Farge: Tett, tåkete gul-oransje med off-white, kremete skum
Aroma: Massiv, søtlig og kremete aroma av tropiske frukter og vanilje. Mango, aprikos, ananas, pasjonsfrukt med lett søtlig grapefrukt, gress og sitrongress i bakkant
Smaker: Herlig munnfølelse. Fyldig og kremete med en tropisk eksplosjon av smaker. Mango, ananas, pasjonsfrukt, litchi, grapefrukt og stikkelsbær. Lett bitterhet i ettersmaken, men det flyter så godt sammen at man nikker imponert med hevede øyenbryn og underleppa brettet ut.
Det er ikke så mye laktose at det blir milkshake-kvalmt, så her vil man ha mer og ikke vil man dele heller. Om noe, så sier det vel sitt om et øl når man blir gnukken på øldeling (ok, så sier det vel noe om øldrikkeren også, men jeg tar den glatt på kappa mi denne gangen). Kjæresten får kjøpe sin egen… Neida, hun skal få hun også. Bare ikke fullt glass…
Virkelig en øl som treffer stilen temmelig nøyaktig. Det er ikke uten grunn at denne er så godt som ribbet fra pappkassa før den kommer opp i polhyllene. Dankness er populært fra før av og når det blir dritdigg som dette, er tiden mellom hver levering altfor lang! Det meldes om 2-3 uker til neste levering fra bryggeriet (per 4.april, men det skyldes litt pga at de flytter i disse dager, men det igjen betyr større batcher i fremtiden, og da er det jo bare gode nyheter). Men mas, mas, mas på lokalpolet. Slam dunk til folket! Spesielt til kjæresten min. Glasset hennes er allerede tomt…
Aroma: Fersken, syrlig sitrus, eikefat og lett, men friske funky toner
Smaker: Herlig, frisk fersken-smak over en velbalansert syrlighet med snev av eikefat i bakgrunnen. Ferskensmaken er rund og varm og minner nesten om tørket aprikos til tider. Det er litt funky og litt kjeller og litt florale toner man kjenner igjen fra saisoner, som bare gjør dette enda bedre i min bok. Syrligheten går seg så vidt innom hva som ligner sitronsyre (tenk bruspulver), men ikke skjemmende på noen måte. Her er det også deilige toner fra fatet og basseluskene som har godgjort seg i lagringsprosessen og fått frem en nydelig baseøl, før akkurat riktig mengde ferskepure er tilsatt før siste lagring. Veldig kompleks og her skjer det mye, men bare snadder fra ende til annen.
Monkey Brew har virkelig fått dreisen på surølet sitt. Dette er riktignok første ølet de hadde på sin slovenske foeder, men prosessene er virkelig til å skryte av. Velbalanserte, gode smaker gir surøl man smiler av når man drikker det. Godt håndverk, godt øl og godt det er mer igjen på polet!
Farge: Svart. Like svart som utsiktene for at Eliteserien i fotball skal sparkes igang denne uken. På den andre siden har sesongstarten aldri hatt relativt flyktig, mørk beige skum lik denne lekkerbiskenen.
Aroma: Fin sødmefylt start med sjokolade, rosin, svisker og kaffe, men aner et snev av litt syrlig kaffe også. På Vinmonopolets smaking før +Øl-slippet den 13. februar, hadde denne mer ubalanserte aromaer hvor det var mer syrlig kaffe, hint av malingsnerk og mer merkbar alkohol, men alt det har dempet seg betraktelig, så det er ikke nødvendig å åpne et gammel malingspann for å finne ut hva jeg mener med ‘malingsnerk’.
Smaker: Fløyelsmyk, sødmefylt imperial stout med vanilje, kaffe, bourbon og krydderier. Det er lakris og vanilje som er de mest fremtredende krydderne, men man kan ane tørkede krydder som kanel, ingefær og allehånde i bakkant. Det er fløyelsmykt som varme smørkarameller tilsatt en dæsj god bourbon uten at det er i nærheten så søtt.
Glem pastry-stout, dette er en deilig, fatlagret imperial stout man bruker fingeren for å få med den siste mikrofilmen med øl på innsiden av glasset.
Dette er en øl man ønsker man hadde tungen til en maursluker så man kom bedre til i flasken.
Nå kunne man ønske seg denne i en større flaske, spesielt med tanke på at prisen er langt fra skremmende på noen måte, men da er det jo selvfølgelig bedre med to små flasker. Om man har selvkontrollen til å la den andre stå…
Så da er det bare å få sendt de 90 flaskene som er i Asker (per. 2.april) til steder som har folk som verdsetter fabelaktig godt øl. Jeg står klar med dopapir, tørrgjær og håndsprit om noen vil bytte….
Aroma: Det er humlen som suser her. Sitrus, litchi, noe furunål, men mye tropisk, sitrus og noe bitterhet fra humlebasen som snører det sammen til en fruktig blanding uten at det skiller seg ut mange klare toner i hvilke frukter balndingen inneholder
Smaker: Igjen er det sitrus og det tropiske som er mest markant med en lett bitterhet i avslutningen. Selv om den er fruktig, kommer det florale mer frem i smaken, men smakene spiller godt på lag og foruten noe grapefrukt som kommer i overgangen til den lette bitterheten som kommer mot slutten, er det ingen særskilte frukter som virkelig stikker frem her heller. Lav IBU for å ha den bitre avslutningen, men alt i alt en god butikkøl som fortjener varme sommerdager ved grillen.
Denne har hatt sine små forandringer opp gjennom, men de ser ut til å virkelig ha fått dreisen på Lille Lørdag hos Haandbryggeriet. Den kunne variere og være heller ubalansert, men nå står den frem som en god, fersk og fruktig session Ipa i butikkstyrke. Så det er kanskje ikke uten grunn at de kaller den Lille Lørdag 2020?
Aroma: Fruktig sitrus med appelsin i spissen, melon og lys malt og lett bitterhet mot britisk pale ale og bitter
Smaker: Velbalanserte smaker med myk karbonering. Fruktig og florale toner fra appelsinblomst, vannmelon, noe grapefrukt og hint av hvete som gir en søtlig touch i bakkant. Det er det fruktige grapefrukten som ligger lenge i ettersmaken. Tipper Citra-humlen avslutter ballet der.
Veldig fin og lettdrikkelig øl som heller mer mot pale ale enn en belgisk blonde. Kjenner at en solvegg og en bolle med reker hadde gjort seg fint. Vel, siden jeg koste meg uten hverken sol eller reker, er dette en god tørsteslukker og hverdagsøl
Farge: Tåkete, gyllen gul med offwhite skum som faller veldig fort
Aroma: Fruktig med tropiske innslag som ananas og aprikos og snev av fersken. Det ligger noe kvae eller furunål i bakgrunnen sammen med sitrus og søtlig vanilje
Smaker: Frisk og kremete munnfølelse med lav karbonering. Det er appelsin, fersken, aprikos, ananas som preger de fruktige tonene som ligger over en litt skarp bitterhet som stikker frem gjennom en søtlig, kremete følelse med vanilje. Ettersmaken er tørr av humlebitterheten som minner om sitrusskall, men den er også relativ kort.
Denne havner på en mellomting mellom en NEIpa og en tradisjonell India pale ale. Den er beskrevet som en East Coast Dipa med Simcoe, Mosaic og Citra humle, men virker litt ubalansert gjennom bitterheten og sødmen fra havren og laktosen som er lagt til.
Er ingen dårlig øl, men havner mellom en fruktig NEIpa og en humlebitter og malttung Dipa, så om man vil ha litt fra begge verdener, er Klokk & co sin OI OI Dipa en øl å legge i handlekurven
Aroma: Fruktig og frisk av sitrus som heller mest mot grapefrukt og noe appelsin, lett syrlig av pasjonsfrukt og hint av gress og furunål
Smaker: Smaken er fruktig og frisk hvor bitterheten i humlen treffer deg før de fruktige tonene kommer og så avslutter den med lett bitterhet igjen på slutten.
Det er furunål, gress og sitrus fra grapefrukt- og appelsinskall som først treffer smaksløkene. Det kommer en lett søtlig maltbase gjennom bitterheten som åpner for fruktige toner fra grapefrukt, fersken og pasjonsfrukt før det flyter over til lett bitterhet fra sitrusskall, gress og furunål igjen som holder seg en god stund.
Velbalansert lek mellom smakene som gjør den lettdrikkelig selv om alkoholen kanskje motsier at man skal hive nedpå for mange av denne for fort.
Landets serveringssteder ligger nede med brukket rygg og hendene bundet.
Det er en tøff tid i vente for de aller fleste av oss. Det er satt inn noen tiltak som å gi skattelettelser, lånerenter er satt ned, tilbakebetalinger er utsatt og man begrenser økonomiske tap for bedrifter som må permittere ansatte.
For mange bedrifter og enkeltpersoner har dette vært viktig. Viktig for den psykiske og fysiske påkjenningen å måtte holde seg hjemme fra jobb, hjemmekarantene, permitteringer osv. Det har vært beroligende for den økonomiske situasjonen koronakrisen setter mange i.
Mange er med på ‘dugnaden’ og gjør det de kan for å hjelpe så mange som mulig, på den måten de kan. Allikevel virker det som at de som eier lokalene skal holde frem uten annen oppofring enn å utsette husleie. Om vi har lært noe av disse programmene om økonomi på idiotboksen, så er det at man ikke skal skyve regningene foran seg, når gjelden bare vokser og vil bli uhåndterlig. Jeg må ærlig si jeg aldri har hørt om et hotell med forbrukslån og kredittkort hvor de derfor ikke kan løse kredittkrisen sin med den type uansvarlig økonomibruk.
Hvor skal artistene spille når alle scener er stengt? Utsiktene for at dette blir kortvarig er mørkere enn en kullgruve uten lys. Det er så mange eiere, samt ansatte på utesteder, hoteller og restauranter som hvileløst vandrer rundt i hjemmene sine i håp om at pandemien går over snart, ellers blir det en seismisk omveltning både på tilbud og etterspørsel fra Kinnarodden til Lindesnes. Mange håndverksbryggerier, håndverksdestillerier, øl- og vinimportører og utesteder vil garantert forsvinne i dragsuget fordi kundegrunnlaget er borte.
Så kan man undre seg over hvor artistene – som allerede har fått hjelp fra staten og holder inntjenende konserter på nett- skal spille og opptre om alle scener er stengt når koronakrisen er over?
Bryggerier, importører og andre leverandører tar tilbake hva de kan av varer. Bedrifter som vasker, driver vaktservice og andre som har løpende avtaler med utesteder, hotell og restauranter, tar sin del av samarbeidet for å lette det finansielle trykket som ligger over servicebransjen.
Så hvorfor skal noen få slippe unna økonomisk tap når fellesskapet sitt oppofrende bidrag er så enormt?
Av 1300 skjenkebevillinger i hovedstaden, er det uhorvelig mange som kan og vil falle bort om dette drar ut over sommeren. Svært mange steder overlever vinteren pga inntektene de får inn under sommermånedene. I de største byene sliter mange med tårevåte høye husleier, en ustabil kundemasse, skarp konkurranse og derfor har de lite spillerom økonomisk, så da rekker ikke alltid høst, vinter og vår til for å betale alle andre regninger uten hjelp av en innbringende sommer.
Vi kan miste mangfoldet i utelivet
Det er selvfølgelig endel velstående bedrifter som er interessert i de bevillingene som vil forsvinne i krisen. De det står verst til med er basert i lokaler som uansett er marginale. Om ett lokale blir ledig i sentrum eller en annen sentral del av byen med alt av infrastruktur er det lett å leie ut slike lokaler. Om du viderefører et slikt lokale med en god omsetning vil du lett få flere millioner for en leiekontrakt. Nå vil man få det gratis. Da kan utleier også bake det inn i leien.
Dette er også et perfekt tidspunkt å kvitte seg med leietakere. Om eiendomsselskapene vil renske opp en gate eller gentrifisere er det bare å kreve leie så lenge stedene må holde stengt og så kaste leietagerne ut når de ikke gjør opp for seg. De stedene som ikke er attraktive nok, vil være der det er mulig å håpe på redusert eller frafall av leie.
Nok en mulighet for å tjene mer penger for noen, men blod og svette gjennom hardt arbeid blir til tårer for andre. Livsverk og livsgrunnlaget til små, uavhengige utesteder blir lagt i grus fordi kynismen i storkapitalismen ikke har plass til dugnadsånd.
Kynismen råder og vil dessverre trumfe, om HoReCa og servicebransjene ikke får hjelp fra staten. Kremlokalene vil bytte eiere . Kanskje samtalene allerede er i gang i tilfelle noen går konkurs, slik at andre står klare til å overta. Dette er umulig ellers med tanken på kontrakt og opsjon på forlengelse. En konsekvens kan også være at det blir flere utesteder som er kjededrevet.
Gentrifiseringen av storbyene blir enda mer merkbar. Mangfoldet vil forsvinne og det som har gjort hver by til en spennende oase av tilbud, vil se de samme konseptene gå igjen fra sted til sted. Samme innredning, samme utvalg og samme prissamarbeid som visstnok ikke finnes i blant annet dagligvarebransjen.
Kjemper med bein og armer knyttet sammen
Veldig få steder rundt om i landet har fått avtaler med utleier. Det er som å blåse bort snøen på toppen av isberget når vi vet hvor dypt et isberg kan stikke. Og servicebransjen sitt isberg er enormt. Selvfølgelig er det bedrifter innenfor eiendomsektoren som også sliter, men over 200.000 permitterte på dagpenger tar nesten 40% kutt i inntekten sin og de fleste bedrifter i HoReCa tar 100% kutt. Kanskje mer enn det pga innkjøpte varer som ikke kan selges.
Er det da så mye å be om at det største utgiften -husleien- må justeres ned?
Det må komme tiltak for de som driver steder i utelivsbransjen. Og huseiere må innse at dette er en fellesinnsats, ikke en opportunistisk mulighet til å berike seg på uskyldige småbedrifters pålagte driftstans uten mulighet for innbringende midler så lenge de er beordret til å begrense spredingen av viruset. For nå kjemper de en felles kamp for å overleve mot to virus. COVID-19 og parasittene som skal ha full husleie
Vinmonopolet følger myndighetenes råd og anbefalinger knyttet til koronaviruset. Butikkene
holder åpent som normalt, med en rekke tiltak for å begrense smittefaren.
Samtidig har Helsedirektoratet besluttet forbud mot og stenging av ulike arrangementer og tjenester for å hindre spredning av koronaviruset og for å bidra til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester. Slippene i Spesialbutikkene har for vane å samle mange interesserte kunder i kø. Gitt myndighetenes råd, ser ikke Vinmonopolet noen mulighet til å gjennomføre spesialslipp under nåværende forhold.
I forrige uke informerte de om at Spesialutvalgets slipp av tysk vin 2. april vil utsettes på ubestemt tid.
Nå er det besluttet at dette også vil gjelde brennevinsslippet 26. mars og ølslippet 23. april.
Vinmonopolet tar sikte på å gjennomføre slippene så snart myndighetenes råd og anbefalinger gjør det mulig å gjennomføre. Nærmere informasjon om slippdato vil bli gitt på Vinmonopolet.no 14 dager før slippet finner sted. Utsettelsen gjelder også for slippvarer som selges i nettbutikken.
Oslo har 1300 sjenkebevillinger, men kun drøye 50 steder med matservering har holdt åpent etter restriksjonene som kom forrige torsdag.
Restriksjonene med blant annet en meters avstand har vært brutt, spesielt i barkøer og dokøer, men også i tilfeller hvor samboere har sittet sammen har det blitt “registrert brudd på reglene”.
“Vi håpet at vår appell tidligere skulle medføre skjerping. Men i stedet er det blitt verre, og vi fant det nødvendig å dra frem det røde kortet”, fortalte næringsbyråd Victoria Marie Evensen til VG på lørdag.
Følg med på utestedene sine sider på nett og i SoMe, da flere har små tiltak som salg av glass og t-skjorter for å kunne bøte på null inntjening over bardisken.
Det er derfor viktig for alle i bransjen at hele befolkningen respekterer kommunen og regjeringens appell om å holde seg hjemme, hvor ferdsel ut er kun av høyest nødvendighet, så vi får drikke sammen på våre fantastiske ølsteder igjen fortest mulig og ikke måtte ta gravøl for de som har gitt oss “vårt daglige brød”.
Husk også å støtte de norske håndverksølbryggeriene! De trenger oss mer enn noen gang før.
