Det er vinterferie og da er det mye snakk om hytte. Jeg hiver meg med, men gjør det i stilen av hytting med neven.
Aass Bryggeri i Drammen har utviklet et Energiøl. Det er ikke noe tvist på en vørterøl, kombucha eller smoothie. Energiølet er rett og slett en slags radler, men istedet for brus, er det tilsatt energidrikk som smaker likt Red Bull.
Jepp, det tenkte jeg også, men jeg måtte smake. Og det viser seg at det smaker nøyaktig hva man ble forespeilet og forventet seg. Ørlite grann øl med mye energidrikke-smak. Selv om fordelingen er 90% øl og kun 10% energidrikk, så påstår bryggeriet at det er 100% energidrikksmak. Jeg skal ikke krangle på det.
Det er derfor utrolig at folk er sjokkerte inntil beinet av at energidrikk smaker energidrikk og de som ikke liker det faktisk kjøper, smaker og kritiserer noe som de på alle måter blir advart mot.
Og for de som ikke innser poenget om hvor latterlig det er å gjøre narr av enerigølet til Aass, så husk den velkjente historien om Untapperen som drakk en ingefærøl, ratet den dårlig og skrev at han ikke engang liker ingefær.
«Jeg kjøpte energiøl, den smakte pyton, og jeg som ikke liker energidrikk engang!». Ganske sikker på at man fortsetter å fortelle historien om ingefær-mannen og ignorerer sitt eget bidrag.
Undres om hva utsagnene hadde vært om dette kom som en imp stout fra Amundsen eller en IPA fra Lervig, og ikke som et nisjeprodukt fra Aass….
Mange av disse ølfolka som var innom Aass-standen, drakk også Aass sin Premium pilsner. En 6% pilsner, men som ikke har hatt særlig suksess på Vinmonopolet, selv om stilen og typen er noe av det mesteselgende ølet Vinmonopolet tilbyr.
Utrolig mange av disse ølnerdene som ikke likte energiølet, likte pilsneren og syns det var godt øl. Bryggere, bryggeriansatte, ølskribenter og øldommere som smakte det derimot…
For å oppsummere: småråtne, grønne epler og gassbind i aromaen, med kokt kål, popcorn, beskt smør, hermetisk mais og papp på smaken.
Og allikevel altså; energiølen som smakte energidrikke, men som man egentlig ikke syns var så ille, var «det verste man har smakt».
Jeg løfter hånda og påstår at Premium pilsneren er noe av det verste jeg har smakt og Energiøl smakte akkurat hva jeg forventet og be lovet fra bryggeriet, selv om jeg ikke kommer til å løpe ned butikken for å kjøpe det. Nøyaktig slik Aass har forespeilet salget og kjøpegruppen. Selv om de garantert takker og bukker for alle som kjøper for å smake, både en, to og tre ganger. Og ikke minst all omtalen og gratis reklame de får.
Men om tilbudet til meg står mellom Aass sin Energiøl og Aass sin Premium Pilsner, er valget såre enkelt; Energiøl hver eneste gang.
Og da var denne gretne, gamle gubben ferdig med nevehyttingen for idag…