Aroma: Fin humlearoma med appelsin, grapefrukt, ananas, mango og lyst malt på nesen
Smaker: God og fruktig med sitrus og tropiske frukter i front. Lett søtlig som minner om søtbakst, appelsin, grapefrukt, pasjonsfrukt, ananas og mango, samt lett tørrhet i avslutningen med hint av barnåler. Lett kremete munnfølelse, friske smaker og vedlig lettdrikkelig.
Finnes på noen gode barer som har håndverksøl, ellers må du innom Systembolaget for å få tak i den. Eventuelt ha en god venn som supplerer med en boks fra sitt lager.
Aroma: Frisk og syrlig med sitrus og gulrot som fremtredende
Smaker: Syrlig gose med sitrus og gulrot igjen i hovedrollene. Det er snev av krydderier her, men det ligger ganske langt bak hvor de kanskje er lettere å gjenkjenne i avslutningen. Den syrlige, lett salte gulrotsmaken får hodet til å virre i tanker om hva man drikker, så den utfordrer sansene, men på en god måte
Her er det 13% gulrotsaft i brygget. Ett tonn gulrøtter fra Tromøya er presset til gulrotjuice og tilsatt gose sammen med krydderiene og bær Det Norske Brenneri bruker i Harahorn Gin.
Som øl- og matelsker ville jeg lage en liten sak på fårikål og øl, da jeg har fått endel spørsmål om dette fra fjern og nær opp gjennom årene. Det slo meg da at anbefalingene jeg har kommet med har gitt ulike utslag, da noen liker friske og lette øl, andre liker de mer mørke og tunge smakene, mens mange har virkelig nytt surølene som er blitt foreslått.
Så hva er da mer naturlig for en nyskjerrig kar enn å spørre de klokeste, vakreste, fineste og beste øl- og matfolka om hvilke øl de drikker til fårikålen? Har de kanskje en privat tvist på hvordan de selv foretrekker fårikålen?
“Som en spør, skal en få svar” heter det og alle de spurte stilte gledelig opp. Kos deg med øl- og matkjennernes beste forslag til øl og fårikål.
Fårikål er i seg selv er så enkelt og deilig, at jeg helst ikke vil tulle for mye med det. Men det er noe deilig med å bruke øl i kokingen av fårikål, som gir noe ekstra til retten. Jeg foretrekker å bruke en lys hveteøl, som gir ekstra fruktighet og kan friske opp retten. Alternativet kan være en bayer, kanskje til og med en alkoholfri bayer som gir litt ekstra sødme.
I glasset til anbefaler jeg en litt mørkere øl som ikke er for kraftig, men som vil matche kjøttets smak og fettet i gryten uten å overdøve. Dette kan være en bock som har både fruktighet og god friskhet, men om man bare ønsker noe som lesker kan man også gå for en pils eller hveteøl. Jeg er fan av Aass sin Bockøl, som et godt øl til. Men jeg hadde heller ikke sagt nei til en frisk Løkkapils fra Grunerløkka Brygghus.
Jeg må tilstå at jeg liker best “lamikål”, gjerne med lammebog eller lammelår i skiver. Vet at noen synes dette er som å banne i kjerka, men det er nå det jeg foretrekker.
Jeg lager en stor gryte, og lar den stå og putre i minst tre timer. Og så må det være myyye hel pepper – og godt grovsalt (gjerne Arctic Salt fra Saltstraumen).
Mitt favorittøl til denne retten er stadig Slåtteølet fra Kinn. Synes den friske fruktigheten fra gardsølet er perfekt til fårikål! Hvis man tar en liten akevitt ved siden av vil man jo gjerne ha et øl som ikke er for sterkt, og da er Bådins saison i butikkstyrke; “Saltstaumen” utmerket. Som nordlending er det jo dessuten stas å ha både saltet i maten og ølet til maten fra samme sted
Tøyser ikke med fårikålen, men mye av det som selges som fårikålkjøtt er jo litt triste slintrer. Fint å ta med litt skiver fra bog eller lår for å få opp kjøttinnholdet i gryta.
Her kommer alle pastry stouts og NEIPAer til kort. Aass pils og linjeakevitt er jo en klassiker, kanskje høyne til en bokkøl; norsk eller tysk. En engelsk bitter eller ESB tror jeg også vil fungere fint.
Neida. Kødder litt da. Syns fårikål er en litt kjedelig rett, men er med på å spise den en gang i året, fordi det er tradisjon etc. Men får jeg velge vil jeg heller bruke det såkalte fårikålkjøttet på en annen måte. Legge det i en langpanne, helle over godt med tørr norsk sider, litt rosmarin og ramsløk, tett folie og langtidsbake det til det er ferdig. Så damper jeg kål i sider, og krydrer med litt karve og timian, har i litt eple på slutten, og smør. Gjerne jordskokkmos til. Til dette bør man selvsagt drikke norsk sider, men det funker da helt utmerket med en god saison, f.eks. Dupont. Til tradisjonell fårikål vil jeg antagelig velge surøl fra Boon. Kanskje noe fra Lindheim, men det må jeg forske på.
I år er faktisk første gang jeg lager fårikål på øl. Jeg valgte da en av mine “go to” øl for matlaging, Frydenlund Bayer (den andre er Aass Bayer). Jeg begynner gjerne med en av disse og tøffer det opp med porter eller annet om jeg mener jeg er inne på noe. Det naturlige for meg er å bruke same ølet til maten som jeg har I, men jeg tviler ikke på at denne fårikåle tåler noe kraftigere enn bayer, f.eks. Nøgne Ø Imperial Brown Ale. Satser på å få testet dette i helgen når jeg er ferdig med nødvendig bilkjøring. Det er ikke noe problem for fårikål er som kjent best tredje gangen.
Trenger et øl som evner å skylle ganen, friske opp, og som kan finne sin åndsfrende i sødmen fra kålen, fettet og ikke minst kruttet fra pepperet. Tommelfingerregelen bør være; desto mer pepper og smak av får, desto mer smakskraft i ølet. For som i tilværelsen ellers gjelder det å søke balanse, komplementere for noe som mangler hos den ene, eller gå for en forfriskende kontrast. En god bayer som Aass eller Frydenlund vil kunne møte sødmen fra kålen og matche et ikke altfor kraftig innslag av pepper, samtidig som ølet vil friske opp. Om en derimot vil ha noe som spiller mot pepperet er Proper Job et godt valg.
Siden lam/ sau har kraftig, rik smak er det fint å ha smaksrikdom i ølet du drikker til. Fårikål tilberedes i dag ofte på lam, men noen foretrekker fremdeles å bruke det litt strammere sauekjøttet. Hjemme hos oss har bayer i mange år vært «fast følge», fordi sødmen i ølet harmonerer med alt i retten, uten å bli for dominerende. En frisk pils vil selvsagt alltid smake godt til fårikål, men de siste årene har flere og flere fått opp øynene for “toppa bayer”, det vil si 50/50 blanding av bayer og pils. Her møtes det beste av to verdener; friskheten og bitterheten fra pilsen, og sødmen fra bayeren.
Men – tradisjoner er til for å brytes; min favoritt til fårikål de siste årene har vært Frydenlund Session IPA. Både salt og fett i mat demper opplevd bitterhet i øl, humlebitterhet renser munnen for fett og det er fortsatt et lettdrikkelig øl jeg kan drikke mye av. Og mye øl, det vil jeg har til fårikålen!
Tips til kokken;
Humlebitre øl skal du styre unna på kjøkkenet. Siden bitterstoffene i humlen er vannløselig vil mat kokt i humlerike øl bli bittert og smake ubalansert. Du trenger minst 3-4 timer for at humlebitterhetens skal forsvinne. Sjøl bruker jeg helst bayer eller hveteøl i mat som varmebehandles. Begge egner seg veldig godt i matlaging, fordi du finner mye sødme og lite bitterhet. Jeg foreslår å bytte ut vannet med bayer når du skal koke fårikål hjemme! I tillegg bruker jeg ganske lite væske, for kålen slipper mye vann under kokingen. Til en stor porsjon kan du fint spandere en halvliter, men det skader ikke å spare litt til kokken.
Jeg drikker Voss Bryggeri Vossaøl til fårikål. Norsk tradisjonsøl passer perfekt til norsk tradisjonsmat, og det er jo ingen tilfeldighet, selvsagt.
Jeg har pleid å bruke hvitløk i fårikålen. Det er vel ikke tradisjonelt, men om man kan kalle det en “tvist” vet jeg ikke. Det er jo en temmelig opplagt endring å gjøre.
Til denne matretten ønsker jeg både litt maltkropp, men også litt smaker fra belgiske gjærsoppstammer. Hva er vel bedre da enn en brown ale brygget med saisongjær?
I Trøndelag finnes det mange bryggerier som burde ha fått mer oppmerksomhet, og jeg vil i dag trekke frem en av Norges best bevarte ølhemmeligheter. Rodebak – Organic Farmhouse Ales fra en liten plass som heter Innset i Rennebu, sør i Trøndelag. Dette er et enmanns-bryggeri som lager saison i verdensklasse – og jeg mener han lager Norges beste saison.
Ølen jeg skal fremsnakke i dag heter Gelmund, og er en brown ale tilsatt gårdens egen gjær som er kultivert frem fra en saison-gjær. Her finner vi nydelige toner av de klassiske brown ale-smakene som sjokolade, karamell og knekk, toppet med saisongjær-smakene som vi kjenner som lett pepperaktig og noe høy/gress. Dette balanseres perfekt mot retten.
Skal jeg gjøre det lille ekstra med gryta heller jeg oppi noen desiliter med en klassisk britisk brown ale – og siden vi er i Trøndelag, så velger jeg brown aleen til Klostergården Håndbryggeri fra Tautra. Dette er en brown ale fullt på høyde med Sjelefred fra Kinn Bryggeri og Brown Ale fra Nøgne Ø.
Jeg liker den tradisjonelle fårikålen og holder det rent og enkelt; sau, kål, pepper, salt og vann (med et strøk av mel for jevning). Har smakt en rekke nye versjoner, men holder meg til den versjonen min bestemor lagde.
Hva drikke angår så har jeg sjelden mer enn et glass foran meg under fårikålmiddagen. Her har det vært bayer, brown ale, bitter, dubbel, ESB, pale ale, saison, hveteøl og surøl. For ikke å snakke om eplesider. Men så har dagsform og tilfeldige ideer som kommer når man vandrer langs hyllene på Vinmonopolet eller hos Gulating, så da har det blitt mye prøving og noe feiling, det må innrømmes.
Det er et øl som stadig er med i et av glassene og det er Voss sin Oregonian. Det er blitt en fast partner til fårikålen. Så er det vanligvis en brown ale, som f.eks St.Hallvard sin System of a brown eller Nøgne sin Brown ale (hvor deres Imperial brown ale er en av mine favoritter, men den blir litt for mektig til fårikål). En belgisk dubbel er også et fint alternativ. Kinn sin Slåtteøl har tatt plassen til Haandbryggeriet Hesjeøl. Og det er surøl fra Boon eller Eik & Tid som vanligvis står for den syrlige innholdet i et av glassene.
Smaker: Fin sødme og bitterhet i skjønt samspill. Lyst malt, lyng, sitrus, tuttifrutti, noe tropiske frukter, barnåler, vanilje og lys karamell. Den florale sødmen går fint over i en sitrusbitterhet med grapefrukt og appelsinmarmelade i spissen som varer og varer. Herlig comeback av en øl jeg har gode minner fra da den kombinerte bitterheten fra en Ipa med det florale og lett søtlige fra en belgisk saison, som passet meg ypperlig da og det viser seg at India Saison passer meg ypperlig nå
Aroma: Masse hylleblomst som gir et lett, søtlig preg over det syrlige. En anelse agurk og lime i bakgrunnen
Smaker: Fint syrlighet som starter med sitron for så å bli veldig floral med hylleblomsten hvor den blir litt søtlig før den får litt eddik-aktig preg som svalner. Her ligger det sitrus, plommer, stikkelsbær og stenfrukt i bunn og elegante florale toner fra hylleblomsten som en disig sky over det hele. Hint av agurk og lime igjen i avslutningen.
Hylleblomsten er mer intens i aroma enn smak, men ligger godt integrert blant de andre smakene.
Krypto med hylleblomst er basert på Oslo-bryggeriets faste øl basert på solera-metoden på et 2200 liter stort eikefat og er gjæret med Brettanomyces og melkesyrebakterier
Smaker: Igjen er det elegante toner av søtlig kaffe som kommer gjennom. Her kommer mange av kaffens ellers litt gjemte elementer frem, det er søt espresso, cappuccino, kaffekarameller og snev av mokkabønner, det er en mild smak av lønnesirup og vagt av den florale honningen. Tankene løper tilbake til de godteriene som alltid stod fremme hos besteforeldre. Kaffekarameller, mokkabønner og kandissukker. Det har blitt enormt mye bedre med tiden, det er det ingen tvil om.
Mead Geek Breakfast er nydelig balansert og harmonien er nesten poetisk
Aroma: Skogsbær, intenst dyp honningaroma og lette toner av lønnesirup mot slutten
Smaker: Mye blåbærpreg og kraftig sødme. Blir litt skarpe toner fordi den karamelliserte honningen er så intens i aroma og smak. Lønnesirupen ligger i bakgrunnen, men det er karamellisert honning og bær som virkelig pusher smaksløkene. Med litt lagring kan de skarpeste tonene rundes av og man får en mer balansert melomel (mjød med frukt) hvor også lønnesirupen kommer mer til sin rett.
Intens melomel med sjuke mengder bær, lønnesirup og en ettertrykkelig lang og nøysommelig prosess med å karamellisere honning og modnet på amerikansk eik gjør disse dråpene verdt hver krone.
Smaker: Frisk og lettdrikkelig. Igjen er det lyst malt, sitrus og høy, men mye mer fruktighet og lett bitterhet i kroppen. Mulig noe stenfrukt. Har en underliggende enkel sødme også. Pusher opp mot en veldig lett pale ale, men istedet for mye bitterhet, får den heller den ekstra fruktige munnfølelsen. Fin øl fra hovedstadens nyeste bryggeri. Ølet ble brygget med bandet Death by Unga Bunga
Olympen har Oktoberfestuke fra tirsdag 22. til lørdag 26. september og serverer Oktoberfestøl i 1-liters seidler og du kan gumle på eisbein fra restuaranten. Lederhosen er høyst frivillig
På Henry & Sally’s blir det Bottleshare med Mikkeller Baghaven x Funk Factory Geuzeria // Duality Blend #1 // Danish Wild Ale with Raspberries and Blackberries. Aged 24 months / 6.5% Baghaven x Tired Hands // Beyond Imagination Blend #1 // Danish Wild Ale with golden and red raspberries and aged in oak barrels. Aged 24 months / 6% WARPIGS // Frank The Tank // New England Pale Ale / 5.3% WARPIGS // Neon Hell // American Pale Ale / 5.1% Mikkeller San Diego // Bourbon Barrel Aged Tripper Bocker // Bourbon BA Trippelbock Lager brewed w/ raspberries / 11.2% Mikkeller San Diego // The Citra Commander // DIPA / 8%
Henry & Sally’s har Oktoberfest fra 19. september til 4. oktober med mulighet for seidel og mugger med følgende dråper: Hoppin’ Frog // Oktoberfest Märzenbier Mikkeller // Organic German Pilsner Ayinger // Weizenbock Ayinger // Celebrator Doppelbock Mikkeller // Iskold Classic
Aroma: Ristet mørkt brød, fløtekarameller, blomsterhonning, tobakk, vått korn, tørket frukt, og noe alkohol
Smaker: Delikate toner av søtlig, nybakt brød, overmoden stenfrukt, fløtekarameller, tørket frukt, mørkt sukker eller melasse og en vag bitterhet fra humlen, men den er så delikat at det overstyrer de godt balanserte smakstonene som løper rundt tunga. Statler & Waldorf har en kremete og veldig lett karbonering som minner om en britisk bitter, men det er allikevel ikke så tung som den følelsen kan være i en pint med bitter.
Med så delikate overganger mellom smakene, kan denne bli en spennende sak som ikke er brautete i fremtoningen av smak eller alkoholen, men heller fremstå som en mild portvin.
