Landets serveringssteder ligger nede med brukket rygg og hendene bundet.
Det er en tøff tid i vente for de aller fleste av oss. Det er satt inn noen tiltak som å gi skattelettelser, lånerenter er satt ned, tilbakebetalinger er utsatt og man begrenser økonomiske tap for bedrifter som må permittere ansatte.
For mange bedrifter og enkeltpersoner har dette vært viktig. Viktig for den psykiske og fysiske påkjenningen å måtte holde seg hjemme fra jobb, hjemmekarantene, permitteringer osv. Det har vært beroligende for den økonomiske situasjonen koronakrisen setter mange i.
Mange er med på ‘dugnaden’ og gjør det de kan for å hjelpe så mange som mulig, på den måten de kan. Allikevel virker det som at de som eier lokalene skal holde frem uten annen oppofring enn å utsette husleie. Om vi har lært noe av disse programmene om økonomi på idiotboksen, så er det at man ikke skal skyve regningene foran seg, når gjelden bare vokser og vil bli uhåndterlig.
Jeg må ærlig si jeg aldri har hørt om et hotell med forbrukslån og kredittkort hvor de derfor ikke kan løse kredittkrisen sin med den type uansvarlig økonomibruk.
Hvor skal artistene spille når alle scener er stengt?
Utsiktene for at dette blir kortvarig er mørkere enn en kullgruve uten lys. Det er så mange eiere, samt ansatte på utesteder, hoteller og restauranter som hvileløst vandrer rundt i hjemmene sine i håp om at pandemien går over snart, ellers blir det en seismisk omveltning både på tilbud og etterspørsel fra Kinnarodden til Lindesnes. Mange håndverksbryggerier, håndverksdestillerier, øl- og vinimportører og utesteder vil garantert forsvinne i dragsuget fordi kundegrunnlaget er borte.
Så kan man undre seg over hvor artistene – som allerede har fått hjelp fra staten og holder inntjenende konserter på nett- skal spille og opptre om alle scener er stengt når koronakrisen er over?
Bryggerier, importører og andre leverandører tar tilbake hva de kan av varer. Bedrifter som vasker, driver vaktservice og andre som har løpende avtaler med utesteder, hotell og restauranter, tar sin del av samarbeidet for å lette det finansielle trykket som ligger over servicebransjen.
Så hvorfor skal noen få slippe unna økonomisk tap når fellesskapet sitt oppofrende bidrag er så enormt?
Av 1300 skjenkebevillinger i hovedstaden, er det uhorvelig mange som kan og vil falle bort om dette drar ut over sommeren. Svært mange steder overlever vinteren pga inntektene de får inn under sommermånedene. I de største byene sliter mange med tårevåte høye husleier, en ustabil kundemasse, skarp konkurranse og derfor har de lite spillerom økonomisk, så da rekker ikke alltid høst, vinter og vår til for å betale alle andre regninger uten hjelp av en innbringende sommer.
Vi kan miste mangfoldet i utelivet
Det er selvfølgelig endel velstående bedrifter som er interessert i de bevillingene som vil forsvinne i krisen. De det står verst til med er basert i lokaler som uansett er marginale. Om ett lokale blir ledig i sentrum eller en annen sentral del av byen med alt av infrastruktur er det lett å leie ut slike lokaler. Om du viderefører et slikt lokale med en god omsetning vil du lett få flere millioner for en leiekontrakt. Nå vil man få det gratis. Da kan utleier også bake det inn i leien.
Dette er også et perfekt tidspunkt å kvitte seg med leietakere. Om eiendomsselskapene vil renske opp en gate eller gentrifisere er det bare å kreve leie så lenge stedene må holde stengt og så kaste leietagerne ut når de ikke gjør opp for seg. De stedene som ikke er attraktive nok, vil være der det er mulig å håpe på redusert eller frafall av leie.
Nok en mulighet for å tjene mer penger for noen, men blod og svette gjennom hardt arbeid blir til tårer for andre. Livsverk og livsgrunnlaget til små, uavhengige utesteder blir lagt i grus fordi kynismen i storkapitalismen ikke har plass til dugnadsånd.
Kynismen råder og vil dessverre trumfe, om HoReCa og servicebransjene ikke får hjelp fra staten. Kremlokalene vil bytte eiere . Kanskje samtalene allerede er i gang i tilfelle noen går konkurs, slik at andre står klare til å overta. Dette er umulig ellers med tanken på kontrakt og opsjon på forlengelse. En konsekvens kan også være at det blir flere utesteder som er kjededrevet.
Gentrifiseringen av storbyene blir enda mer merkbar. Mangfoldet vil forsvinne og det som har gjort hver by til en spennende oase av tilbud, vil se de samme konseptene gå igjen fra sted til sted. Samme innredning, samme utvalg og samme prissamarbeid som visstnok ikke finnes i blant annet dagligvarebransjen.
Kjemper med bein og armer knyttet sammen
Veldig få steder rundt om i landet har fått avtaler med utleier. Det er som å blåse bort snøen på toppen av isberget når vi vet hvor dypt et isberg kan stikke. Og servicebransjen sitt isberg er enormt. Selvfølgelig er det bedrifter innenfor eiendomsektoren som også sliter, men over 200.000 permitterte på dagpenger tar nesten 40% kutt i inntekten sin og de fleste bedrifter i HoReCa tar 100% kutt. Kanskje mer enn det pga innkjøpte varer som ikke kan selges.
Er det da så mye å be om at det største utgiften -husleien- må justeres ned?
Det må komme tiltak for de som driver steder i utelivsbransjen. Og huseiere må innse at dette er en fellesinnsats, ikke en opportunistisk mulighet til å berike seg på uskyldige småbedrifters pålagte driftstans uten mulighet for innbringende midler så lenge de er beordret til å begrense spredingen av viruset.
For nå kjemper de en felles kamp for å overleve mot to virus. COVID-19 og parasittene som skal ha full husleie
