Aroma: Fruktig og kremete aroma av sitrus, mango og vanilje
Smaker: Igjen er det fruktige og kremete toner av sitrus, vanilje og tropiske frukter. Mye kremete vanilje som en iskrem eller milkshake med gode mengder pakistansk mango og lette limetoner i en fyldig kropp. Fint balansert, så selv om man kanskje ville ønske noe prosent mer alkohol i denne, så er både kroppen fyldig, smakene velbalanserte og holder relativt lenge.
Den kraftige milkshake-følelsen forsvinner ganske fort, så den blir ikke for mye, da de fruktige tonene og sitrusen balanserer ut den kremete følelsen etterhvert.
Aroma:Lett syrlig. Sherry, eik, tørket frukter, eddik, karamell og tranebær
Smaker: En mild og rund flamsk rød, ikke så intens på hverken syrlighet, sherry, eikefat eller eddiken som man er vant til, men selv om den virker litt tynn, er den kompleks og har absolutt de riktige smakene.
Det er mye kjærlighet som legges i og på fat når gjengen fra Wettre bruker eik. Nøysommelig tar de steg som viser seg å bære interessante frukter og Flemish Red fører seg inn i denne rekken. Man får ikke den tyngden i ølet som de tradisjonelle og mest populære belgiske ølene i denne stilen gir, men med en mer besindig syrlighet og maltbase er det kanskje lettere å plukke de finere smakene fra dette ølet. Den vinøse eddiken kan mange ganger skjerme for intrikate smakstoner, men Wettre sin Flemish Red er like kompleks og gir deg større innsikt i de nyanserte tonene.
Aroma: Floralt av belgisk gjær, eple og plommer, høy og krydderier
Smaker: Floralt og pepperaktig kropp, med noe karamell, stenfrukt, krydder, appelsin og høy. Veldig fin fruktighet og sødme.
Igjen banker Kinn ut et fabelaktig matøl og ikke minst en fabelaktig saison. Uår er kanskje redningen i den uhorvelige lange ventetiden på at Solsnu skal komme til julen. Jada, Solsnu er en Biere de garde…. Nei, la meg rette på det med en eneste gang…. Solsnu er ikke «en Biere de garde», Solsnu er landets beste Biere de garde, kanskje til og med planetens beste. Det er store sko å fylle, men for oss med mye kjærlighet til den belgiske gjærfloraen og gårdsølene deres, så er dette nok et øl fra Florø hvor belgiske bryggere ville tippet hatten sin til.
I midten av mars snakket jeg med Rolv Bergersen fra Bergen Beer Blog om korona-pandemien og hvordan den ville arte seg for norske bryggerier som brygger håndverksøl. Vi bestemte oss for å gjøre en innsats gjennom våre blogger med å dele favoritter og nyheter fra vårt langstrakte land under korona-krisen.
Nå har dagen kommet med øl- og mjødanmeldelse nummer ett hundre for min del i denne ‘hjelpeaksjonen’ for norske småbedrifter under pandemien. Siden den 29. mars har det også vært noen poster med polsmakinger, test av alkoholfri drikke og akevitt lagret på ølfat innimellom ølanmeldelsene, men alle disse har hatt med norske håndverksøl eller -mjød for å holde hjulene igang daglig.
Under er listen over de første hundre ølene, så får jeg oppdatere lister med en ny post om noen måneder.
Takk til alle som har fulgt bloggen, følger FB-siden, liker innleggene i ølgruppene på sosiale medier og ikke minst alle dere som støtter norske bryggerier og mjøderi ved å kjøpe, drikke og fremsnakke deres håndverk.
Aroma: Vanilje, jordbær, kaffe, litt alkohol og sjokolade
Smaker: Søtlig, men ikke kvalmenes (alltid en fin start på en anmeldelse). Pastry kan bli i det meste laget for min del, men Neapolitan Ice cream er akkurat som Tricolor iskremen. Kremete, fyldig og riktig mengde sødme slik at du vil ha mer og ikke tåler for mye. Og det før man tilsatte alkoholen. Mye jordbær og vanilje som preger aromaen, så gir et hint gjennom nesen når man drikker, men det er mer mørk sjokolade og kaffe som ligger på smakspalletten. Gode integrerte smaker og fint dessert-øl, men ville kanskje styrt unna Tricolor-is.
Tricolor-is. Jepp, grusomt navn vi har hatt her i Norge, men vi som levnde på 80-tallet vet at dette var isboksen som fantes i enhver familiefryser. Noen hadde hver sin smak, hvor i visse familier var det rensket med jordbær før noen i det hele tatt nærmet seg vanilje- eller sjokoladeisen.
Det er også altfor lenge siden til at jeg med sikkerhet kan si at det er slik det smaker når man blander jordbær-, vanilje- og sjokoladeis sammen, men med Neapolitan Ice Cream kan du uansett mimre om en svunnen tid uten å måtte leve med at Bugg var stort, skulderputene større og Samantha Fox var størst.
Aroma: Frisk aroma av sitrus, granbar, ananas, gress og melon
Smaker: Igjen kommer den friske smaken frem fra appelsin, grapefrukt, granbar, lyst malt, gress, karamell, ananas, pasjonsfrukt, miel de sapo- melon og lyst brød. Lett sødme fra maltbasen, men en fruktig og frisk bitterhet fra humlen banker denne mange pale ale og session Ipa ned i støvla.
Veldig fin pale ale med godt balansert og fyldig kropp. Leskende, fruktig og mild bitterhet gjør denne til en lystig tørsteslukker i sommervarmen.
Den kan bestilles inn av alle Gulating-butikkene allerede nå, samt på Meny og Joker nære hovedstaden fra medio juli.
Smaker: Veldig syrlig! Massiv smak av sitronsaft før bærpreget kommer inn. Nesten som eplekart med sin sure, tørre, men fruktige preg, så styrte en shot nypresset bærsaft. Det er solbær, bringebær, bjørnebær og kirsebær å spore, selv om de to første virkelig leder an i den fantastiske bærkarusellen.
Det er ikke til å stikke under en stol at her er det substansielle mengder med sitrus og bær, hvor det kanskje er i overkant med syrlighet for endel folk der ute, men den nydelige nektaren av bærsaft som kommer etter det første sitruskicket er bare å bli helt svai i knærne av. Jeg vil ha den bærblandingen som syltetøy, som saft, som mjød, blendet i en surøl og mulig jeg hadde drukket en svensk cider om den bærblandinga var oppi. Men nå er den altså bare i Dawn of the red. Og det er ikke bare bare det…
Aroma: Fine toner av mørk malt, bitter sjokolade, kald kaffe, lakris, linolje og kreosot
Smaker: Smakene følger aromatonene hvor søtlig malt, bitter sjokolade, kaffe, lakris dominerer med tørket frukt, mørke bær og snev av kreosot i bakkant.
Fyldig og silkemyk stout med robuste smaker som sender minnene tilbake i tid, men som også forsvarer et liv i nåtiden. Ikke bare er den vel drikkbar nå, men kan utvikle seg enda mer og bli enda mykere i tonene om et år eller to.
Oppsop er en betegnelse på alle maltrestene som blir liggende og slenge på malt- og kverne-rommet i Lysefjorden Mikrobryggeri. En dag bryggerimester Rune kjedet seg litt fant han ut at han skulle brygge en liten batch øl av oppsopet. Det viste seg å bli en meget god imperial stout. Så god at han fikk lyst til å brygge den i full skala og dele den med omverden. Problemet var selvsagt å gjennskape maltsammensetningen… Etter flere år med prøving og feiling er endelig Oppsop tilgjengelig for alle
Aroma: Tropiske frukter, sitrus, granskudd og søtet fløte
Smaker: Nydelige toner fra mango, fersken, melon, litchi, pasjonsfrukt, grapefrukt, appelsin og granskudd. Fin sødme, myk karbonering og kremete kropp.
Noe for unge og gamle, dette. Leverer både alt det tropiske og med et snev av bitterhet.
Igjen har Haandbryggeriet truffet godt med sine tåkete, tørrhumlede øl. Det skjer mye spennende ting i Skur 4 ved kaia i Drammen for tiden, både med nyheter og at de småjusterer gamle klassikere til å passe bedre i tiden, for å bruke det uttrykket. Godt er det uansett
Aroma: Massive toner fra kirsebær, fulgt av kirsebærsten, kanel, pasjonsfrukt, mandel, eik og modnet eddik
Smaker: Veldig kompleks. Herlige kirsebærtoner balanserer lekent mellom søtt og syrlig, det er sitron, pasjonsfrukt, kirsebærsten, kanel og modnet balsamico. Lette funky toner med lær og eikefat ligger i bakgrunnen.
WDW er så kompleks med ølet, fatlagring og kirsebærene fra Fredriksdal at man blir nesten bare sittende og glo på innholdet i glasset i beundring. Mange har forsøkt å leke med stilen og kirsebær, men det blir ikke helt riktig for min del og jeg er unormalt glad i kirsebær. Vi snakker glad i kirsebær som at jeg kjøper kartonger med kirsebær-tyggis i utlandet…. Her fungerer det på alle måter. Så mye deilig bærsmak som fortsatt har den søtlige inntrykket, selv om kroppen er syrlig. Den er nydelig balansert som en velmodnet balsamico.
4 år på eikefat og så 1,5 år på ståltanker med hele kirsebær, altså. Nydelig!
