Dødskysset til utelivsbransjen
En bransje er plukket ut som syndebukk for koronapandemien. Utelivsbransjen ble uthengt med egen kolonne allerede ved første målinger av smittede. Siden har den kolonnen holdt et meget lavt smittetall, selv om myndighetene mener man bryter smittevernreglene stadig vekk. Det er tross alt unnskyldningen man bruker oftest. Ingen bransje har blitt pålagt strengere restriksjoner siden mars.
Man stengte utestedene da de ikke fulgte smittevernreglene til punkt og prikke. Vel, så vidt man kunne iaktta fra en bil eller fra utsiden av utestedene.
Fire kontrollører fra Næringsetaten «kontrollerte» to hundrede og femti skjenkesteder torsdag den 19. mars. Det er under to minutter på hvert sted i snitt iløpet av en arbeidsdag. Hver kontroll innebærer også reisen mellom to steder. La oss ikke glemme at kontrollørene kan se om folk er samboere eller ei fra utsiden av establissementet.
Tirsdag 17. mars var dette rapporten fra Næringsetaten «De fleste stedene som var åpne hadde ingen eller svært få gjester. Ingen av stedene som var åpne hadde mer enn 50 gjester. Flere av de mest populære restaurantene på Grünerløkka holder stengt, selv om de har mulighet til å holde åpent til 21.00 og vanligvis ville vært åpent på tidspunktet observasjonen ble gjennomført». Så i tillegg til at man kontrollerte mange steder, var det altså mange som også holdt stengt.
“Serveringsstedene kan stenges på en halvtimes varsel, og et forbud mot alkoholservering vil innføres i Oslo dersom smittevernreglene ikke overholdes i helga” sa Raymond Johansen fredag 20. mars og dagen derpå ble utestedene stengt. Stengte steder eller lite folk var det hele den uken. Fordi folk var redde for sykdommen som herjet. Det var rar stemning og folk forsøkte å forholde seg nye regler på de fleste utesteder. Men allikevel var det massevis av smittevernsbrudd, tydligvis. Uten at det ga noe utslag på kolonnen «vår», vel og merke.
Vi er nå en bransje som blir pålagt så store økonomiske tap at tusenvis av mennesker står snart uten arbeid. Hundrevis av lokaler vil ligge brakk og det som kanskje popper opp igjen er de store kjedene og nullskatteyterne som igjen vil presse ned priser på innkjøp og lønninger (det finnes ingen andre aktører, så ta det dere får eller ingenting). Dette er kun i Oslo.
Kompensering for å dekke regninger og betale lønninger på utestedene ville fått mange steder til å gledelig opprettholde de rareste smittevernsregler som man måtte kaste mot oss. Vi ville ha godtatt innskrenkede åpningstider eller pålegg om å stenge i perioder med få gjester. Fordi den økonomiske byrden til å dekke utgifter var borte. Konkursspøkelset forble innelåst i skapet.
Utgiftene man kan legge på bordet nå som kompensasjon er en brøkdel av hva det vil koste å brødfø samtlige eiere, ansatte, flere leverandører i mange andre bransjer og noen eiendomsmeglere som vil alle ende på NAV og uten særlig håp om nye jobber innen bransjen de tilhører. Noen av oss passer nemlig ikke inn andre steder.
Det man stiller seg mest undrende til er bruken av smittetall som begrunnelse fra myndighetene.
Det er ingen eller veldig milde påbud mot mange bransjer, firmaer, skoler og barnehager som får holde åpent, selv om de har langt større smittetall enn utelivsbransjen. 2% har blitt sporet til utelivsbransjen i uke 40 i hovedstaden. Nye restriksjoner er derfor viktig å implementeres i kun en bransje.
Det er nok den største frustrasjonen for oss i denne bransjen. Den enorme forskjellbehandlingen vi opplever. Man skal ha de samme restriksjoner i samtlige bransjer, ikke bare noen ytterst få.
Idag kan jeg gå i matvarebutikken uten å måtte bruke håndsprit eller ta på munnbind. Jeg trenger ikke å holde en meters avstand til andre. Jeg kan ta på det aller meste de har der og jeg kan kjøpe hva jeg vil uten å registrere meg eller bruke apper for å bestille det jeg skal ha. Så slipper jeg akkurat de samme restriksjonene etterpå hos frisøren, i blomsterbutikken, i kaffesjappa, på treningsstudioet, i kinokiosken, på polet, i klesbutikken, på offentlig transport og hos bokhandleren. Men fanken om jeg skal få ta en øl eller en matbit sammen med den som jeg har gått hånd i hånd med gjennom hele dagen, fordi vi ikke er i samme husholdning. Minst en meter mellom og dermed hvert vårt bord.
Og utenfor sitter kontrollørene i bilen og ser at vi sniker til oss et kyss når vi tror ingen ser det.
Det kan vise seg å være utelivsbransjen sitt dødskyss.
Les også
