Solen skinner over Bislett idag.
Det er kaldt, men solen varmer kinnene for det.
Jeg kan vandre opp og ned Theresesgate for å spørre meg selv «Hvorfor fikk vi denne nedstengningen og hvordan fungerer den egentlig?».
Utgangspunktet er at smittetallene økte. Så da ble det ‘sosial nedstengning’, som politikerne kaller det.
Idag betyr det at jeg kan gå inn på Godt brød ved rundkjøringen for å kjøpe meg drikke og bakevarer med en venn eller to, de bak kassen vet jo ikke om vi er i kohort eller ei.
Så kan vi gå på Pacific Bowl ved siden av å kjøpe prikkebolle, vi kan sitte sammen og spise i solen utenfor uten en meters avstand. Etterpå kan jeg ta en synstest hos Synsam, kjøpe en vindusbok på Bislet Bokhandel ved siden av fem—seks andre bokbeskuere og få min bok levert i hånden etter en kjapp telefon og et Vipps kjøp.
I lokalene ved siden av kan jeg Wax on Wax off alt uønsket hår, om jeg så skulle ønske.
Et malingsspann eller to fra Flugger kan jeg også ta med meg på ferden oppover, og har jeg først kjøpt maling, kan jeg like så godt kjøpe forkjølelsesremedier og smertestillende på apoteket.
Jeg smiler til solen og solen smiler til meg før jeg går inn og får meg en avslappende massasje.
Etter massasjen handler jeg selvfølgelig med planter og jord i den ene blomsterbutikken, før jeg skråtter over gaten for å handle i helsekostbutikken.Siden jeg har kjøpt helsekost, kan jeg unne meg en bolle hos nabobakeren, kjøpe flere blomster ved siden av der igjen, så klippe håret og deretter stille meg i den evige køen utenfor kaffesjappa. Fem sjapper på under hundre meter.
Kaffekøen holder ikke 2 meters avstand som merket på døren, fordi da kommer andre kaffetørste og stiller seg imellom. Forvirret må de spørre nærmere enn en meter unna om nestemann også står i køen. Og så nestemann der igjen. Helt til man har snakket med den sjuende og siste i køen.
Kiosken over gaten selger snus, ved siden av der får jeg manikyren min og nede ved rundkjøringen får jeg handle fritt med opptil flere personer i storkiosken.
Jeg kan handle på dagligvarebutikken der nede, før jeg går til polet for å kjøpe ubegrenset mengder alkohol, for så å handle ferdig i begge dagligvarebutikkene ved polet. Fordi i kveld kommer opptil fire personer på besøk.
Alt innenfor anbefalingene.
Det har ikke vært veldig mye påpek om munnbind og de flinkeste har faktisk spurt om jeg spritet hendene, men ikke noe veldig til oppfølging utenom det.
Det som er mest besynderlig er at det er ingen som kontrollerer noen av disse stedene. Og hadde det vært kontroll, ville de ganske sikkert konfrontert oss kunder, ikke de på utsalgsstedene eller eierne av establissementene.
Så da kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke kan spise middagen på St.Lars.
Der både Mattilsynet og skjenkekontrollen allerede har kontroll og innsyn på at de drifter stedet sitt etter de ufattelig mange reglene de er pålagt bare for å ha en liten restaurant. Uansett om det er pandemi eller ei.
Jeg kan ikke på noen måte forstå at jeg faktisk kan gjøre dette hver eneste dag, seks dager i uken og allikevel ikke kunne ta meg en bedre middag ved et bord i god smittevernavstand til neste bord servert av en med rene hender og munnbind.
Det er vanskelig å skjønne hvordan tankegangen med innskjerpingene siden de som straffes verst er de som har vært stengt hele tiden mens smitten har økt. I syv av de siste 12 månedene.
Smitten i Oslo har aldri vært så høy som når utesteder har vært stengt, men allikevel skal de ha hovedansvaret for smitteøkningen og alle andre skal ‘holde stengt’ med åpne dører.
‘Nedstengning’ er brukt likt som ordet ‘dugnad’. Det har aldri vært noen dugnad. Det er ingen felles utført, ulønnet og frivillig arbeid av betydning for fellesskapet. Dette er en strengt pålagt tvang for noen få. Ulønnet til smertepunktet.
Og arbeidet har ikke vært utført av eller for felleskapet, fordi store deler av felleskapet har vært på vinterferie.
Det er ikke snakk om noe nedstengning. Vi har bare fått delvis innskrenkede shoppingmuligheter.
Og smitten fortsetter å øke. Bare ikke like fort som gjelden til utelivsbransjen.
Politikerne må kutte ut forskjellbehandlingen eller i det minste kompensere de som lider.
Så vi i utelivsbransjen kan gå tilbake til det vi elsker mest; å gjøre en felles utført, dårlig lønna og høyst frivillig arbeid av stor betydning for felleskapet.
Les også:
- #UTSATT portretterer permitterte som følge av skjenkestoppen i Oslo
- Utelivsbransjen skjelver av redsel
Det er forskjellsbehandling fordi situasjonene er ikke helt like mellom en bar og en kafe Folk blir uansvarlig ift smittevernreglene når de drikker for mye. Sånn er det bare dessverre. Synd at det finnes ingen unntak for salg av øl på takeaway for dem som sliter mest slik at de kan få en litt inntekt. Det burde absolutt være noen som tar ansvar for smittevern i byen og de burde stenge ned de som ikke følge reglene.
Hei, Eirik!
Jeg er enig i at man kan bli uansvarlig med smittevernsreglene når man drikker for mye. Men det er et syltynt argument. “Når man drikker for mye” er allerede strengt regulert under skjenkebevillingen, så å bruke en regel som allerede finnes blir for enkelt.
Det er ikke konstant fyll på alt og alle, ei heller på de fleste.
En øl eller to til maten på en restaurant må du drikke tett fra det statlige utsaget først om dette skal gi deg utslag av “drikke for mye”.
Man kan kjøpe og drikke nøyaktig så mye man har råd til fra dagligvare og Vinmonopol, som også viser at hjemmefester og tilstelninger er større utfordringer for å hindre smitten enn åpne barer og restauranter er.
Og igjen, med full mulighet til å kjøpe polvarer og øl/cider fra dagligvarebutikkene, så drikke såpass mye at jeg blir ‘uansvarlig ift smittevernsreglene’, så kan jeg nå gå innom over 20 steder på under 500 meter og utagere overfor enormt mange flere mennesker, enn jeg kunne vært på et utested.
Nå gjelder dette ikke forskjellsbehandling på pub og kafe, men heller serveringssteder mot frisør, kiosker, bokhandlere, kaffesjapper, blomsterbutikker, malingsutsalg, massører, skjønnhetssalonger, apotek, optiker og helsebutikk (og det er bare nederste del av Theresesgate i Oslo.
Så lenge det er anbefalinger og ikke regler finnes det ingen som kan opprettholde noe, da det ikke er annet “du burde” og da fungerer unnskyldningen “jammen, jeg skal bare” for de aller fleste. Dessverre.