Aroma: Herlige toner av søte tropiske frukter, lett grapefruktbitterhet og vanilje i etterkant
Smaker: Mer bitterhet og fremtredende maltbase i smaken, men det er fortsatt en god porsjon tropiske frukter her, samt sitrus, granskudd og stikkelsbær. Sjonglerer mellom fruktig og malttung sødme med innslag av vanilje, selv om den ligger veldig langt bak i forhold til hvordan den kjentes på nesen.
God og fyldig Ipa på bare 4,6%, men som bryggerne sier, ølet er «tilpasset butikkhylla og bibelbeltet».
Aroma: Florale toner med sitrus og krydderier. Mynte, stenfrukt og pasjonsfrukt
Smaker: Friske og florale danser mellom et godt karbonert øl. Her bølger det mellom sitrus som sitron, appelsin og mandarin, via pasjonsfrukt, stikkelsbær, litchi og aprikos, før det kommer peppermynte, karve og noen uklare krydderier eller urter. Den er litt mer døyvet i smakene enn den var som fersk. Jeg kjenner definitivt igjen de samme smakene, men de har kanskje blitt noe mer rundere og de skarpeste juice og alkoholstinget man kjente igjen fra en drink, det er tonet ned og alt virker litt mer balansert. Noe som passer ølet meget godt
Aroma: Fine tropiske toner og sitrus. Lette og friske lukter
Smaker: Frisk og fin pale ale (ok, IPA i butikkstyrke, da). Fruktig og rund med et bittert kick i bakkant. Tropiske frukter som mango, aprikos, ananas, pasjonsfrukt og litchi gir den lett søtlig følelse, før gress, granbar, grapefrukt, lime og sitron gir den en bitter oppsving på slutten. Smaken holder godt og lenge. God (India) pale ale om man skal drikke før og under Teams-møter på “Gjemmekontoret”
Farge: Svart med rødlig skjær. Flyktig, lys brunt skum
Aroma: Maltbasen er lett søtlig med mørk sirup, tørket frukt, lakris og mørk sjokolade hvor et syrlig fatpreg med noe cognac ligger over
Smaker: Fatpreget er kraftigere i denne, enn i Pineau des Charentes-versjonen. Noe som kanskje også er forventet av cognac mot hetvin. Lakrisen er også mer fremtredende, spesielt i ettersmaken hvor den blir liggende lenge. Det er røstet malt, mørk sjokolade, kald kaffe, tørket frukt og lakris som spinner under eikefatene med sitt cognac-touch.
Som med Pineau des Charentes-versjonen, så tenkte jeg at stouten med sine 8% kanskje kunne bli litt tynn og fatpreget dominere, men her blir stouten lett syrlig pga garvesyren i eikefatene og lagringen på har gitt et hint av cognac som igjen fremhever lakrisen
I forbindelse med lanseringen av Weihenstephan Korbinian i Norge, har jeg en kort historiefortelling om Weihenstephan og hvor ølet har fått sitt navn fra….
Da St. Korbinian etablerte benediktinerklosteret på en høyde i den tyske byen Freising i det herrens år 725, visste han lite om at han på en måte ville legge en grunnsten for bryggekunsten. Den første historiske referansen til brygging ved Weihenstephan kan spores til en humlehage i nærheten av klosteret i 768.
Klosteret på Weihenstephan-høyden har blitt plyndret, brent ned og lagt i ruiner av så vel ungarere, østerikere, franskmenn, som svensker. Og mellom plyndringene har det vært tre runder med pest, hungersnød flere ganger og et digert jordskjelv. Klosterets historie minner nesten om en scene fra en Monty Python film…
Det var i år 1040 at abbed Arnold med hell fikk lisens fra styresmaktene i Freising, slik at klosteret kunne brygge og selge øl. Dermed ble Weihenstephan Bryggeri født. I 1803 ble det alle klosterplyndere hadde forgjeves forsøkt allikevel gjort, klosteret ble oppløst. Og det kun ved et pennestrøk. Derfor bruker Weltenburger tittelen “verdens eldste klosterbryggeri” (etablert i år 610, men bryggeriet er fra 1050), da det fortsatt er et fungerende kloster. Selv om den bavariske staten tok alle Weihenstaphan-klosterets eiendommer, var det ikke før 1921 at de også ga bryggeriet sitt nåværende navn.
I dag er Die Bayerische Staatsbrauerei Weihenstephan kjent for sin innovasjon og dedikasjon til moderne bryggevitenskap. Weihenstephan erkjenner at det ikke er nok å lage godt øl, det må være enestående øl med jevn høy kvalitet. Dermed setter bryggeriet seg til den høyeste kvalitetsstandarden: Premium Bavaricum. Dette krever ikke bare flittige bryggerimestere og stramme bryggerprosesser fra de som følger denne filosofien, men et enhetlig tankesett som brukes og vedlikeholdes i alle komponenter i ølproduksjonen – fra lagringsanlegget via tapping til levering av sluttproduktet. Et team på over 300 ansatte er dedikert til å sikre at de høyeste standardene for brygging blir oppfylt hver dag for å produsere de prisbelønte ølene under navnet Weihenstephan.
Det er derfor ølet har fått navnet Korbinian. Den hellige Korbinian ble født i Frankrike mellom rundt 674 og døde i Freising 8. september mellom 724 og 730 (så kan man lure på hvor lang fødselen var og hvordan man vet presis dato, men at årstallet har seks års slingringsmonn).
På etiketten ser vi St. Korbinian og en Korbinianbjørn. Legenden forteller at en bjørn drepte Korbinians esel på en av pilgrimsreisene og som straff pakket Korbinian alle sakene sine over på bjørnen og tok den med til Roma. Det er noe å tenke på når man ikke får hunden til å sitte på kommando. Bjørnen inngår i Freisings våpenskjold
Smaker: Lett i starten, så kommer det en bitterhet som ligner brent karamell. Her er det lys malt, ørlite snev av sitrus ellers lett bitterhet fra humlen og karamell
PS! Kellerbier humlet med Hallertauer-Mittlefrüh og Hallertauer Rekord, som nesten ikke dyrkes lenger. Ble opprinnelig brygget for å markere 500-års jubileumet til Reinheitsgebot, brygget som en Märzen.
Smaker: Relativt søtlig i starten. Mye lys malt, banan, melon, sitrus, høy og lys sirup. Noe nellik i bakgrunnen er det også. Fyldig og knallgod weisenbock
Aroma: Hvetekorn, høy, nellik, banan og tuttifrutti
Smaker: Lyst malt, hvete, nellik og banan som mest fremtredende. Røde epler og sitrus i bakkant. Kremete og fyldig. En klassiker av rang.
Ja, så finnes det alkoholfri versjon, men den tok jeg meg ikke tid til å smake. Hører gjerne fra deg i kommentarfeltet om du vil dele dine opplevelser med den alkoholfrie Weihenstephaneren
Farge: Svart med rødlig skjær. Flyktig lys brunt skum
Aroma: Søtlig maltbase med lett, syrlig, vinøst fatpreg. Det er mørk sjokolade, kaffe, røde bær, plomme, kastanje og søt lakris
Smaker: Igjen er det syrlige fatpreget som leder an over en middels kraftig maltbase. Det er røstet malt, mørk sjokolade, kald kaffe, mørk sirup, overmodne plommer, stenfrukt, lyse rosiner og lakris. Det er snev av cognac her, lik i en Pineau des Charentes, men sødmen er noe overraskende ikke tilstede og eikefatene har gitt fra seg endel garvesyre. Ingen karbonering.
Med sine 8% tenkte jeg at stouten kanskje kunne bli litt tynn og at hetvinen ville dominere kraftig og derfor gjøre den for søt, selv om Pineauen var mer lik en sherry eller maderia, men her blir jeg litt svar skyldig. Stouten er lett syrlig og lagringen på fat har gitt et vinøst preg mot sherry med hint av cognac i ettersmaken.
Interessant øl som jeg ble sittende og smatte på i lang tid. Stouten er lagret i 9 måneder på Bache-Gabrielsen Pineau des Charentes fat (BG har en ekstra modnet Pineau på polet, ellers har feks Braastad en vanlig Pineau des Charentes lagret i 36 måneder)
Aroma: Søtlige, florale toner av belgisk gjær, banan, tuttifrutti, koriander, karamell og tørket frukt
Smaker: Karamell, kandissukker, tørket frukt, banan, mandel, belgiske gjærestere, tuttifrutti, vanilje, fuktig treverk, brød og noe krydderier.
Nok et godt øl fra nederlenderen i Gudbrandsdalen. «Huub» har siden 2013 brygget i den gamle skolen på Skeievoll på Dovre etter at han startet ‘hobbybryggeriet’ i kjelleren på Lesja Gjestgiveri noen år tidligere. Han er tro til de belgiske stilene (og seg selv som eneste ansatte) og Hubertus brygger 40.00 liter i året.
Denne smakingen er et resultat av fjorårets “juleakevitt-test” i Verdens Gang, hvor de ikke smakte det årets juleakevitter, men et helt tilfeldig utvalg av akevitter.
Overskriften til VG var “Årets verste juleakevitt”. Det fikk meg til å lukte, smake og skrive om juleakevittene jeg fikk tak i på kort varsel.
Mottagelsen jeg fikk var enorm og da ser jeg ingen grunn til ikke å gjøre VG til skamme dette året heller.
«Til julemiddagen skal man drikke øl og dram. Vin blir veldig gæærnt til norsk tradisjonsmat» – Halvor Heuch
Norsk akevitt skal være laget på potetsprit med krydderdestilater og fatlagring på brukte sherryfat, men den økende akevittinteressen har bidratt til at vi fått en rekke nye juleakevitter som er tilpasset julematen, lagret på andre type fat og med nye, spennende tilsetninger.
Akevittprodusenter fortjener at norsk akevitt løftes frem som et kvalitetsprodukt på linje med fransk champagne, portugisisk portvin eller skotsk whisky.
Akevittinteressen har eksplodert de siste årene og vi har mange brennerier som lager gode, norske akevitter, ikke minst til julematen.
Det er absolutt noe for enhver der ute, ikke bare akevittentusiastene.
En ting er sikkert, akevitt er norsk kulturarv og en av våre kjæreste matskatter som lever i beste velgående!
Iår har jeg fått med meg to akevittvenner på smakingen og dette er vår synsing om årets juleakevitter.
De ønsker anonymitet, da en vanligvis får betalt for slikt og en annen ønsker å beholde ekteskapet.
God fornøyelse!
Testen ble utført 100% blindt med hjelp fra en – for anledningen- maskert sommelier (smittevern).
Vi brukte Magnor sine Oppland glass fra Brygg-serien i testen. Rangeringen er fra høyest poengsum til lavest, men tilfeldig rekkefølge på akevittene med samme poengsum.
Aroma: Mye sitrus mot mandarin/ søt appelsin, anis, karve og vanilje
Smaker: Fløyelsmyk akevitt i glasset og igjen er det mandarin, vanilje, sjokolade over en krydret base. Til både mat og avec. Om det er noe igjen etter middagen…
Aroma: Herlige toner av vanilje, fløtekaramell, eik, karve, anis, sjokolade og hint av kaffe
Smaker: Fløyelsmyk med herlige spill mellom krydder og fat. Det er vanilje, fløtekarameller, sjokolade, cappucino, karve, anis, tørket frukt og eik. Avec
Aroma: Sitrus, karve, vanilje, sjokolade og ganske parfymert
Smaker: Varmende alkohol og fine krydder sveiper over tungen. Vanilje, mandarin, søt sitron, fløtekaramell og sjokolade med den noe parfymerte ettersmaken her også. Kanskje mer en avec enn matakevitt? God, lell
Aroma: Varme, florale toner med søtlig preg. Her er det eik, vanilje, plommer, appelsinskall, røde bær og lys sirup
Smaker: Myke, velbalanserte toner spesielt mot appelsin, sirup, eikefat, vanilje, tørket fiken og rosin. Noe alkoholkick, men godt eikepreg over en fin sødme
Aroma: Lett, fin aroma. Friske sitrustoner, karve, julenek, stenfrukt, vanilje og kirsebær
Smaker: Varme, fine toner av stenfrukt, mørke bær, tørket frukt og rene krydderier.
Her kommer det plomme, vanilje og kirsebær frem med karve, kanel og stjerneanis i bakkant
Aroma: Søtlig av sitrus, einer, champagnesaft, noe krydder
Smaker: Ganske søt for en akevitt, men ikke likørsøtt heller. Sitrus, karve, tørket frukt, einebær, sjokolade og pakistanske dadler. Dadlene er mer fremtredende i smaken og gir en kremete følelse av champagnesaft, banan og marsipan
Aroma: Ganske søt aroma. Mye sitrus mot appelsin og mandarin. Noe karve, ingefær og mynte
Smaker: Ganske søt med fokus mot appelsin og noe karve. Hint av vanilje, ingefær, sitron og mynte langt bak. Ble veldig søt etter akevittene, men er nok mer moderat sødme om den kommer ved siden av kaffen
Aroma: Ganske søt aroma. Mye sitrus mot appelsin og mandarin, vanilje, eik, sjokolade og julekrydder
Smaker: Mye sødme her også. Krydderne er lettere å kjenne med nellik, allehånde, karve og ingefær som fremtredende. Fine appelsintoner og noe sjokolade i ettersmaken. Heller til multekrem og småkaker, enn middagen
Aroma: Søtlige toner av granskudd, lakris, sitrus, karve, vanilje og lette madeiratoner
Smaker: Ganske skarp i kontrast fra den søtlige aromaen. Alkoholen tar overhånd i munnen, der litt spisse toner av sitrus, kardemomme og karve kjennes og de varme, lune anstrøkene av vanilje, lakris, granskudd og maderia er langt, langt bak
Aroma: Noe skarpe kryddertoner av vanilje, appelsinskall, karamell, korianderfrø, karve og noe floralt i bakkant
Smaker: Veldig alkohol i starten. Mye korianderfrø, kardemomme, vanilje, karve, ingefær og svakt av appelsinskall. Ligger noe eikepreg bak der også. Mer som avec
Aroma: Lukter alkohol, fusel og krydderne med dill, kanel, karve og muskat blir kræsj
Smaker: Skape toner fra alkoholen og noe mildere inntrykk fra krydderne. Snev av vanilje og eik fra fatene. Nippeakevitt og ringer ikke julen inn for noen i panelet
Aroma: Mild aroma av granskudd, appelsin, karve og lavendel
Smaker: Lite alkoholsting før ubalanserte toner av grønnsåpe og et sammensurium av krydder med karve, ingefær, lavendel, sitrusskall og snev av mynte. Nytes best i drinker
Aroma: Sprit, anis, kardemomme og karve. Føles som Kongen av Danmark-drops i spritversjon
Smaker: Skarpt alkoholsting, karve, anis, pepper og fennikel. Kan være lakrisrot heller enn de tre krydderne, men det er mer smørbrødsnaps enn akevitt til jul(emat)
Aroma: Fin syrlighet av sitrusfrukter, plomme, stikkelsbær, agurk, dill og nype
Smaker: Mye av de samme smakene spiller over tungen. God syrlighet mot sitronsaft og hvitvinseddik, her er det stikkelsbær, grønne epler, plomme, dill, agurk, lette florale toner og treverk. Smakene holder seg godt og lenge. Forfriskende og god sak fra gutta på Rosenhoff
