Farge: Uklar, lillabrun Aroma: Veldig mye floral honning og syrlige toner fra bærene. Svart surbær som minner om solbær og sure kirsebær leder an i bærtonene, med bringebær som baktroppen. Ørsmå hint mot tindved liggende under Smaker: Her er det bærene som løfter smakene. Det er fin fylde hvor både sødme fra honningen og syrligheten fra bærene spiller godt på lag. Det er mye tanniner i aronia, som i tillegg til tindved er mektig sure bær (lett å tenke at det er derfor aronia har fått navnet svart surbær på norsk), men der hvor solbær kan skape en veldig skarp syrefølelse på grensen til halsbrann innimellom, så fungerer de veldig godt her uten å ha den ekstreme skarpheten i avsltuningen. Man finner absolutt kirsebær og bringebær her også, så behagelig blanding av bærene hvor de er ømfintlig foret i honningbasen hvor det uten tvil er en såkalt ‘high-end mjød’, men mer jovial i fremtoningen, slik at man kan nyte litt mer enn et lite glass som vanligvis holder med endel mjød som er laget uten vann. Det er ikke så veldig mye tilstedeværelse fra bourbonfatene fra Heaven Hill, men det ligger en sval undertone av vanilje og karamell, men som kan gi litt mer bourbonpreg fremober når bærene roer seg litt.
Lasse L 9/10 Untappd 4,71
Leikr: Rare liquids er Haandbryggeriets nye serie, et paraplybrand for alle nye produkter som mjød, sider osv. Leikr: Monument ble et samarbeidsbrygg, hvor det Sande-baserte mjøderiet Marlobobo er først ute i Leikr-serien med denne mjøden. Haandbryggeriet skal ikke la denne mjøden forbli en engangshendelse, men heller lage flere mjøder fremover i lokalene sine ved Drammenselvas bredder.
I Leikr: Monument har de brukt tre typer honning (det var planlagt fire typer, men det funker fint med tre), fire typer bær (sure kirsebær, tindved, svart surbær og bringebær) hvor bærene er plukket av gjengen på bryggeriet en regntung dag på Åskollen. Så her er det mye håndverk lagt ned i denne mjøden.
Den er foreløbig kun å finne på utesteder, men de resterende flaskene vil finne veien til Vinmonopolet i nyhetsslippet den 3.mai
Aass sin Energi-øl har fått hard medfart fra nesten alle kanter, om det være seg ideen med å blande øl og energidrikk eller hva den smaker. Nå har enda flere synsere slengt seg på med nye advarsler…
Det er en toppsak på Tv2.no idag om Energi-ølet til Aass Bryggeri. Her er det meninger om at energidrikke og øl er en farlig kombinasjon, da det kan være risiko for at energidrikken gjør deg mer våken og at du derfor drikker mer alkohol.
Aass-ølet innholder ca 50 mg koffein per halvliters boks. En ‘vanlig’ energidrikke inneholder 160mg med koffein. Til sammenligning innholder en kopp traktekaffe (ca 2dl) 100mg, en espressoshot 60mg og en halvliter Cola ca 50 mg koffein.
Så for å ta eksempelet at koffeinet gjør deg mer våken og får deg derfor til å drikke mer, så må da en vodka/Cola være mer oppkvikkende og farlig for utholdenheten og alkoholmisbruket enn Energi-ølet. Og det er på lavenden av skalaen her. En Irish Coffee eller Espresso Martini burde da føre til uhorvelig mer større drikkeproblemer og utholdenhet. Og på toppen av isbitberget, finner vi feks Jägerbombs og vodka/Red Bull. I tillegg til koffeinet, får du også i deg store mengder sukker fra Cola (9mg/l) og energidrikken (ca 10mg/l).
Forskningen som det henvises til hvor alkohol og koffein kan være en farlig kombinasjon, er kanadisk og er en sammenfatning av 13 studier, der de fant at 10 av disse viste sammenheng mellom å blande koffein og alkohol, med fall, slåsskamper og ulykker. I aldergruppen 19 til 28 år, kom det frem at 31,8% disse hadde blandet alkohol og energidrikk èn gang det siste året. Så cirka en tredjedel. På et år. Det står også at de som «binge»-drikker (langvarig og uavbrutt drikking) som oftere blander alkohol og energidrikke, samt at den samme gruppen er mest sannsynlig til å rapportere flest ulykker, slåsskamper og skader.
Binge-drikking defineres som 5 eller flere alkoholholdige drikker for menn og 4 eller flere for damer. En enhet tilsvarer 0,355 liter øl, 1,5dl vin eller 4cl sprit. Forskjellen på inntaket av en øl (ca 5% alkohol), rom/cola eventuelt vodka/red bull (ca 12%) eller Espresso Martini (ca 30%), er egentlig ganske stor, men forskningen beregner en drikke og en drikke okke som. I likhet med at 5 øl beregnes som like mye binge-drikking som åtte øl, tre shots, to martini, en flaske vin, fire drinker og en kebab. Det blir alltid kebab etter så mye drikking.
I tillegg sier studien at det å blande energidrikk og alkohol er imidlertid ikke i seg selv farlig for helsen. Siden 2009 har det vært undersøkelser om koffein kan ha effekten til at du føler deg mer opplagt og derfor drikker mer, men det finnes ingen konklusjon på den teorien. Det er muligheten for at noe kan skje, som er viktig å fremstille.
I Statene er det rundt 2200 dødsfall av alkoholforgiftning hvert år. 76% av tilfellene er menn. 5% av disse dødsfallene er “ungdom” i alderen 15 til 24. De fleste tilfeller skyldes inntak av drikke med høy alkoholprosent eller i kombinasjon med andre rusmidler.
Jeg skal ikke si at man ikke skal være varsom med alt som har med alkohol å gjøre, ei heller at å blande koffein inn i miksen ikke har sine problemer, men nok en gang blir det hysteri i Norge over en øl, mens vi glemmer at alkohol/koffein inntaket er nevneverdig større på drink/sprit-fronten, enn den er på ølsiden. Og ikke bare fordi Drammens-bryggeriet er de første på kommersiell satsning på komboen her til lands og andre land har gjort det lenge før oss. Det er et adskillig fåtall som ikke har fått i oss en energidrikk-drink og vi kan vel alle si at det og det alene ikke første til langvarig og sammenhengende drikking. Ei heller Jägerbombs, Irish coffee, Espresso Martini eller en flaske vin og to kopper kaffe.
Og som vi briljerer med her oppe på bjerget: om det er noe vi ikke vil ha mye oppmerksomhet rundt, så skriker vi fra alle fjelltopper om at det er farlig og uvettig å innta substansen slik at vi skaper mest mulig oppmerksomhet rundt det. Er det en ting ungdom og unge voksne vet og aldri gjør, så er det å trosse pekefingeren til de allvitende voksne…
Så det er bare å gratulerer Aass med fantastisk reklame fra alle steder de absolutt ikke hadde forventet det og en midlertidig, om ikke varig, salgsuksess av Energiøl pga nyskjerrigheten denne drikken skaper med all omtale og kritikk. Så skal jeg drikke en den dagen jeg føler med sliten og trøtt for å se om jeg havner på blodfylla pga det
Farge: Dyp gyllen Aroma: Varme toner av karve, koranderfrø og fennikelfrø, med godt pepperinnslag fra paradiskorn. Det er også toner av røstet malt, konfektsjokolade, kakao, mørk sirup og vanilje. Smaker: Herlig sødme og fylde som fyller munnen med en gang. Her er det røstet malt, sjokolade og vanilje som er fremtredende i starten, før krydderiene svøper over smaksløkene og mer bourbon og imperial stout-toner følger. Gjennomgående fatpreg som sender tankene til både bourbon og maderia. Her er det sødme og en mykhet som minner om lagring langt over de drøye 2 årene denne har fått. Etter en stund i glasset, åpner den seg enda mer opp til de røstede malttonene i en imperial stout som mørk sjokolade, kakao, dessertkaffe, vanilje og mørk karamell, hvor spesielt sjokoladen og vaniljen blir mer fremtredende i aromaen.
Her har Meir slått seg sammen med Amundsen Brewery og fått lagret en akevitt på brukte eikefat etter de har vært brukt til lagre bryggeriets imperial stout-base på. Det er tidligere bourbonfat som har hatt tre fyllinger med det sødmefulle ølet på før den 2 år gamle akevitten har fått ligge i 3 måneder på fatene.
Da disse eikefatene er på rundt 190 liter, blir det mer overflatekontakt og derfor mer og kraftigere preg av imperial stouten på akevitten. Derfor holdt det mer bare 3 måneder for å få et markant preg fra det mørke maltpregede ølet.
Akevitten i seg selv er en blend fra ca 40 sherry og maderiafat som har ligget rundt 2 år. Her har Meir til og med skrevet på innholdsfortegnelsen at det er hetvin i denne akevitten, da det er rester av sherry og maderia i fatene de får, for å holde de fuktige på transporten til Norge. Denne vesken blir selvfølgelig tappet ut, da den er veldig konsentrert og mørk (igjen pga overflatekontakten i fatene), men noe av disse sherry og maderiaslumpene blir ført tilbake etter at akevitten har blitt fylt på fatene, for å gi enda mer preg av hetvinene.
Det er også brukt norsk vanilin fra Borregaard i Sarpsborg, som er verdens eneste produsent av vanilin fra treverk (andre utvinner vanilin fra olje og kumøkk, men det er en helt annen historie) som er en god bærekraftig måte å få frem de gode vaniljetonene på.
Meir har et opplag på 1200 flasker av denne lille skjønnheten som slippes på Vinmonopolet den 1. mars.
Hopyard har Hogna Brygg Release & TTO både onsdag og torsdag med Oslo-slipp av Batch #300 og Batch #400. Andre øl på tapp er: Pils – 4,7% Pilsner Gull – 4,7% Golden Ale (Glutenfri) Somethin’ Somethin’ Tropisk Sour – 4,7% Frukt-surøl Somethin’ Somethin’ Rips & Solbær Sour – 4,7% Frukt-surøl Bock to the Future – 9% Doppelbock lagret på bourbon fat (Batch #400) This.. Is.. Sparta! – 10% American-style Barley Wine med honning (Batch #300) Cupid (2020) – 12% Belgisk Quad
Fredag 24. februar
Møt Jorg Solheim fra Monkey Brew på Henry & Sally’s for Meet the brewer hvor de lover både sylferske øl og trønder-rock. Følgende fire øl blir tilgjengelig: 2023: A Pale Odyssey 5,2% New England Pale Ale
Demogorgon 7% Cascadian Dark Ale
Vecna 7% White IPA
Improbability Drive 11,4% Quadruple IPA
Hopyard har Hogna Brygg Release & TTO både torsdag og fredag med Oslo-slipp av Batch #300 og Batch #400. Andre øl på tapp er: Pils – 4,7% Pilsner Gull – 4,7% Golden Ale (Glutenfri) Somethin’ Somethin’ Tropisk Sour – 4,7% Frukt-surøl Somethin’ Somethin’ Rips & Solbær Sour – 4,7% Frukt-surøl Bock to the Future – 9% Doppelbock lagret på bourbon fat (Batch #400) This.. Is.. Sparta! – 10% American-style Barley Wine med honning (Batch #300) Cupid (2020) – 12% Belgisk Quad
Surøl står i fokus når Little Earth Project pop-up skjer på Brygg Oslo denne lørdagen. Det engelske bryggeriet fra Suffolk bringes disse ølene til bordet:
Det er vinterferie og da er det mye snakk om hytte. Jeg hiver meg med, men gjør det i stilen av hytting med neven.
Aass Bryggeri i Drammen har utviklet et Energiøl. Det er ikke noe tvist på en vørterøl, kombucha eller smoothie. Energiølet er rett og slett en slags radler, men istedet for brus, er det tilsatt energidrikk som smaker likt Red Bull. Jepp, det tenkte jeg også, men jeg måtte smake. Og det viser seg at det smaker nøyaktig hva man ble forespeilet og forventet seg. Ørlite grann øl med mye energidrikke-smak. Selv om fordelingen er 90% øl og kun 10% energidrikk, så påstår bryggeriet at det er 100% energidrikksmak. Jeg skal ikke krangle på det.
Det er derfor utrolig at folk er sjokkerte inntil beinet av at energidrikk smaker energidrikk og de som ikke liker det faktisk kjøper, smaker og kritiserer noe som de på alle måter blir advart mot.
Og for de som ikke innser poenget om hvor latterlig det er å gjøre narr av enerigølet til Aass, så husk den velkjente historien om Untapperen som drakk en ingefærøl, ratet den dårlig og skrev at han ikke engang liker ingefær. «Jeg kjøpte energiøl, den smakte pyton, og jeg som ikke liker energidrikk engang!». Ganske sikker på at man fortsetter å fortelle historien om ingefær-mannen og ignorerer sitt eget bidrag.
Undres om hva utsagnene hadde vært om dette kom som en imp stout fra Amundsen eller en IPA fra Lervig, og ikke som et nisjeprodukt fra Aass….
Under Umami-messa forrige uke var Energiølet til Aass en liten snakkis. Mange smakte det og utsagn som «Det er det verste jeg har smakt» kom frem titt og ofte. Selv om det selvfølgelig bare er et uttrykk og ikke et faktisk utsagn, da alle egentlig ikke syns det var så ille. En av standene som var minst like populær som Aass sin stand, var Kabisa sin, ikke at de hadde tilsatt øl man kanskje ikke smaker i sine produkter. Men der stod mange av de som mener energidrikke er noe av det verste de har smakt og drakk energidrikke de ikke liker, men allikevel syns det var godt. Noe Lokalbrygg allerede har merket på salget.
Mange av disse ølfolka som var innom Aass-standen, drakk også Aass sin Premium pilsner. En 6% pilsner, men som ikke har hatt særlig suksess på Vinmonopolet, selv om stilen og typen er noe av det mesteselgende ølet Vinmonopolet tilbyr. Utrolig mange av disse ølnerdene som ikke likte energiølet, likte pilsneren og syns det var godt øl. Bryggere, bryggeriansatte, ølskribenter og øldommere som smakte det derimot…
Jeg har lært at om man ikke kan si noe positivt, så skal man egentlig ikke si noe i det hele tatt. Vel, Norbrygg trenger ikke å bruke dyre piller for å fremstille usmaker i øl på usmak-kursene sine lenger, da Aass Premium Pilsner er et eget usmak-kurs på boks. Aromaen oser av Acetaldehyd og Klorofenoler, mens smaken gir DMS, Diacetyl og oksidert øl.
For å oppsummere: småråtne, grønne epler og gassbind i aromaen, med kokt kål, popcorn, beskt smør, hermetisk mais og papp på smaken. Og allikevel altså; energiølen som smakte energidrikke, men som man egentlig ikke syns var så ille, var «det verste man har smakt».
Jeg løfter hånda og påstår at Premium pilsneren er noe av det verste jeg har smakt og Energiøl smakte akkurat hva jeg forventet og be lovet fra bryggeriet, selv om jeg ikke kommer til å løpe ned butikken for å kjøpe det. Nøyaktig slik Aass har forespeilet salget og kjøpegruppen. Selv om de garantert takker og bukker for alle som kjøper for å smake, både en, to og tre ganger. Og ikke minst all omtalen og gratis reklame de får. Men om tilbudet til meg står mellom Aass sin Energiøl og Aass sin Premium Pilsner, er valget såre enkelt; Energiøl hver eneste gang.
Og da var denne gretne, gamle gubben ferdig med nevehyttingen for idag…
Det er Umami-messe på Lillestrøm til og med fredag, som sikkert styrer endel folk mot stasjonsbyen, men det er spennende saker som skjer i Oslo også, som blant annet verdens første Gretne Gamle Gubbers Internasjonale Øldag på lørdag.
Gretne Gamle Gubbers Internasjonale Øldag blir arrangert på Brygg Oslo i Oslo, men har også arrangement hos Skur 4 i Drammen, På Kornet i Stavanger, Den Gode Nabo i Trondheim, Melkebaren i Sandnes og Apollon i Bergen.
På Hasle Linie Gastropub blir det Mini-ølfestival med Lervig Nøisom (Har blant annet med seg Kornets Vrede og Champale) Mills Brewing Askerheim Meadery Slakteren Brygghus
Norges første mjøderi, passende nok kalt Mjøderiet, holder til på Ytre Arna utenfor Bergen. Mjøderiet ble startet av fem ildsjeler med en lidenskap for mjød – en eldgammel kulturdrikk som først i de siste årene har begynt å komme tilbake til de nordiske ganer.
De har nå sluppet to nye mjød, en i Vinmonopolets Bestillingsutvalg (Katla) og en i Spesialutvalget (Eplepai), i tillegg til at Zombee nå er flyttet fra Spesialutvalget til Bestillingsutvalget og har derfor bredere spredning i landet.
Farge: Klar, gyllen Aroma: Karamellisert honning, vanilje, nøtter og noe varm sitrus Smaker: Fin og lett sødme, gode honningtoner med det karamelliserte preget hengende lenge. Noe nøtter og lys sirup. Lett vaniljepreg liggende under med touch av solmoden appelsin.
Lasse L 9/10 Untappd 4,13
Bochet er en mjød med karamellisert honning. Bochet, som drikke, er nevnt i franske tekster fra så tidlig som i 1292, den gang kalt bochetus. En komplett oppskrift på drinken med karamellisert honning ble funnet i en bok fra 1393, “Le Ménagier de Paris” (Husholdersken i Paris), som var en omfattende veiledning for unge bruder om etikette, moralsk oppførsel og praktiske bekymringer. Denne håndboken ble skrevet av en anonym fransk forfatter hvor narrativet er en aldrende, rik mann som forklarer sin 15-år gamle kone (ille nok bare det) hvordan hun skal bete seg på alle mulige måter og i alle situasjoner. I dagens lys er det vanskelig å se på boka som noe annet enn nedlatende fjas, kanskje best oppsummert med å kalle den “en lærebok i mansplaining”. Boken var mest kjent som en kuriositet i kretser med interesse for middelalderen helt frem til den ble oversatt til engelsk og utgitt på ny i 2009. Det er herfra oppskriften på bochet ble funnet blant andre tips og påminnelser i boken.
Moderne bochet er definert som en mjød, smaksatt ved å karamellisere (en del av) honningen. Historisk bochet ser ut til å være mer mangfoldig, og indikerer at bochet kan lages av enten honning eller sukker, men med tilsatt krydder av ymse slag.
Å karamellisere honning er en tidskrevende prosess, hvor man også må holde konstant oppsyn med honningen, slik man gjør ved å lage karamell. Det tar bare enormt mye mer til å karamellisere honning enn sukker. Katla er også tilsatt Madagascar- vanilje.
Farge: Klar, gyllen Aroma: Herlig eplearoma, men kanel og vanilje over en lett, floral honning Smaker: Godt balanserte toner av modent eple, kanel, vanilje og honning. Her er det ikke så mye av det florale i honningen som kommer frem. Lett syrlighet fra eplene, som har noen varme toner fra bakt eple, men det er godt balansert og gjør den ikke for søt.
Lasse L 10/10 Untappd 4,38
En cyser er en mjød som har blitt laget og fermentert med eplejuice i stedet for vann. Mjøden vil vanligvis være både søtere og mer fremtredende i smakene, men allikevel ikke like syrlig og skarp som i en cider (skikkelig cider, ikke “svensk cider” med blytungt innslag av sukker).
Mjøderiet x Krecher Zombee Fatlagret melomel 15,5% 0,25l kr 258,80
Farge: Klar, dyp burgunderrød Aroma: Fabelaktige bærtoner og et florlett honningpreg under Smaker: Smaken følger opp der aromaen avslutter med nydelig bærpreg med godt balanserte honningtoner og snev av bourbon. Det mer florale aspektet i honningen kommer frem i ettersmaken, hvor også syrligheten fra bærene titter frem. Hadde vi kunne sett det, tror jeg honningbiene ville smilt når de smakte dette
Lasse L 10/10 Untappd 4,42 PS!Dette kom på spesialslippet i oktober ifjor, men er nå tilgjengelig gjennom Bestillingsutvalget
Melomel er en type mjød som lages ved å fermentere honning med frukt eller bær. Man tror melomel kom til pga den høye alkoholen i mjøden, slik at frukt og bær ble konservert i den søte drikken. Det finnes en omtale fra et manuskript kalt Naturalis historia (naturhistorie), av den romerske forfatteren Plinius den eldre (man kjenner vel navnet Pliny The Elder bedre), hvor en kombinasjon av druemost og honning ble kombinert og deretter tillatt å gjære. Selv om druer er mer kjent for deres kilde til mange gode viner, er drue fortsatt en frukt, og når den kombineres med honning, ville det teknisk bli en melomel, selvom undergruppen til melomel -mjød med druer- nå kalles pyment. Så det kan se ut til at konservering av frukt og bær i mjød, kan være like gammel som mjøden i seg selv.
Hevnen er visstnok søt, men det er nok kun hvis det ikke finnes konsekvenser.
I romjulen, rundt to uker etter at noen håndverksbryggerier fikk brev fra Helsedirektoratet om påpek rundt brudd på alkoholreklameloven, dukket daglig leder i Nøgne Ø, Sverre Orm Øverland opp i Fædrelandsvennen og kommenterte brevet fra Hdir og idiotien rundt dette med at bryggeriene ikke kunne lastes for hva andre gjorde på sosiale medier. Så ble det stille natt, før det på nyåret begynte å dukke opp en ide rundt en slags hevnaksjon mot Hdir.
Dette før det egentlig ble allment kjent hva som hadde skjedd. Vel, deler av hva som hadde skjedd. Noen bryggerier tok dette veldig behersket og brukte klageretten (som gikk ut fredag 6. jan), andre hyttet mer med neven. Det er deilig å få ut frustrasjon, så ingen klandring fra denne kanten. Men det var ikke like lett å få hele historien, det ble stort sett med bruddstykker. For etter gjentatte forsøk på å få tak i dette brevet som direktoratet hadde sendt ut, var det først på fredag man fikk et helt brev å gjennomskue. Da hadde man endelig helhetlig bevis man kunne legge frem for journalister og mediehus.
Allerede da hadde jeg greid å ‘ødelegge festen’ med å forsøke og fortelle at nåværende hevnaksjon mot Hdir er totalt nytteløs. Det viser bare at det går an å tagge de og om man mener at de at ikke har kontroll, så har de det. “Hvem har pissa i pilsen din?” var det en som lurte. Vel, sant skal sies, så er det ølnerdene som har tagget Hdir på Instagram.
Fordi Helsedirektoratet er ikke “tilvirker av alkohol, grossist eller importør” som er de som påvirkes av denne loven. Som betyr at å tagge Hdir har null effekt mot å bryte loven. Enda mindre at “de må bøtelegge seg selv på mandag”, fordi de først og fremst ikke kan bøtelegges for lovbrudd de ikke har begått, men også fordi de ikke har bøtelagt noen andre ennå, hva denne saken angår iallefall.
Hva man faktisk kan oppnå ved å tagge Hdir er at mandag morgen kan de skru på filteret som gjør det umulig å tagge de på Instagram og Facebook, dermed beviser de enkelt hvordan loven kunne og burde blitt opprettholdt av bryggeriene. Poenget med taggingen fikk en ny vending. Hevnen virker plutselig ikke like søt.
I tillegg er det også andre som du sikkert har tagget på sosiale medier. Venner og kjente som også har blitt inkludert i bilder, tagger og hva enn som man deler på sosiale medier. Så om Hdir kunne ha blitt utsatt for sivil ulydighet og begått lovbrudd, ja men så har vel du akkurat angitt dine venner også. Og ikke bare venner og bekjente, men alle barer, puber, bryggerier, festivaler, importører, grossister, utsalgsteder osv i tillegg. Fordi du har tydelig akkurat veivet din egen profil i trynet på Hdir med all informasjon de trenger, hvor de da kunne gjennomgå din profil og straffe samtlige lovbrudd du har begått (for de som hadde tagget deg) og alle du har utsatt for lovbrudd. Gudskjelov er ikke dere underlagt loven. Akkurat som Helsedirektoratet.
Men mest og viktigst av alt, er grunnen min at Helsedirektoratet kan ta sin egen hevn. Da de ikke bare sitter med loven i hånd, men det er de som skal etterfølge den. Om de hadde blitt terget og irritert nok, så kunne de gått hardt ut mot håndverksølbransjen i sin helhet. Tatt absolutt alt av lovbrudd, kastet om seg av bøter og straff, da loven er åtte år gammel, alle fikk en påminnelse for fire år siden og nå er det faenmeg slutt med silkehanskene.
Noen mente dette var bare moro, andre tok det veldig seriøst. Man trodde det ville føre frem til noe, men jeg var hele tiden redd for at det motsatte kunne skje. Vi har ikke å gjøre med folk som ser mellom fingrene eller ser idiotien i dette lovverket (iallefall ikke offisielt, da de har trenert saken noen år), de er pålagt jobben av de som kan endre dette, men som allikevel ingen vil eller tør å utfordre. Og av en eller annen grunn, så går politikerne som lagde og opprettholder loven helt fri for anklager og terging fra almuen, da fokus er kun på ‘å skyte budbringeren’.
“You must be fun at parties” var den siste kommentaren jeg fikk ved å påpeke dette. Vel, jeg er aldri gøy når folk flyr rundt og pisser i pilsen min
Dette høres ut som en krass kritikk av et øl, men det er langt derifra. Det lille bryggeriet Wettre i Asker begynte å utforske muligheten for å integrere resirkulert gass i sin ølproduksjon for noen år siden. Resultatet er samarbeidsølet CO TO.
Da spørsmålet om leverandør dukket opp, trengte ikke Wettre å lete langt. Norges største renseanlegg, VEAS, var rett rundt hjørnet. Tanken på å kunne bruke gass som ikke bare var resirkulert, men også lokalprodusert, var spennende.
“Ølproduksjon krever vann, men ingen i verden har tidligere koblet seg direkte på et renseanlegg for å få CO2,” forteller Hans Ellef Wettre. For ett år siden ankom de første oransje boksene med CO2. Det hele var et eksperiment og et pilotprosjekt som fanget oppmerksomheten til media med overskrifter som “Fra piss til pils”.
Fra samarbeidets spede begynnelse til det fikk et navn og kom på boks, tok det fem år.
Bruken av resirkulert vann i ølbrygging er ikke en helt ny idé. Allerede i 2014 begynte et bryggeri i California å bruke tidligere behandlet vann i prosessen sin. Vannet hadde allerede vært gjennom vanlige husholdningsbruk som vask, dusj og klesvask. Om navnet “Tunnel Vision IPA” kom fra vannets historie er uklart, men det gir et passende bilde av prosessen.
Veas tar imot avløpsvann fra Asker, Bærum og Oslo, og håndterer en femtedel av Norges avløpsvann. På en gjennomsnittlig dag renser de rundt 3000 liter vann per sekund og behandler 100 millioner kubikkmeter avløpsvann årlig. På den andre enden av verdikjeden bruker kommunene store mengder CO2 for å rense drikkevann – ideen om å gjenbruke denne CO2-en fra avløpsvannet er ikke bare tenkelig, men også mulig. Dette er eksempler på sirkulære prosesser som er nødvendige for å redusere klimagassutslippene.
Det tar tre timer fra avløpsvannet ankommer Veas til det blir sluppet ut igjen i ren og renset tilstand. I løpet av den tiden går vannet gjennom en kjemisk prosess for å fjerne forurensninger.
Hans Ellef Wettre har et håp om at CO2 også kan få en merket ordning på linje med resirkulerbart papir.
“Hvis vi kan få noe som ligner på et Svanemerke, vil forbrukeren kunne være sikker på at gassen som brukes i produksjonen virkelig er grønn. Det er et merke vi ønsker oss, og i samarbeid med Veas ser vi frem til å ha fullskalaproduksjonen på plass innen 2024” sier den blide bryggmesteren.
At det var nettopp han, fra mat- og bryggeribransjen, som var først ute med å ta i bruk avfallsvann, må betraktes som et fantastisk initiativ av både forbrukere, renovasjonsbransjen og klima- og miljøentusiaster.
Wettre Bryggeri CO TO Golden lager 4,7% 0,33l kr. 33,50
@VEAS
Farge: Klar, gyllen med offwhite skum Aroma: Lyst malt, kjeks, noe gress og lett bitterhet i bakkant Smaker: En fin og frisk pilsner. Lys maltbase som gir toner av korn, høy, gress og kjeks, med et lett bittert, grønt humleinnslag i bakgrunnen. Fin og grei pils
Farge: Klar, lys gyllen Aroma: Syrlig og frisk av sitrus og syrlige epler, noe funky toner Smaker: Frisk og fine smaker av epler. Noe hageepler, noe bakte epler, men friske toner med hint av sitrus. Veldig fin alkoholfri sider
Lasse L 9/10 Untappd 3,39
Ægir Bryggeri Minus Alkoholfri 0,0% 0,33l kr 22,70
Farge: Klar, ravfarget med flyktig offwhite skum Aroma: Korn(silo), vått gress, noe lys sirup, knekk og noe florale toner Smaker: Noe tynn og lett metallisk. Tørr, smaker fuktig korn og sender tankene til metallisk lettøl på 80-tallet, dessverre
Farge: Klar, lyst gyllen med flyktig grålig skum Aroma: Lette toner av sitrus og barnål Smaker: Lette toner av lyst malt, sitrus og noe humlebitterhet i avslutningen
Lasse L 3/10 Untappd 2,82
Brooklyn Special Effects Alkoholfri 0,0% 0,33l kr 19,00
Farge: Klar, mørk karamellfarget med offwhite skum Aroma: Mørk malt, karamell og sprøstekt løk Smaker: Mørk maltpreg, brent karamell, dansk rugbrød og noe tutti frutti greier som løfter sødmen i etterkant
Lasse L 4/10 Untappd 3,15
Grieskirchner Wiener Lager Lager 5,3% 0,5l kr 48,40
Farge: Klar, ravfarget med grålig skum Aroma: Lett søtlig mot floral honning med karamell og lys maltprofil liggende under Smaker: Lett og enkel lager. Lett maltpreg, noe lys sirup og florlett humlepreg
Farge: Klar, dyp gyllen med offwhite skum Aroma: Lyst malt, noe sitrus, karamell og noe grønne toner mot urter istedet for gress Smaker: Litt tynn lager, lette toner av malt, sitrus, karamell og lett humlebitterhet, men relativt tynn
Farge: Klar, dyp rødbrun med beige skum Aroma: Røstet malt, noe røykpreg, fløtekaramell, kaffe og nybakt brød Smaker: Fin sødmefull maltpreg, noe brent karamell med heller mot brødskorpe, enn ren karamell, kaffetoner og ørlite hint mot røyk. Fin bitterhet som kommer mer frem i avslutningen og holder lenge
Lasse L 7/10 Untappd Ingen rating
Oslo Brewing Co Guten Bock Bokkøl 6,5% 0,33l kr 42,90
Farge: Lett disig, mørk sirupsfarget med beige skum Aroma: God sødme av vørter, fløtekaramell, dessertkaffe, nøtter og vanilje Smaker: Litt tynnere i munnen, enn på nesen. Fortsatt vørterpreg, men mer brent karamell her. Noe kaffe, tørket frukt og mørk sjokolade. Lett bitterhet
Farge: Klar, dyp rødbrun med mørk beige skum Aroma: Lett søtlig preg med krydder, malt, søt kaffe, lakris, sjokolade og hint av kamille og kamfer Smaker: Tynn munnfølelse. Mye bitre og beske smaker av brent karamell, brødskorpe, kald kaffe, lakrisrot og bitter sjokolade. Ingen ‘höydare’
Farge: Klar, dyp rødbrun med flyktig dyp beige skum Aroma: Søtlig, melkepulver (tenk Coffeemate), mørk malt, bringebær, kakao og noe støv Smaker: Lett munnfølelse, lett bitterhet. Enkle toner av røstet malt, brent karamell, bringebær, kokesjokolade og noe floralt mot lyng
Farge: Klar, dyp rødbrun med flyktig beige skum Aroma: «Tørr» aroma. Røstet malt, kaffe, mørk sirup og bakekakao er mest fremtredende. Noe barnål, nybakt brød og høy Smaker: Smaker mest som utvannet kaffe. Ørlite sødme, kaffe, brent brødskorpe og lakris, men lite annet å hente
Farge: Klar, rødlig sort med flyktig mørk eige skum Aroma: Syrlig og søt samtidig, mye mørkt malt, rugbrød, melkesnerk, kaffe, lakris noe bringebærsktige toner som den fruktige, syrlige delen Smaker: Mild og fin, men kanskje litt tynn for en 10,5 prosenter, spesielt fra Pohjala som er heller kjent for litt tyngre og oljete øl. Lett sødme, fine toner av røstet malt, dessertkaffe, lær, mørk sjokolade og tørket frukt. Fin avslutning
Farge: Klar, gyllen Aroma: Karamellisert honning, vanilje, nøtter og noe varm sitrus Smaker: Fin og lett sødme, goet honningtoner med det karamelliserte preget hengende lenge. Noe nøtter. Lett vaniljepreg liggende under.
