kose meg med. For dette er en litt spacet saison. Og jeg likte den!
Oslo Brewing co Brut Rosè Saison med bringebær 6% 0,33l kr 64,90
Farge: Disig, gyllen med et rødlig skjær og hvitt skum Aroma: Syrlig og frisk aroma av bringebær, lyst malt, noe sitron, lette florale toner og hint av multer Smaker: Den tørre saisonen kler bringebærene meget godt og de mer gjenkjennelige, florale tonene fra saisonen kommer mer frem etter svelget. Det er noe hint mot te og hibiskus her også. Selv om den er på 6% kunne jeg gjerne hatt litt mer fylde for å utfordre den litt tynne tørrheten. Herlig design på boksen fra kunstner Mette Greftegreff.
Det er en sommerlig øl som ikke gjør skam på hverken brygger, stil eller kunstneren. MEN! Dette er et øl laget med damer som fokusgruppe. Jeg skulle ønske et bryggeri hadde kommet med en imp stout, en DIPA eller en brown ale og kalt det en… grøss… «dameøl». Damene har for lengst omfavnet håndverksølverdenen og da burde vi la de få nyte nøyaktig hva bryggeriene lager, ikke forvente at man skal sette folk i bås med å lage nettopp det en markedsundersøkelse blant kvinner som ikke drikker øl kanskje ville hatt.
Brut Rose finnes i Vinmonopolets Tilleggsutvalg, så den kommer ikke på nettsiden før et pol har tatt den inn, men ditt lokale pol kan bestille ølet inn for deg.
Farge: Lett uklar, gyllen med hvitt skum Aroma: Myke og elegante toner av strå, sitrus, florale toner fra gjæren og nybakt loff Smaker: Her kommer det florale preget mer frem, men det er lys sirup, sitrus, strå, loff og hint mot banan i bakkant. Fin balanse mellom det syrlige og det sødmefulle preget her.
Etter noen mørke år, som i at Tigerstaden saison faktisk var dyp ravfarget, nesten kastanjebrun, samt smakte alt fra brent til bestemors parfymeveske, så har den nye bryggmesteren løftet saisonen til sitt gamle jeg. Den var på topp fem hos Ølportalens sommerøltest 2016, men falt dessverre i årene som fulgte, men hvem bryr seg nå om det? Ølet har fått sin kjærlighet og gir dermed kjærlighet tilbake. Det er ny boks og design som den fortjener, men mest av alt fordi det ikke er lov å bruke det gamle byvåpene til Oslo (ei heller ‘streken’ som de bruker nå, men det er en annen diskusjon).
Det var ekstra gledelig å være på en ølfestival og smake en gammel kjenning som jeg måtte tilbake for å fylle opp glasset med igjen. Og igjen. Og igjen.
Rygr Brygghùs på Jæren har tatt en av ølene i Sure-serien sin og lagt den på franske rødvinsfat i 13 måneder. Den klokker inn på hele 11% og finnes i 1400 eksemplarer, hvor alle boksene er nummerert.
Dette bringer Sure-serien inn i en ny epoke, da gjengen på Klepp har laget en eksklusiv og spennende fatlagret surøl.
Farge: Disig, dyp kastanjefarget med lyst beige skum Aroma: Lett syrlig med vinøst preg. Ligger litt mot sherrytoner. Plommer, stikkelsbær og tyttebær ligger under det vinøse. Smaker: Kraftig og balanserer på grensen til å bli litt boozy. Ligger litt plommer, sure druer, stikkelsbær og tyttebær her også, men det er den oksiderte, vinøse delen som gjør denne meget spennende. Det er definitivt mer sherrytoner fra eikefatene, enn rødvin, men oksideringen fungerer bra til surølet.
