Farge:Klar, dyp brunrød med beige skum Aroma:Røstet malt, tørket frukt, mørk sirup, portvin, mandel, eikefat, fløtekaramell og lys sjokolade Smaker:Fyldig og sødmefull. Her er det mye tørket frukt mot rosiner og Khadrawi-dadler, søte kirsebær, søt mandel, røstet malt, dessertkaffe, sjokolade, muscovadosukker, fløtekarameller og vinøse toner mot portvin liggende under det hele.
Skyscraper oppfattes litt mildere og har mindre fatpreg enn forgjengeren Flotsam, selv med 5 måneder mer på fat. En øl man absolutt skal la lunes i glasset og nippes til da den forandrer seg og gir intrikate smaksopplevelser nedover i glasset
476 dager, 413 øl og 400 bloggposter om norsk håndverksøl.
Pluss alle poster om alkoholfritt, seltzer og ikke minst polsmakingene.
Hvem hadde engang drømt om det når Rolv Bergersen fra Bergen Beer Blog og jeg bestemte oss for å gjøre en innsats gjennom våre blogger med å dele favorittøl og nyheter fra håndverksbryggerier i vårt langstrakte land under pandemien?
Takk til alle som har fulgt bloggen, følger meg på Facebook, Twitter og Instagram, liker innleggene i ølgruppene på sosiale medier og ikke minst alle dere som støtter norske bryggerier og mjøderier ved å kjøpe, drikke og fremsnakke deres fantatiske håndverk.
Farge: Matt, dypstrågul med hvitt skum Aroma: Friske toner av sitrus, tørket gul frukt og barnåler Smaker: Enkel sødme fra lyst malt, sitrus mot appelsin og grapefrukt, barnåler, samt tropisk mot papaya, pasjonsfrukt og fersken.
Frisk, lett kremete og fin tørsteslukker med lett sødme, gode sitrustoner og lett bitter avslutning
Farge: Tåkete, dyp oransje med flyktig, gulaktig skum Aroma: Masse pasjonsfrukt på nesa, noe melkesyrebakterier mot yoghurt, umoden mango og noe som minner om jordbær Smaker: Tykk og kremete. Forventet mer intens syrlighet med all den pasjonsfrukten på nesa, men her er det mangoen som virkelig stormer frem med pasjonsfrukt liggende og pirre i bakkant. Noe yoghurt-aktig er det der, men såpass langt bak at det ikke forstyrrer de massive 1,2 tonn med frukt tilsatt i den 2500-liters store batchen. Mhmm.
Dette er ingen berliner weisse med frukt, det er ingen smoothie-øl, dette er massive mengder mango og pasjonsfrukt tilsatt litt berliner weisse!
Her er det bare å helle den i ismaskinen for sommerens fresheste sorbet, så tykk, kremete, syrlig og frisk er den.
Problemet er bare at det er vanskelig å vente så lenge at The Jagged Rott Snare blir til sorbet…
Farge: Litt uklar, gyllen med hvitt skum
Aroma: Frisk og søtlig av lyst malt, strå og høy, florale gjørtoner, lys sirup, tørkede gule frukter og snev av søtlig sitrus
Smaker: Som en litt søtlig pilsner i Vienna-stilen med saison-gjær. Fin og fyldig maltbase med høy, kjeks og lys sirup. Gjærtonene gir en varm floral følelse med estere mot banan og overmoden pære. Det er fortsatt noe hint mot tørket, gule frukter som aprikos og ananas, samt druer.
Definitivt saison-preg, men en fyldigere maltbase enn de butikkstyrke saisonene man er vant med. Frister å be om en litt heftigere versjon, men den kan på den andre siden bli for søt, så takker heller ja til flere av denne i sommer. Mange flere av denne i sommer
Smaker: Lyst malt, agurk, fuktig høy, lett tropisk, eple, samt grønne, florale toner med mynte og urtepreget sitrus i spissen, samt noe hint mot dill og koriander også. Noe søtlig appelsin er det også i bakgrunnen. Enkel bitterhet som kommer fra Motueka, Sorachi Ace og Wai-iti humlene.
Ligger mellom en saison og et hveteøl, men med innslag av både urter, fruktig kveik og agurk som leder IG2 inn i et likedant elsk/hat-forhold som forgjengeren.
Jeg syns det er litt mer frisk agurk enn den første versjonen, men den er fyldigere, rundere og ikke så syrlig som den forrige, som hadde mer agurksalat-preg enn frisk agurk, slik denne har. Så kan mange sikkert rynke på nesen av agurk i øl, men dette burde prøves som en matøl, om man er veldig skeptisk til dette som tørstedrikke. Mynte er ikke en favoritt hos meg, så urten skurrer mer enn grønnsaken for min del, men jeg tror den passer meg bedre med mat og ikke bare som tørstedrikke. Muligens et øl man enten elsker eller hater, men et øl man burde forsøke til sommermaten. For 49 kroner er det vel verdt forsøket.
Utvilsomt et sommerøl og på tallerkenen ser jeg for meg klassikeren laks, agurksalat og Sandefjordsmør. Eller bytte ut agruksalaten med smørdampet kål. Lette salater og sjømat er også fine følgesvenner.
Farge:Uklar og rødlig Aroma:Bringebær og kirsebær, noe floral honning og hint mot rødvin Smaker:Fin sødme og lett syrlighet. Bringebær og kirsebær fører showet her med floral honning som god støttespiller. Har hint mot eikefat og søtlig rødvin i ettersmaken. Nok en fyldig og flott mjød fra Marlobobo
Farge: Matt, dyp strågul med hvitt skum Aroma: Mandarin, melon, banan, høy, lys malt, grapefrukt, snev av honning og barnåler i bakkant Smaker: Lett kremete, fruktig med søt appelsin/mandarin, banan, høy, honningmelon, noe sydhavsfrukter som papaya, fersken og litchi, floral, hvitt pepper, lys malt og hvetebakst før det lett bitter med grapefrukt, appelsinmarmelade og granskudd kommer mot slutten.
Det er en fin og lett sødme som ligger under hele veien med fenoler fra saison-gjæret som springer inn med fruktige topper med sitrus, melon og banan gjennom en lys maltbase som sammen med humlen gir utslag på både tropisk, krydder, sitrus og grantre. Og et snev av floral honning gjennom det hele
Farge: Sort med lyst beige skum Aroma: Kaffe, røstet malt, melkepulver, lyse kjeks, mørk karamell Smaker: Lett kremete, enkel sødme, mye røstet malt, bitter sjokolade, kald kaffe, mørk karamell, noe vanilje, havrekjeks og godt ristet brød.
Har veldig kaffepreg i avslutningen, mye bitterhet fra kaffe, mørk sjokolade og mørk karamell hvor det tar litt tid før det legger seg og litt sødme popper opp igjen.
Kjenner havren og jovial bruk av laktosen, men trenger en kraftig sjokolade-dessert og en cognac ved siden av for å runde av det litt bitre kaffepreget
Farge: Tåkete, guloransje med lyst gult skum Aroma: Mango, sitrus, pasjonfrukt, vaniljeyoghurt og overmoden stenfrukt Smaker: Fyldig og kremete, syrlighet som slipper og så kommer tilbake igjen mot slutten. Pasjonsfrukt og sitron styrer syrligheten. Mye mango mellom toppene av pasjonsfrukt og sitron, men her kommer alkoholen mer frem og det blir ørlite grann for mye for min del. Enough to Make a Triple Mango Sour var helt nydelig hvor alkoholen tilførte en balanse i sødmen mot det syrlige og gjorde den balansert hvor her svinger det litt for mye.
Tror derimot at den alkoholvridningen kan roe seg og skal absolutt ta en smak på denne igjen om noen uker, så litt streng med scoren
