Kommende onsdag, årets siste augustdag, kan du oppleve surølsbryggeriet Eik og Tid fra innsiden under Nattura-festivalen.
Eik & Tid og Nattura inviterer til en kveld med boblende fermentering, vakre eikefat og hyllest av norske bryggetradisjoner. Brygger, Amund Polden Arnesen, guider oss igjennom bryggeriet, mens han forteller om deres unike filosofi og forklarer hvordan smakene i ølet skapes.
Stikkord for arrangementet er tradisjonsgjæren Kveik, lagring på eikefat, viktigheten av norske råvarer, unike prosesser m.m. Det blir servert smaksprøver av 5 forskjellige øl underveis.
Grip denne unike sjansen til å lære og forstå Eik & Tids DNA fra innsiden!
Nàttúra er en natur- og kulturfestival med fokus på bærekraft, kunst, musikk, mat & drikke, ville vekster, videreformidling av nordiske folketradisjoner, lokale naturprodukter, friluftsliv og naturnærvær.
Engelske Pressure Drop Brewing har blitt kjent for sine fruktige og tåkete IPAer, men gjengen som nå holder til i London elsker selvfølgelig øl av alle typer og brygger derfor et vidt spekter av håndverksøl. Noe utvalget på polet også viser med alt fra pils til stout, med Pressure Drop sin tvist på stilene. Ølene ble tilgjengelige fra Vinmonopolets Tilleggsutvalg denne uken.
Det hele startet i et hageskjul og for ni år siden ble det mer seriøst og ikke minst tilgjengelig for de større massene. Pressure Drop Brewing (som har en ikke familiær navnebror i Buffalo, USA) har fulgt de siste årenes trend til de britiske håndverksbryggeriene av å ha bryggeri under hvelvingen til en jernbanebro, men har vokst seg så store at de nå har et større bryggeri og tap room i Tottenham Hale, som er kalt Londons nye nabolag ved elven Lea. Mye har skjedd siden Mr. Tota eide landet ved våtmarkene i Walthamstow.
Og med det lar vi andre ta for seg trykkfall og Bernoulli-effekten, mens vi nyter nytt håndverksøl på Vinmonopolet.
Farge: Klar, lys gyllen med tett, hvitt skum Aroma: Lyst malt, kjeks, loff, sirup, samt noe syrlig eple og nyklippet gress Smaker: God fylde, med nydelige smaker av lyst malt, sirup, loff, gress, strå og noe floralt og krydret i bakgrunnen. Her er det både søte Marie- kjeks og mer mot Kaptein- kjeks, samtlidig som det er noe sitrus slingrende mellom strå, lys sirup og en romslig maltprofil. Det er fabelaktig hvordan en og en halv prosent kan virkelig løfte en pils til nye høyder og jeg ønsker mer av dette hjertelig velkommen! JEG VIL HA MER!!!
Lasse L 9,5/10 Untappd 3,70
Pressure Drop Karate NEIPA 7,4% 0,44l kr 119,90 Best nr. 14576002
Farge: Tåkete, gul med hvitt skum Aroma: Masse appelsin, både nyskrelt appelsin og nypresset appelsinjuice. Hint av umoden mango og ananas med noe klementinsk avslutning Smaker: Mye av det samme går igjen i smaken, faktisk. Mildere appelsin i munnen, men fortsatt den litt tørre, beske man får fra appelsinskallet, samt fruktigheten fra appelsinbåtene man hugger inn i, mens saften renner utover hendene. Noe mango og vanilje før klementinene igjen overtar og rir ut i solnedgangen
Lasse L 8,25/10 Untappd 4,11
Pressure Drop Hollywood Hunks California IPA 6,8% 0,44l kr 116,90 Best nr. 14576302
Farge: Lett uklar, gyllen farge med hvitt skum Aroma: Mye sitrusskall, primært søtlig appelsin, aprikossyltetøy, fersken, mandarin, ananas, grønne druer og noe barnåler Smaker: Både fruktig og bitter, men ikke overdådig noen av veiene. Igjen er det sitrus og snev av sydhavsfrukter, men her kommer barnålene bedre frem, sammen med grapefrukt. Nok en øl som ligger litt å vaker mellom en WCIPA og en NEIPA, men hvor sitrus og barnålene er ørlite grann foran det trpiske aspektet, men de balanserer godt sammen
Farge: Tåkete, lys gul med hvitt skum Aroma: Frisk og lett søtlig av sitrus og snev av tropisk frukt. Mye sitron og grapefrukt, med guava, litchi og fersken i bakgrunnen Smaker: Myk og god munnfølelse med
godt balansert smaksbilde hvor Citra-humlen får fullt utspring her. Det ligger en fin, lys maltbase under en seng av elegante tropiske smaker og over der igjen henger søtlig sitrus som sitron, pomelo og grapefrukt. Lett tørr i avslutningen, men fruktig kropp på UWS. Her er det masse sitrus fra humlen fra start til slutt og London Fog-gjæren gir ytterligere løft til både maltet og Citra-humlen. Vel utført håndverk! Og en übernerdete etikett…
Lasse L 9/10 Untappd 4,21
Pressure Drop Cast Iron Billy Imperial Brown Stout 10,5% 0,44l kr 121,90 Best nr. 14575902
Farge: Uklar, dyp rødbrun med beige skum Aroma: Lett røstet malt, nøtter, karamell, kaffe, mørk sirup, brød, strå og grovbrød. Noe kakao og mørke bær kommer mer frem når den lunes Smaker: Moderat fylde med god sødme, men kanskje heller over på litt for søt for noen. Minner om en litt øm kvadruppel i sødmen og kroppen. Igjen er det det lett røstede maltet med nøtter, karamell, kaffe og grovbrød som peker seg frem, men her kommer drikkesjokolade som en støttende skulder hele veien. Det er fortsatt noe mørke bær i avslutningen, men det er mer av sjokoladen som følger med bærene, når det nøttete og karamellpregede vørtersmaken gir slipp. Jeg vil både drikke den til, men også bruke den i en god gryterett eller mektig saus til det røde kjøttet. Om det er noe igjen før kokken starter på middagen, da
Lasse L 9,5/10 Untappd 3,98
Pressure Drop Black Treacle Stout Imperial Stout 8,2% 0,44l kr 118,40 Best nr. 14576402
Farge: Dyp rødsvart med mørkt beige skum Aroma: Røstet malt med masse kaffe, kakao, lær, mørk sjokolade og melasse med ørlite hint mot lakris Smaker: Litt tørr munnfølelse, men god fylde og bare lett sødme. Masse røstet malt på midtbanen med kaffe som angrepsrekka og kakao, mørk og lys sjokolade i de bakre rekker og melasse som stoisk sisteskanse. På sidelinjen er det lær, vanilje, mørke bær og lakris. Får litt følelse av melk eller fløte når den varmes noe opp og mer lakris inn i avslutningen, men det er kaffen som er kapteinen her, med kakao og den mørke sirupen hakk i hæl. Litt gammeldags stout uten den forventede sødmen
Lasse L 8,75/10 Untappd 3,97
PS! Pale Fire har også kommet på polet, men den fikk jeg ikke tak i, men det blir nok kanskje en senere anmeldelse
I juli lanserte Atlungstad Håndverksdestilleri Telemark aquavit, inspirert av de gamle brygge- og brennevinstradisjonene. Akevitten er tuftet på gamle, norske håndverkstradisjoner, noe flaskens utseende også bærer godt preg av.
Atlungstad Håndverksdestilleri er stolte av å kunne videreformidle den nasjonale kulturarven, både gjennom sin håndverksproduksjon av norsk brennevin og gjennom utformingen av flaskene.
Etiketten til Telemark akevitt er formgitt av Telemarks store rosemaler Geir Kåsastul. Han har malt siden han var 6 år gammel og maler fortsatt etter samme prinsipp som rosemalerne gjorde på 1700- og 1800-tallet.
Kåsastul har fått en rekke førstepremier fra handels- og landbruksmessa Dyrsku’n, og er også godt kjent for sitt arbeid på «Stavsro» i Tuddal. Han fikk også stimuleringsprisen fra Dyrsku’n i 2011.
Telemark akevitt er en smaksrik akevitt og innslag av karve, fennikel, einer og noe røkt malt. Eineren kommer fra briskelåg, som er avkok av einebar (einerlåg mer kjent innen ølbrygging, men der er det einebar og einebær med) og røyken fra tørkingen av den spirede malten. Dette er tradisjonelle smaker en finner i de gamle brennevinene.
Akevitten er godt avrundet og kan drikkes alene, gjerne når en ønsker noe godt i glasset foran peisen på hytta.
Atlungstad Brenneri og håndverksdestilleri Telemark Aquavit Akevitt 40% Sukker 10g/l 0,5l kr 399,90 Bestillingsnummer: 14525402 Farge: Gyllen Aroma: Varm og kraftig karvearoma. Bak gjemmer det seg noe karamell, fennikel, vanilje, bark og fuktig skog. Fin sødme. Smaker: Kraftig anslag av karve, fennikelfrø, bark og alkohol. Det er en underliggende søtlig røyksmak, som kan minne om en søtlig pipetobakk. Karve og fennikel kommer tilbake i ettersmaken. Krydderdestillatet er veldig potent og det røsker godt med fennikelen og karven, samt det fine røykpreget som er der, men savner kanskje at briskelågen var mer fremtredende. Allikevel er det en akevitt med stor personlighet, for ikke å snakke om en vakker etikett å ha på hylla.
Mer om Atlungstad Brenneri og Håndverksdestilleri:
Atlungstad er Norges eldste brenneri som fortsatt er i drift. I 1855 gikk en rekke gårdbrukere i Stange sammen om å stifte Atlungstad Brænderi.
Rent vann var viktig i flere av brenneriets prosesser. Derfor ble fabrikken lagt ved utløpet av Fjetreåa på Nedre Atlungstads grunn. Beliggenheten ved Mjøsa var også viktig for å lette varetransporten, som helst foregikk til vanns, og brenneriet var et av landets ledende i siste halvdel av 1800-tallet og fram til avviklingen av spritproduksjonen i 2008.
I 2013 ble Atlungstad brenneri opprettet som industrielt kulturminne, og produksjonen startet opp igjen i 2014.
Atlungstad Håndverksdestilleri holder til i Atlungstad Brenneris historiske lokaler og driver med småskalaproduksjon av norsk akevitt og andre brennevinstyper. Vi er stolte av å kunne videreformidle den nasjonale kulturarven gjennom vår kunnskap om og lidenskap for godt håndverk.
Oslo Beer Mile har hatt månedlige ølvandringer fra skjenkested til skjenkested siden desember i 2019. Av naturlige grunner ble ikke disse samlingene avholdt under utestedenes nedstengte perioder under pandemien, men når det var lov, samlet ølfolket seg til sosialt samvær – med smittevennlig avstand- første tirsdagen i hver måned.
@Bobby Teddybeer
Og 2. august er det et slags 2-års jubileum. Selv om første OBM var den 3. desember i 2019, er det den 24. gangen “på rad”, som tilsier to år med Oslo Beer Mile. Om ikke annet, så for en liten ekstra grunn til å henge seg på arrangementet.
Mannen bak opplegget, Noel Heath fra Henry & Sally’s, er opprømt over suksessen. Vinter, vår, sommer eller høst så kommer det folk. Gamle kjente, nye fjes, dypt dedikerte ølnerder og nyskjerrige og nyfrelste ølentusiaster. Uten andre regler enn å være på neste sted til riktig tid, kan man hoppe inn eller ut av vandringen eller mini-TomWaitse og fullføre løpet fra start til slutt. Interessant blir det uansett.
Oslo Beer Mile #24 går av stabelen fra 16.30 tirsdag den 2. august og skal innom følgende steder:
Farge: Dyp rødsvart med mørkt beige skum. Aroma: Søtlig av kaffe, sjokolade, vanilje, melkepulver, samt hint av lakris og lønnesirup. Smaker: Lett søtlig og hint mot syrlig når den er kald. Det er kaffe og mørke bær bak de syrlige tonene, men kaffen er absolutt mest fremtredende. Når den lunes er det fortsatt kaffe og mørke bær, men rundt det røstede maltet er det mørk sjokolade, lakris, kaffekarameller, mørkt sukker, melkepulver og vanilje. Igjen er det vage hint mot lønnesirup som minner mer om pannekakesirup.
Det ligger noe krydderier i brytningen mot et ørlite alkoholsting, som minner mer om stjerneanis, enn lakris. Vaniljen gir en litt rar skarphet, som er gjenkjennelig fra oljen på vaniljestangen, der frøene inni stangen er mykere karamelltoner.
Bottomless Bob gjør seg absolutt best når den får stå og lunes til 12-15 grader, da får den også en mykere munnfølelse. Kaffen blir mye mer fyldig her også.
Selv om det er både lønnesirup og lønnesirupekstrakt tilsatt, får den ikke en destinktiv lønnesirup smak og heller ikke en ekstrem sødme, da sødmen er veldig fin gjennomgående.
Det kommer masse konfektsjokolade i ettersmaken som varer lenge.
Og som ved et par andre lanseringer fra megabjørnene i Sande, så må man ha i seg endel bokser med denne flytende desserten for å lage en mening med tegnene på baksiden av boksen (ja, det er bla en søt hund, et romvesen og en skremt katt der).
En pastry stout med masse fine smaker og med jovial sødme. Det gledes!
I samarbeid med den norske klesdesigneren byTiMo har akevitten Fru Catharina Lysholm fått et helt nytt design og uttrykk. Har det blitt polets vakreste flaske?
Akevitten er en hyllest til Catharina Meinche Lysholm, en av Norges første forretningskvinner. I 1779 var hun med på å grunnlegge Trondhjems Skibsværft etter at hun hadde blitt enke noen år i forveien. Som medeier i verftet, og eier av flere skip, skilte hun seg kraftig ut fra andre privilegerte kvinner på den tiden, med en jobb utenfor hjemmet. Som en hyllest til Catharina Lysholm, som med rette kan sies å ha vært en pionér i sin levetid, lanserte Anora akevitten Fru Catharina Lysholm i 2001.
– Catharina Lysholm var en fascinerende kvinne, forut for sin tid. Vi har jobbet med å lage et uttrykk som skal inspirere og vekke nysgjerrighet blant dagens kvinner – både for å utforske akevitt, men også for å bli bedre kjent med en betydningsfull kvinnelig entreprenør, sier Tine Mollatt, eier, gründer og designeren bak byTiMo.
Fru Catharina Lysholm er en favoritt blant dem som foretrekker en litt mildere variant og mer sødmefull smak enn tradisjonell akevitt. Fru Catharina Lysholm har en gylden farge og en harmonisk duft av krydder som karve, anis og vanilje, og passer spesielt godt til lette kjøttretter eller smaksrike vegetarretter.
– Vi syns det nye designet i enda større grad enn tidligere gjenspeiler og fremhever Fru Catharina Lysholms karakter. Fargevalget og mønsteret gir et mildt uttrykk, samtidig som hovedpersonen fremdeles er i fokus. Nå håper vi både nye og mer erfarne akevitt-venner vil utforske Fru Catharina Lysholm på nytt og gjøre den til en del av sommerfesten, avslutter Atle Minothi, akevittambassadør for akevitt i Anora.
Nå presenterer Atlungstad Håndverksdestilleri og Kings Bay AS akevitten Polarakevitt som en hyllest til den folkekjære polarhelten.
Roald Amundsen ble født 16. juli 1872, og er best kjent for å være førstemann til Sydpolen i 1911. Han gjorde også flere ekspedisjoner mot Nordpolen, inkludert to luftferder fra Ny-Ålesund.
I 1925 var Roald Amundsen i Ny-Ålesund før og etter at han tok av med sjøflyene N24 og N25. Flyene krasjet i isen, men mannskapet ble berget. I 1926 kom Amundsen tilbake til Ny-Ålesund før han lettet med luftskipet «Norge», med mål å fly over Nordpolen. Under alle sine opphold i Ny-Ålesund bodde Amundsen i sommerboligen til direktøren i Kings Bay Kull Compani. Huset kjenner vi i dag som Amundsenvillaen.
Polarakevitt er laget i samarbeid med Kings Bay AS i Ny-Ålesund på Svalbard. Selskapet har ansvaret for infrastrukturen i byen og for å ta vare på miljø og kulturminner i Ny-Ålesund. Norsk akevitt har lange tradisjoner for å være med på de fleste norske polarekspedisjoner gjennom tidene, og flere har startet sin ferd mot Nordpolen i nettopp Ny-Ålesund.
Polarakevitten er en klassisk akevitt med innslag av karve, anis og fennikel. Akevitten er modnet på sherryfat med en andel som er lagret 5 år på fat. Det er en relativ mild akevitt, inspirert av den typen akevitt Amundsen hadde med seg på polferder. Den kan dog brukes ved de fleste anledninger.
Atlungstad Polarakevitt er tappet i 1500 eksemplarer. De første 750 flaskene er nummererte og selges kun i Ny-Ålesund. De resterende 750 flaskene blir tilgjengelig på Vinmonopolets bestillingsutvalg fra og med onsdag 6. juli.
Farge: Klar, lys gyllen Aroma: Sitrusskall, karve, fennikel, lys karamell og noe stjerneanis. Fennikelen gir også assosiasjoner mot dill Smaker: Ganske mild akevitt med fin og søtlig kropp hvor karamell og hint av vanilje bærer fennikel, anis og karve flott. Vagt av sitrus inni miksen der. Det er karven som ligger og surfer oppå alkoholstingen i avslutningen. Denne vil jeg prøve å grave både kalvefilet og fisk (ceviche) med med sine lettere karakteristikker.
Atlungstad er Norges eldste brenneri som fortsatt er i drift. I 1855 gikk en rekke gårdbrukere i Stange sammen om å stifte Atlungstad Brænderi.
Rent vann var viktig i flere av brenneriets prosesser. Derfor ble fabrikken lagt ved utløpet av Fjetreåa på Nedre Atlungstads grunn. Beliggenheten ved Mjøsa var også viktig for å lette varetransporten, som helst foregikk til vanns, og brenneriet var et av landets ledende i siste halvdel av 1800-tallet og fram til avviklingen av spritproduksjonen i 2008.
I 2013 ble Atlungstad brenneri opprettet som industrielt kulturminne, og produksjonen startet opp igjen i 2014.
Atlungstad Håndverksdestilleri holder til i Atlungstad Brenneris historiske lokaler og driver med småskalaproduksjon av norsk akevitt og andre brennevinstyper. Vi er stolte av å kunne videreformidle den nasjonale kulturarven gjennom vår kunnskap om og lidenskap for godt håndverk.
Farge: Kjøttrød med gråhvite fettflekker Aroma: Lett bøkerøkt salami med fremtredende toner av lakris, salt og fett speket kjøtt med hint av stjerneanis Smaker: Nei. En sammensvergelse av et smakspanel har lurt aksjeselskapet Grilstad til å tro at dette var en god ide. Mulig smakspanelet var sulteforede førsteklassinger som fikk brødskiver etter en uhorvelig lang skogstur som var både våt, kald og slitsom. Og hvis så er tilfelle, bruker Grilstad barnearbeid, men det er fortsatt ikke like ille som lakrissalamien deres.
Det smaker salami, ja til og med kanskje jubelsalami, men den eneste jubelen denne salamien får er i navnet og når den havner i matsøppelet. Ikke øverst, man gjemmer den selvfølgelig under noe annen mat. Neste gang biobussen bryter sammen, så er det trolig motorens reaksjon på lakrissalamien i biodieselen.
Det er mye stjerneanis og lakris, men det er ikke særlig balansert og smaker rett og slett ut som noen har brukt smørkniven til å kutte lakris (og gudene vet hvorfor man skal kutte lakris med brødkniv) mens man smørte på brødskiven med salami.
Det påstås at ost, tomat og jordbær er gode følgesvenner, men selv ikke en kohort med jordbærplukkere sin hele innhøsting ville hjelpe for å døyve på dette uhorvelige bruk av matressurser. Etter trenden med å duppe vingummi-krokodiller i hockeypulver, har da noen byttet ut krokodillene med speket storfe og svinekjøtt og tenkt at dette skal på en brødskive. Det er brukt startkultur i salamien, men den eneste starten Grilstad har gjort er i så tilfelle en ukultur.
Prøv heller fennikel, hvitløk, vin og akevitt eller mørkt, norsk håndverksøl i salamiene deres. Ikke lakris. Aldri lakris. Bare fordi det heter ‘rosinen i pølsa’, så er det ikke en lur ide. Det samme går for lakris. Og stjerneanis. Og bukkehornkløver. La det heller være din egen mørke hemmelighet som aldri skal vise seg i dagslys.
Farge: Klar, dyp strågul Aroma: Aroma av hageepler, epleskall, tørket aprikos, lett sitrus, mineralsk, hint mot hvetebakst og søtlig florale toner som minner om hvit vingummi Smaker: Fyldig, frisk, syrlig og fin eplesmak fulgt opp med litt mineralske toner. Igjen er det hageepler, sitrus og aprikos, men i tillegg er det gule plommer og kvede, som henger litt igjen med sitt litt tørr preg. Hint av honning, men det er eplene og champagnegjæren som utmerker seg mest. Det er lekne bobler og ikke like prangende som karboneringen som oftest er i champagne og musserende viner.
Det er gjæret som gir denne litt mer syrlighet og ligger mer opp mot hvitvin og champagne, enn mjød eller en cyser vanligvis gjør.
Ekstra gøy er det at dette er laget på Askim med lokale produkter hvor råsaften fra eplene er hentet fra Askim Frukt- og bærpresseri og bringebærhonningen er fra David Lundsrud, så det er kun champagnegjæren som ikke er fra Askim.
Askheimer utfordrer igjen den norske ganen med litt uortodoks honningdrikke, som de gjorde med deres Bubble B- serie, hvor de brukte bjørkesevje i sin musserende mjød.
Nordic Apple fungerer godt med jordbær eller bringebær, til skalldyr, den kan nytes som aperitif og som såkalte terrassebobler
Aroma: Mye humlebitterhet helt fra starten. God aroma av sitrus, med grapefrukt, lime og appelsin i førersetet over barnåler og kvae med touch av tropiske frukter. Det er dypere og varmere toner av appelsinmarmelade, plommesyltetøy og søte granskudd under den første bølgen og det lukter bakst som brioche -litt kremete og søtlig hvetebakst- med lett krydrede toner
Smaker: Igjen er det mye bitterhet som preger. Det er mer kjeks og høy fra maltet, enn brioche som det var i nesen. Alkoholen gir en mer romslig fylde og sødme som ikke var like merkbar i aromaen. Men det er bitterheten som er stjernen her. Fra første slurk vaskes det en herlig bitterhet over smaksløkene som ikke gir seg før lenge etter at slurken har kommet seg helt ned i magesekken.
Det er grapefrukt, appelsinmarmelade, stikkelsbær, granskudd, kvae og noe karamell, samt sydhavsfrukter i en salig blanding, hvor det gir lys sirup fra maltbasen og en varm klem fra alkoholen, samt ørlite ‘grønne’ toner fra Amarillo, Simcoe og Centennial-humlene mot slutten.
Jeg foretrekker nok en DIPA med litt mer maltsødme, men 3040 gjemmer alkoholpreget litt bedre enn for eksempel Nøgne Ø’s #500 (begge er på 10%), som er en av mine favoritter og da kan man vel ikke si annet enn at håndverkerne på Skur 4 i Drammen har enda en gang lykkes godt for min smak.
3040 er tørrhumlet tre ganger med på tre forskjellige temperaturer, som gir den en annerledes humleprofil enn ved vanlig tørrhumling
