Aroma: Lyst malt, høy, sitrus, bergamot, belgisk gjær, korianderfrø, sitrongress og hint av banan
Smaker: Fine toner av lys malt, høy, sitrus, florale toner av bergamott, sitrongress, korianderfrø, belgisk gjær, krydder (pepper?) og lys sirup. Noe vagt av banan og tutti frutti dypt inne i reseptorene. Fyldig og forfriskende kropp med komplekst smaksbilde som allikevel er godt balansert.
Mye krydder og florale innslag i en spennende wit som passer veldig godt sammen uten å utfordre stilen på noen måte. Rene, klare smaker og utmerket bruk av krydderier for å skape en kuriøs versjon av en stil som vanligvis er ganske enkel
Aroma: Fine, varme mangotoner. Noe som ligner floral honning i bakkant. Lett syrlig.
Smaker: Der aromaen er ganske enkel, er smaken veldig kompleks. Lett syrlighet, varme toner av mango, aprikos, jordbær og rips. Sødmen fra alkoholen jevner ut syrligheten fra frukten og det er en velbalansert og nydelig frisk øl
Her viser Cervisiam igjen at makeløs overflod kan fungere alldeles så bra. Originalen er jo et fabelaktig øl i seg selv, men her er det dytta ekstra muskler i blandinga og jeg syns det fungerer på alle måter. Frisk og fruktig, men alkoholen løfter fruktigheten opp og gir denne en virkelig massiv kropp som leker mellom surt og søtt uten at noen av de får hovedrollen. Det er nok flere som ville tippet noen prosent mer i denne, men alt er godt integrert med hverandre og gir en komplekst og interessant smaksbilde man bare kan sette seg tilbake i godstolen og nyte
Aroma: Fruktig og kremete aroma av sitrus, mango og vanilje
Smaker: Igjen er det fruktige og kremete toner av sitrus, vanilje og tropiske frukter. Mye kremete vanilje som en iskrem eller milkshake med gode mengder pakistansk mango og lette limetoner i en fyldig kropp. Fint balansert, så selv om man kanskje ville ønske noe prosent mer alkohol i denne, så er både kroppen fyldig, smakene velbalanserte og holder relativt lenge.
Den kraftige milkshake-følelsen forsvinner ganske fort, så den blir ikke for mye, da de fruktige tonene og sitrusen balanserer ut den kremete følelsen etterhvert.
Aroma:Lett syrlig. Sherry, eik, tørket frukter, eddik, karamell og tranebær
Smaker: En mild og rund flamsk rød, ikke så intens på hverken syrlighet, sherry, eikefat eller eddiken som man er vant til, men selv om den virker litt tynn, er den kompleks og har absolutt de riktige smakene.
Det er mye kjærlighet som legges i og på fat når gjengen fra Wettre bruker eik. Nøysommelig tar de steg som viser seg å bære interessante frukter og Flemish Red fører seg inn i denne rekken. Man får ikke den tyngden i ølet som de tradisjonelle og mest populære belgiske ølene i denne stilen gir, men med en mer besindig syrlighet og maltbase er det kanskje lettere å plukke de finere smakene fra dette ølet. Den vinøse eddiken kan mange ganger skjerme for intrikate smakstoner, men Wettre sin Flemish Red er like kompleks og gir deg større innsikt i de nyanserte tonene.
I midten av mars snakket jeg med Rolv Bergersen fra Bergen Beer Blog om korona-pandemien og hvordan den ville arte seg for norske bryggerier som brygger håndverksøl. Vi bestemte oss for å gjøre en innsats gjennom våre blogger med å dele favoritter og nyheter fra vårt langstrakte land under korona-krisen.
Nå har dagen kommet med øl- og mjødanmeldelse nummer ett hundre for min del i denne ‘hjelpeaksjonen’ for norske småbedrifter under pandemien. Siden den 29. mars har det også vært noen poster med polsmakinger, test av alkoholfri drikke og akevitt lagret på ølfat innimellom ølanmeldelsene, men alle disse har hatt med norske håndverksøl eller -mjød for å holde hjulene igang daglig.
Under er listen over de første hundre ølene, så får jeg oppdatere lister med en ny post om noen måneder.
Takk til alle som har fulgt bloggen, følger FB-siden, liker innleggene i ølgruppene på sosiale medier og ikke minst alle dere som støtter norske bryggerier og mjøderi ved å kjøpe, drikke og fremsnakke deres håndverk.
Aroma: Vanilje, jordbær, kaffe, litt alkohol og sjokolade
Smaker: Søtlig, men ikke kvalmenes (alltid en fin start på en anmeldelse). Pastry kan bli i det meste laget for min del, men Neapolitan Ice cream er akkurat som Tricolor iskremen. Kremete, fyldig og riktig mengde sødme slik at du vil ha mer og ikke tåler for mye. Og det før man tilsatte alkoholen. Mye jordbær og vanilje som preger aromaen, så gir et hint gjennom nesen når man drikker, men det er mer mørk sjokolade og kaffe som ligger på smakspalletten. Gode integrerte smaker og fint dessert-øl, men ville kanskje styrt unna Tricolor-is.
Tricolor-is. Jepp, grusomt navn vi har hatt her i Norge, men vi som levnde på 80-tallet vet at dette var isboksen som fantes i enhver familiefryser. Noen hadde hver sin smak, hvor i visse familier var det rensket med jordbær før noen i det hele tatt nærmet seg vanilje- eller sjokoladeisen.
Det er også altfor lenge siden til at jeg med sikkerhet kan si at det er slik det smaker når man blander jordbær-, vanilje- og sjokoladeis sammen, men med Neapolitan Ice Cream kan du uansett mimre om en svunnen tid uten å måtte leve med at Bugg var stort, skulderputene større og Samantha Fox var størst.
Farge: Lett tåkete, dyp gyllen med tett, hvitt skum
Aroma: Frisk aroma av sitrus, granbar, ananas, gress og melon
Smaker: Igjen kommer den friske smaken frem fra appelsin, grapefrukt, granbar, lyst malt, gress, karamell, ananas, pasjonsfrukt, miel de sapo- melon og lyst brød. Lett sødme fra maltbasen, men en fruktig og frisk bitterhet fra humlen banker denne mange pale ale og session Ipa ned i støvla.
Veldig fin pale ale med godt balansert og fyldig kropp. Leskende, fruktig og mild bitterhet gjør denne til en lystig tørsteslukker i sommervarmen.
Den kan bestilles inn av alle Gulating-butikkene allerede nå, samt på Meny og Joker nære hovedstaden fra medio juli.
Farge: Matt, dyp rød-lilla farge med tett, rosa skum
Aroma:Herlige bærtoner. Friske toner av solbær og bringebær og noe kirsebær og bjørnebær i enden
Smaker: Veldig syrlig! Massiv smak av sitronsaft før bærpreget kommer inn. Nesten som eplekart med sin sure, tørre, men fruktige preg, så styrte en shot nypresset bærsaft. Det er solbær, bringebær, bjørnebær og kirsebær å spore, selv om de to første virkelig leder an i den fantastiske bærkarusellen.
Det er ikke til å stikke under en stol at her er det substansielle mengder med sitrus og bær, hvor det kanskje er i overkant med syrlighet for endel folk der ute, men den nydelige nektaren av bærsaft som kommer etter det første sitruskicket er bare å bli helt svai i knærne av. Jeg vil ha den bærblandingen som syltetøy, som saft, som mjød, blendet i en surøl og mulig jeg hadde drukket en svensk cider om den bærblandinga var oppi. Men nå er den altså bare i Dawn of the red. Og det er ikke bare bare det…
Aroma: Fine toner av mørk malt, bitter sjokolade, kald kaffe, lakris, linolje og kreosot
Smaker: Smakene følger aromatonene hvor søtlig malt, bitter sjokolade, kaffe, lakris dominerer med tørket frukt, mørke bær og snev av kreosot i bakkant.
Fyldig og silkemyk stout med robuste smaker som sender minnene tilbake i tid, men som også forsvarer et liv i nåtiden. Ikke bare er den vel drikkbar nå, men kan utvikle seg enda mer og bli enda mykere i tonene om et år eller to.
Oppsop er en betegnelse på alle maltrestene som blir liggende og slenge på malt- og kverne-rommet i Lysefjorden Mikrobryggeri. En dag bryggerimester Rune kjedet seg litt fant han ut at han skulle brygge en liten batch øl av oppsopet. Det viste seg å bli en meget god imperial stout. Så god at han fikk lyst til å brygge den i full skala og dele den med omverden. Problemet var selvsagt å gjennskape maltsammensetningen… Etter flere år med prøving og feiling er endelig Oppsop tilgjengelig for alle
Aroma: Tropiske frukter, sitrus, granskudd og søtet fløte
Smaker: Nydelige toner fra mango, fersken, melon, litchi, pasjonsfrukt, grapefrukt, appelsin og granskudd. Fin sødme, myk karbonering og kremete kropp.
Noe for unge og gamle, dette. Leverer både alt det tropiske og med et snev av bitterhet.
Igjen har Haandbryggeriet truffet godt med sine tåkete, tørrhumlede øl. Det skjer mye spennende ting i Skur 4 ved kaia i Drammen for tiden, både med nyheter og at de småjusterer gamle klassikere til å passe bedre i tiden, for å bruke det uttrykket. Godt er det uansett
