Oslo Brewing co. BA Barley Wine (Jameson- edition)

Oslo Brewing co
BA Barley wine (Jameson-edition)

Barley wine 11,4% 0,33l kr. 79,90

©LasseL

 

Farge: Lett tåkete, kastanjebrun med flyktig, lyst brunt skum

Aroma: Runde, fine toner av mørk malt, karamell, tørket frukt, men det er vanilje som ligger i overkant hele veien.
Man kjenner noe eik, men selve whiskey-preget fra Jameson fatene sitter ikke i aromaen

Smaker: Denne burde tas ut av kjøleskapet og lunes på kjøkkenbenken før det åpnes. Den første slurken fra en «kald» flaske gir et alkoholsting med whiskey-toner. Dette roer seg ned og inn kommer fløtekaramell og vanilje før man får en lett besk ettersmak. Både den kraftige alkoholen og det beske i ettersmaken rundes av når den nytes over 10-12 grader.
Det er godt eikepreg fra whiskeyen, selv om det ligger helt i starten og tones bort av spesielt vanilje og karamell. Så lot jeg både glass og flaske stå.

På flasken anbefales den å drikkes ved 8-10 grader (som er ganske kaldt for en barley wine) og jeg må si meg uenig. Den er ubalansert og skyter vilt fra seg før den havner på 13-14 grader, men ved romtemperatur er den mye bedre balansert, alkoholen er jovial, eikepreget ligger fint i bakgrunnen, vanilje og karamell styrer fortsatt, men nå er det mer mørk malt med litt tørket frukt og mandel blandet inn også.

Det er mye i aroma og smak som sender tankene til Belgia. Spesielt den søtlige vaniljen minner om aromaen fra vaffel-sjappene. I tillegg ligger maltbasen med de tydelige karamelltonene der, som minner om endel juleøl. Likevel bringer smakene dette nærmere en scotch ale eller klassisk engelsk barley wine. I tillegg gir Jameson-fatene ølet har vært lagret på i seks måneder, denne ekstra karakter med eikepreget.

Brygget hos St. Hallvard bryggeri

Eik & Tid Kutt

Eik & Tid
Kutt (finnes hos Gulating Oslo Sentrum og Gulating Grünerløkka)

Biere de coupage 3,4% 0,33l Kr. Under femtilappen

©LasseL

Farge: Tåkete, smoothierød med hvitt skum som legger seg tynt rundt kanten

Aroma: Lett syrlig med røde bær, druer, sitrus og litt gjær

Smaker: Lett syrlighet, masse fruktighet fra røde bær. Tynne toner av appelsin, stikkelsbær og sitron i avslutningen.
Den er rundere og mindre kompleks enn Kapp, da de fruktige bærene tar hovedrollen her, men fortsatt en fin syrlig øl

Aronia-bær heter forsåvidt svartsurbær i Norge. Disse bærene er pakket fulle antioksidanter og det er ansett som et superbær som har forbyggende eller helende effekt på en lang rekke sykdommer og lidelser. Hvem skulle tro at man skulle bruke PMS og herpes i en ølanmeldelse, men det er visstnok bare noen av tingene dette bæret skal hjelpe til med.

Her er forklaringen på Biere de coupage fra anmeldelsen av Eik & Tid sin Kapp

Biere de coupage er enklest forklart med at et ferskt øl er blandet med et lagret øl. Det er franskmennene som først brukte uttrykket på 1800-tallet, men det har vært flittig i bruk nord for grensen i belgiske Flandern, der metoden først og fremt er brukt for å ha en konsekvent smak på bryggene år etter år.
I Stor-Britannia og Irland ble metoden brukt for å gi dypere kompleksitet til porter-øl.

Nå til dags er metoden også kjent som en ølstil. Vanligvis er det en fersk saison som blir blendet med en spontanfermentert og lagret øl, da lactobasillus er var for store mengder humle. De vil rett og slett ikke jobbe med for bitre medarbeidere.

Eik & Tid har ikke blendet ferdige øl, men heller tilsatt en 10% fatlagret surøl til en vørter, deretter sjenket væsken kveik for å starte fermenteringen (og i Kutt har de selvfølgelig tilsatt svartsurbær). Det gir et meget komplekst lav-alkoholholdig øl.
Spennede teknikk og godt håndverk!

Glass: Hvitvin fra Open Up serien til Chef & Sommellier

Haandbryggeriet Kittens, puppies and hops

Haandbryggeriet
Kittens, puppies and hops

DIpa 8% 0,44l kr. 84,30

©SiriSD

Farge: Tåkete, lys gyllengul med fint, tykt skum

Aroma: Her er det mango, aprikos, fersken, sitron, søtlig grapefrukt (tenk Schweppes) og guava. Herlig aromatisk fruktighet og lette, florale toner mot gress

Smaker: Saftig, lett søtlig og fin kropp. Mango, aprikos, søt grapefrukt, melon, fersken og en bittersøtlig sitrus som minner om appelsinmarmelade i fylde og bitterheten, men sitron i smaken. Jeg tror jeg skjønner hva jeg mener…
Ørlite anelse av barnål og lyst malt, men her er det frukten om gjør seg mest markant.

Det er en god, kremete munnfølelse, selv uten bruk av laktose. Søt, men ikke kvalmende.

Skummet følger hele veien ned og legger igjen tykke fine skumringer nedover glasset.

Jeg syns Haand leverer mye bra for tiden. Det var perioder der det virket som ting bare gikk uten at man la sjela si i bryggene hver gang, men etter at de kjøpte ut noen av grunderne (og ikke minst blokkerte for et salg som trolig hadde betydd stort fall i kvaliteten) har de blomstret på flere plan. Det merkes på ølen, ikke bare de nye tørrhumlede ølene eller lagringsprosjektene som har rullet ut de siste årene, men også de gode, gamle merkevarene har igjen fått et stabilt og ikke minst høyt nivå. Man kjenner stoltheten fra gjengen i Drammen

Grünerløkka Brygghus Pop’s Passion

Grünerløkka Brygghus
Pop’s passion

Berliner weisse 3,7% 0,33l kr. 39 (i utsalget på bryggeriet, men finnes på Gulating osv)

©LasseL

 

Farge: Uklar lys gul med fint hvitt skum

Aroma: Massevis av pasjonsfrukt ispedd frisk ananas, stikkelsbær, yoghurt og mineralsk, tørr hvitvin. Nydelige, syrlige toner fra pasjonsfrukten. Det lukter som man har kuttet opp en pasjonsfrukt og stukket nesa nær inntil frukten.

Smaker: Pasjonsfrukten fungerer godt med det underliggende salte preget her. Noe stikkelsbær er også å kjenne. Man får den tørre syrligheten av å spise yoghurt (eller smoothie) på tungen, men det er herlig balanse mellom salt, frukt og melkesyrebakteriene.
Forfriskende som pasjonsfrukt er, løfter dens fruktighet alt opp og det holder seg godt og lenge.
Virkelig et øl som bringer glede fra topp til tå.

Berliner weisse har en litt uklar historie, da noen hevder det var Huggenottene som brygget den da de slo seg ned i Tyskland på sine reiser fra Frankrike, men det er trolig en brygger fra Hamburg, Cord Broihan, som har den tidligste beskrivelsen av ølet.
Friskheten renser munnen og den har ikke de sedvanlige aromaene av banan og urter som en hveteøl vanligvis bærer med seg.

Melkesyrebakterier er også noe man helst ikke vil ha i gjæringstanken når man lager øl, men berliner weissen er annerledes fra andre øl på mange måter. Uten noe humle å snakke om, hjelper melkesyrebakteriene på holdbarheten.

I Tyskland får man valget mellom grønn og rød sirup til berliner weissen, en «schuss», men nymotens håndverksøl tilsetter gjerne frukt for å bevare den fine syrligheten og friskheten ølet gir uten en shot med iskremtopping (for sirupen brukes til dette også).

Ryktene sier at Napoleons hær kalte berliner weissen for «Champagne fra Nord», så da var det litt ekstra gøy å fotografere ølet i champagneglassene Happy fra Magnor.

Cervisiam Ti-killers

Cervisiam
Ti-Killers

Imperial Berliner weisse 7% 0,33l kr. 70,90

©SiriSD

 

Farge: Tåkete, lys, gylen gul med fint, hvitt skum

Aroma: Massive toner av sitrus og tropiske frukter. Det er ananas, guava, kokos, pasjonsfrukt og mango, sammen med sitron, lime og klementiner.

Smaker: Her er det bare å kopiere aromaene og lime de inn i smaksbeskrivelsen. Som en shot med sitronsaft, men før det sure støtet smeller inn blir det mest intense surheten vasket bort av tropiske toner som balanserer opp med litt sødme. Det er lettere å kjenne litt saltaktig i starten, men det forsvinner i alle de aromatiske tonene som leker sammen her. Både frisk og overmoden ananas kommer med mango, guava, pasjonfrukt, melon og endel kokos. Har hatt to-tre bokser og det er kokosen sin intensitet som skiller mellom de. Nå er jeg glad i kokos, men syns likevel det ikke blir skjemmende.

Det er en veldig behagelig syrlighet, spesielt fordi fruktene gir en fin sødme som ikke overtar, men heller komplimenterer berliner weissen i bunn.
Nå sies det ikke hva størrelsen på bryggekar eller fermenteringstank var, men la oss bare slå fast at de 800 kilo med frukt som er brukt, er masse. Masse, men ikke for mye.
Nå er vel Cervisiam mest kjent for å bruke sleiv og bøtte, selv om oppskriften kanskje sier spiseskje, og det kan innimellom bli for for mye av det gode (jada, jeg vet, jeg likte Aylmer veldig godt, selv om amnge mente den ble for mye milkshakete eller massivt med vanilje), men her fungerer det virkelig bra for min del.

Herlig spill mellom surt og søtt, med et touch av salt på toppen. Forfriskende, deilig, morsomt og berusende på mer enn en måte.

Overflod eller ei, Cervisiam de skaper utvilsomt fortsatt smil på ansiktet til de fleste som drikker ølene deres. Og det vil de nok fortsette med en god stund til

Bådin Mistfjorden

Bådin
Mistfjorden

DDH Ipa 6,7% 0,33l kr. 67,80

©Lasse L

 

Farge: Uklar, lys gyllen/strågul med fint hvitt skum

Aroma: Frisk, noe tropiske frukter, tutti frutti, appelsin og en kremete vaniljearoma i bakgrunnen. Fin aroma

Smaker: En fruktig, balansert Ipa med lyst malt, druer, ananas, appelsin, gress, grapefrukt og stenfrukt.
Det var noe søtlig og kremete vanilje i aromaen, men dette er borte i smaken. Ingen laktose i dette ølet, så ble overrasket over den lille følelsen av laktose i aromaen.
Crisp, fin fruktighet, lett bitterhet, men kroppen er litt tynn.

En DDH Ipa som er frisk og har tiltalende aroma, men som faller litt mellom to stoler, da den blir litt for tynn opp mot endel av de andre DDH Ipaene vil har på markedet nå.
Det ligger noe humlebitterhet og den er fruktig, men kroppen blir litt for pale ale- aktig for min del.

Jeg var litt skeptisk når jeg ble fortalt at dette er en fin matøl, da DDH eller klassisk Ipa sjelden er en god allrounder på matfronten, men fordi Mistfjorden hverken har for kraftig bitterhet eller oversøt fruktighet, vil dette være en øl som kan fungere med skalldyrtallerken, lette kylling- og svineretter eller en sommersalat.

Lervig/ Verdant It’s not me, it’s you

Lervig Aktiebryggeri (collab med Verdant brewing co)
It’s not me, it’s you

DDH Ipa   6%   0,5l   kr. 83,50

©SiriSD

Farge: Tåkete, lett gyllen gul med fint skum

Aroma: Veldig florale toner av tropiske frukter, melon, søtlig sitrus, litt vanilje og snev av grannål i bakkant

Smaker: Smakene går igjen fra aromaene med ananas, fersken, pasjonsfrukt, mango og melon i forkant. Kremete munnfølelse, uten at det blir milkshake- aktig. Fin kropp, selv om den kan virke litt tynn nedover i glasset, men formoder dette kanskje skyldes prosessen som tar bort glutenet? It’s not me, it’s you virker som den egentlig har mer å gi, for å si det på den måten. Det er en god øl, altså. Ikke tenk på det. De florale tonene går igjen i smaken de også, men vender seg mer mot søtlige toner av barnåler, gress og vanilje.
Det er også en underliggende smak av havre som gir den en fin kropp.
Digg øl!

Det er ingen tvil om at Lervig har markert seg her hjemme som en av de beste på DDH Ipaer og det er kanskje de som har banket ut flest typer rundt «New England-stilen».
Så da er det ikke overraskende at det blir et samarbeidsbrygg med Verdant, som er viden kjent for det samme i England.

Som så mange ganger før, ønsker to bryggerier å lage noe spesielt når de skal brygge sammen og her falt de ned på en glutenfri øl. Unikt og velkomment for de som sliter med gluten og vil være med på haze craze.

Gode smaker, bra øl, kul boks og ikke avskrekkende pris heller.
Flere sånne collabs, takk!

Eik & Tid Kapp

Eik & Tid
Kapp

Biere de coupage 3,4% 0,33l

©Lasse L

 

Farge: Lett tåkete, lys gul. Hvitt skum som sprudler og forsvinner, som champagneskum

Aroma: Lett syrlig med druer, sitrus, oregano og fruktig gjær

Smaker: Veldig kompleks for en øl med så lav alkoholinnhold. Fin syrlighet, sterkt sitruspreg med sitron i spissen, stikkelsbær, druer, urter og en lett besk tørrhet som sender tankene til stjernefrukt.
Lett funky toner, mye fruktighet og fin acidus. Nydelig øl i butikkstyrke

Biere de coupage er enklest forklart med at et ferskt øl er blandet med et lagret øl. Det er franskmennene som først brukte uttrykket på 1800-tallet, men det har vært flittig i bruk nord for grensen i belgiske Flandern, der metoden først og fremt er brukt for å ha en konsekvent smak på bryggene år etter år.
I Stor-Britannia og Irland ble metoden brukt for å gi dypere kompleksitet til porter-øl.

Nå til dags er metoden også kjent som en ølstil. Vanligvis er det en fersk saison som blir blendet med en spontanfermentert og lagret øl, da lactobasillus er var for store mengder humle. De vil rett og slett ikke jobbe med for bitre medarbeidere.

Eik & Tid har ikke blendet to ferdige øl, men heller tilsatt en 10% fatlagret surøl til en vørter, deretter sjenket væsken kveik for å starte fermenteringen. Det gir et meget komplekst lav-alkoholholdig øl.
Spennede teknikk og godt håndverk!

Amundsen Hopbliminal Messages

Amundsen bryggeri
Hopbliminal Messages

NEIpa 5,3% 0,33l kr. 51,90

©LasseL

 

Farge: Tåkete, lys gul med off-white, fint skum

Aroma: Lette toner av lyst malt, tropiske frukter, sitrus og gress.

Smaker: Får følelsen av et hveteøl før en deilig, saftig blanding av tropiske frukter som ananas og papaya, grønne druer, melon og grapefrukt kommer på paletten.
Den ligger i sjiktet med lignende øl i butikkstyrke, så kanskje man skulle våget seg en halv prosent ned for bredere salg?

5,3% blir litt lite for å strekke seg høyt på NEIpa-stigen, da denne mangler den lille, ekstra sødmen og kroppen som noen prosent til kanskje ville tilført og komplementert de saftige humlesmakene med som allikevel ligger og vipper på balansestanga uten å falle på feil side, i det hele tatt.

Den er god på smak, med litt kiling på tunga i avslutningen og man finner ikke laktose i hverken aroma eller smaken, så den er subtilt brukt av bryggerne.

Hopbliminal Messages er en frisk tørsteslukker som passer på skitur, på båten, i solveggen eller i godstolen når man vil ha en fruktig og ikke veldig bitter liflig øl.

 

Nøgne Ø Close to the edge

Nøgne Ø/ DeMolen
Close to the Edge

9,5% 0,75l kr. 230,10

©Lasse L

 

Farge: Kaffebrun (egentlig rødbrun, men ser ut som dyp mørk brunsvart når glasset er fyllt), lett beige skum som er veldig flyktig

Aroma: Mørk malt, lett syrlighet som minner om (billig) balsamico, kaffe, sjokolade, karamell og ørlite grann funk

Smaker: Lett syrlighet fra en fløyelsmyk stout som ligger i bunn. Kaffe, plomme, solbær, lakrisrot, sjokolade, lær og hint av lagret balsamico gjennom den mørke malten.
Her skjer det mye, men sanseinntrykket spiller deg et lite puss fordi man forventer den søtlige balanseringen av det kraftige maltkicket som vanligvis kommer med en gang, men her tar den en u-sving og leker heller med sansene som plukker opp surhet (metaforisk sett, da vi har lenge visst at reseptorene ikke er inndelt slik vi «lærte på skolen», men det er en helt annen bloggpost…).
Der endel stouts
med villgjær får en veldig skarp og besk surhet, er Close to the edge mer subtil og bevarer endel av karakteristikken fra stouten som ble brygget.


Det som er ekstra spennende med slike spontanfermenterte mørke øl, er at de ikke blir laget så ofte. I tillegg er det veldig ofte man tilsetter frukt og bær i slike stouts, men det er ikke tilfelle her.
For min egen del blir dette også som en liten historisk vandring, da man trolig hadde «bare» slike sure stouts før i tiden pga mangel på kjøling og ikke minst kunnskap om oppbevaring.

Close to the edge ble brygget hos Nøgne Ø og var det første ølet som ble overført til deres coolship (tenk gedigent plaskebasseng, om du ikke vet hva et coolship er) for fermenteringen til å starte og deretter lagret i 20 måneder på stålfat.