Aroma: Søtlige toner fra plommer, appelsinskall, brød, sirup, einer og gjær
Smaker: Overraskende fruktig med mye einer, urter, appelsin og sirup som leder an. Man kjenner såvidt kokt korn i starten, som man kan på endel råøl, men dette blir borte allerede etter andre eller tredje slurken, så da ligger den lett søtlige vesken igjen og leker med sansene. Einer og kveiken tilfører sine smaker som gjør den interessant med spillet rundt appelsin, einer og andre urter, men siden det er tilsatt mørk kandissukker, får den også en fatlagret følelse i tillegg til hjemmebakt brød med honning eller sirup i.
Fyldig og fin kropp med lett sørlige og spennende smaker som holder og varer. Kremet og fin karbonering gir smakene et ekstra puff.
Aroma: Herlige sydhavsfrukter og et snev av bitterhet i bakkant. Fersken, ananas, melon, mandarin, samt grapefrukt og barnåler som tar det fra fin sødmefylt fruktighet til elegant bittert
Smaker: Det er de samme smakene som gjentas fra aromaen, men med noe karamell fra maltbasen som stikker frem mot avslutningen. Galant fruktighet fra ananas, fersken, melon, mandarin glir over i søtlig grapefrukt med snev av bitterhet fra furu. Kremete munnfølelse på både karbonering og ølet. Lette og ledige smaker som er godt balanserte. Havren og tørrhumlinga bringer frem en tropisk pale ale som er frisk, saftig, kremete og lettdrikkelig uten at den er for søt.
Ølet gir en innbydende aroma så fort boksen åpnes og man forventer kanskje en kraftigere kropp, men siden det er butikkstyrke, treffer Crux DDH NE pale ale absolutt innafor stilbildet Slakteren Brygghus søkte. Hadde vært virkelig spennende å smake en versjon på rundt 8%, for pale alen lovet godt
Aroma: Elegante, florale toner av lys malt, sitrus, granskudd, bær og mango
Smaker: Velbalansert og delikate smaker hvor madarin og Mosaic humlen gjør mest av seg. Det er lys malt, sitrus mot både grapefrukt og sitronskall i tillegg til mandarin, mango, gress, stenfrukt og udefinerbare urter. Frisk og lettdrikkelig pale ale med middels kraftig kropp, men det er en kompleksitet i ølet som gjør det fascinerende å kunne plukke et lite hint av det ene og det andre mens man kommer nedover i glasset.
Sleeping Village har igjen laget en elegant øl som ikke blir pompøs på noe som helst vis. Utsøkt, lekende og lekkert utført med kjærlige mengde havre, hvete og mandarin, samt en presis bruk av Mosaic som gir malt, havre, mandarin og humlen en fornøyelig lekeplass.
En fruktig og lettdrikkelig pale ale for fornøyelig sommerkonsumering
Aroma: Ingen massive aromaer, som er typisk for pils selvfølgelig, men det ligger en floral og sursøt preg med lyst malt, einer og gress bak
Smaker: Igjen er det en delikat og fruktig blanding som virker lett sursøt på tungen. Lyst malt, einer, brødbakst, furu, gress, sitrus og høy deler følsomt på smaksbildet. Det er veldig mye florale aspekter som gir denne pilsneren er veldig annerledes karakter uten at det blir for mye av et element slik at den snuser på stiler som saison, wit eller pale ale. Elegante toner spiller fint på lag og gir velbalanserte smaker.
Frisk og lettdrikkelig, samt spennende annerledes, selv om det er så norskt som det får blitt.
Utsmykningen av etiketten er bonderomantisk, men alle etikettene til Bygland har noe eventyraktig, noe bonderomantisk og noe urnorsk ved seg. Jeg syns dette er både koselig og vakkert!
Farge: Lett tåkete, strågul farge med tett og fint, offwhite skum
Aroma:Herlig, inviterende duft av sydhavsfrukter med grapefrukt, ananas, mango, pasjonsfrukt og appelsin, samt hint av furu
Smaker: Igjen er det tropiske toner som leker med smakspalletten. Fersken, ananas, litchi, aprikos, melon og pasjonsfrukt marsjerer med rak rygg akkompagnert av søt appelsin, bitter grapefrukt, granskudd, harpiks og et lett floralt sceneteppe.
Hoppy Simon er en slags hybrid av en klassisk IIpa (eller DIpa, om du vil) og NEIpa. Det er masse herlig tropisk fruktighet, men også en fin bitterhet fra furu og grapefrukt. Ingen melkesukker eller havreflak, men kontinuerlig humle i kok, samt tørrhumlet tre ganger. Det har gitt ølet det beste fra begge verdener og balanserer dette riktig så godt.
Farlig lettdrikkelig med sine 9% for ølet forsvant lenge før smilet den ga hadde lagt seg….
Farge: Tåkete guloransje med tett og fint hvitt skum
Aroma: Veldig fruktig. Masse appelsinskall, mango, melon og ananas, med noe gress, grapefrukt og barnåler som ligger under.
Smaker: Massive frukttoner møter deg med en kremete kropp og elegant bitterhet mot slutten. Mye tropisk her med nektarin, mango, ananas, litchi, melon og papaya som fremtredende på den fruktige siden. Noe tørr bitterhet ligger langt bak, men kommer mer frem mot slutten. Her finnes grapefrukt, barnåler, stenfrukt og gresstoner.
Det er fin kropp på Tasty Juice med heftige mengder fruktinnslag og elegant bitterhet. Nytt og mer spenstig design på boksen gjør også det visuelle et løft. Fortsatt populær og vil nok være en del av Lervig sin portefølje i lang tid fremover.
Aroma: Lett syrlig med skogsbær, vanilje, søt bakst, fløtekaramell, kanel, og søt mandel
Smaker: Syrlig med snev av sødme. Igjen er det bær, vanilje og karamell som preger smaken. Minner om donuts i bakgrunnen, men også marsipan, sitron, kanel, røde bær og gresk yoghurt.
Det virker som det er for mye som skjer og smakene krangler om plassen, men selv om den ikke er godt balansert, er den frisk og har massivt bærpreg på en sursøt base.
Atomic Crush fungerte litt bedre for min del, men det er mulig smakene flyter bedre sammen etter en stund
Aroma: Lukter akkurat som tiramisu! Vanilje, kjeks, kaffe, sjokolade og vagt av rom
Smaker: Kaffe, vanilje og sjokolade preger en nydelig maltbase. Det er mørkt sukker, mørkt malt, mørk sjokolade, mørk rom og bemørk kaffe. Den er lett søtlig, kremete, velbalansert og med raffinerte toner glir lett i hverandre som en riktig god tiramisu. Denne gir deg alt hva man ønsker seg av en tiramisu; kaffe, søte kjeks, noe vanilje og sjokolade.
Får håpe den holder nyansene og ikke mister dette over tid, som endel pastry stouts.
Tiramisu Imperial Stout er ikke for søt eller tung, den er kremete, smakene flyter inn i hverandre på en veldig fin måte som gjør dette til en veldig god stout. Her er det lagt mye kjærlighet ned i å gjenskape den legendariske desserten og Tiramisu Imperial Stout vant en gullmedalje på Birra dell’Anno i 2019 , så hverken den italienske Ølkymisten eller de Lambratiske italienerne skal være annet enn stolt av hva de har skapt.
Aroma:Appelsin dominerer sitrustonene, men det er også grapefrukt lett gjenkjennelig. Det er appelsinskall og en søtlig tone mot mandarin, som kan komme fra kveiken. Det er også mango, furu og noe floralt
Smaker: Den fruktige aromaen fortsetter og får et løft av en svulstig kropp og kremete skum.
Her kjennes lys malt, sitrus med appelsin og mandarin som dominerende, men fine toner av grapefrukt og litt sitron der også. I tillegg er det sydhavsfrukter som mango, papaya og ananas med en floral kveik under det hele og svak bitterhet mot slutten.
Fin lengde på denne.
Hop Tweak-serien til Haandbryggeriet har vært en spennende ferd og mye morsomme øl har kommet ut av samarbeidsbryggene, så vi gleder oss til flere lekkerbiskener i fremtiden
Smaker: Fyldig og kremete kropp med myke toner av kaffe, tørket frukt, mørk malt, sjokolade, mørk karamell, overmoden plomme og hint av lakris. Den er lett søtlig, men får et lite snev av humlebitterhet mot slutten. Myk, men såpass robust at smakene virkelig spretter til liv nedover i glasset.
Velbalansert med masse herlige smakskomponenter som glir sammen til en aldeles nydelig porter.
Selv om denne har vært tilgjengelig ganske lenge dukker den fortsatt opp på handlelisten i ny og ne. At den fortsatt er tilgjengelig tilsier at det er flere enn meg som stadig vandrer ut med en flaske eller to i polposen. Porter er ikke den mest populære ølstilen for tiden, så det er ekstra spennende når det kommer såpass gode portere i hyllene fra norske håndverksbryggerier
