Det er for meg det viktigste når man lager baccalao. Mange sliter med å få til en god baccalao og det jeg har hørt oftest er at sausen er “litt kjedelig” eller at den “smaker bare tomater”. Nettopp! Gjør noe med sausen, ikke bare sleng hakkede tomater over lagene med fisk og grønnsaker. Vis litt kjærlighet og du vil få kjærlighet tilbake…
Som nevnt, lag en god saus med tomater, tomatpure, urter, hvitløk, litt sukker og buljong (samt chilli, om du vil), men vær forsiktig med salt. Om du bruker klippfisk eller lettsaltet torsk kan det fort bli veldig salt, hvis du har salt i tomatsausen.
La sausen putre og godgjøre seg en halv times tid. Ta deg et glass øl, en snus og sett beina opp (dette er viktig og skal gjentas når retten settes i ovnen….).
Ta en ildfast form, legg et tynt lag med saus i bunnen, så løk, fisk, poteter, paprika og oliven i lag. Hell så tomatsausen over og sett formen i ovnen på 180 grader i 1- 1,5 time
Vask over benken og gjør den ryddig. Som tidligere nevnt er det nå tid for oppgaven med å sette deg i godstolen med beina opp og et glass øl i cirka 45 minutter.
Gjenta på eget ansvar…
Retten er ferdig når potetene er møre.
Spis med foccaccia eller flatbrød, samt en wit eller hveteøl
Du trenger:
800 gram klippfisk uten skinn og ben (eventuelt lettsaltet torsk)
800 gram poteter
2 store løk
1 stor rød paprika
1 stor grønn paprika
1 glass sorte oliven (størrelsen på glasset avgjør din sans for oliven)
I det siste har det dukket opp veldig mange poster og kommentarer i sosiale medier angående at alt med Nøgne Ø har blitt dårligere. Siden alle andre synser- og som oftest i blinde- skal jeg også si hva jeg tenker om saken.
Jeg vet ikke hvorfor det plutselig har blitt populært å kritisere Nøgne Ø. Ironien er at de kritiserer Nøgne, ikke Hansa Borg, som ser ut til å være den egentlige skyteskiven. Dårlig utvalg, lite nytt på markedet, øl smaker annerledes, oppskrifter er forandret og at de nå er industriøl.
For å ta det siste først; mener du seriøst at et bryggeri går fra å være håndtverk til industrielt pga en signatur på et ark? At ølen i gjæringstanken magisk ble mindre smaksfull og oppskriften de brygget som håndtverkere i går, kommer ut som en svakere, billigere versjon i dag pga at noen kjøpte aksjer i mellomtiden? Unnskyld meg, men har du så lite vett i skallen og så lite peiling på øl? De første som skrev om at ølet var annerledes, ble slaktet da ølet hadde vært brygget før Hansa Borg tok over. Murringen døde hen.
For en stund.
Det har dukket opp artikler om at Kjetil Jikuin har startet opp på Kreta, bilder av øl og logoer, hans tordentale en stund etter overtagelsen er blusset opp igjen og folk begynner å drømme om de gudommelige dråper som – med tiden – skal brygges der nede i solen av ølguru Jikiun. Så i stedet for å si «jeg gleder meg til å dra til Kreta og smake», sitter man og vurderer om Nøgne Ø har blitt dårligere, konkluderer med at det må de ha blitt pga overtagelsen og uttrykker seg på en måte som rett og slett pisser på samtlige som er igjen i Grimstad.
Har absolutt ingen hos NØ peiling på øl? Har du tatt et steg tilbake fra anklagene dine og tenkt på at det du sier betyr at ingen på NØ har kunnskap, integritet eller stolthet i jobben sin? Mener du at ingen ville tatt sine slagstøvler og gått med Kjetil om ting var så ille som du konspirerer om? NØ er så godt etablert og respektert at døren står åpen på de fleste andre bryggerier om en eller hver eneste sjel på Rygene kraftstasjon ville forlate skuta. Og allikevel har ingen gjort det.
Nøgne Ø har vel tjent noen kroner på å lage godt øl, så hvorfor skal Hansa Borg gå inn og gjøre alt billigere, og ipso facto gjøre alt dårligere? For å tjene noen kroner? Ved å risikere at de som faktisk drikker håndtverksøl snur ryggen til og dermed minker fortjenesten? Tror du den kortsiktige gevinsten med å ødelegge alle øl, ryktet og respekten Nøgne Ø har opparbeidet, faktisk veier tyngre hos HB enn den langsiktige og traurige veien til å bli større og bedre, mens de holder på kvaliteten de er kjent for?
Ja, det har gått litt sport i å være ølnerd. For ti år siden måtte man lete etter steder med mye håndtverksøl. Folk syns jeg var rar som dro til Belgia for å drikke øl tre ganger i året. «Ølfestival i utlandet?» «Bytte til deg øl fra USA?» « 200 kroner for en flaske øl?» (trolig sa de pils) «Er du spinnvill?»
Dette er snart normen for enhver nerd nå til dags. Og ølet er å finne «overalt»
2015 så det høyeste antall øl sluppet fra Nøgne Ø, men allikevel klager noen på at det ikke er noe nytt, alt går til barer, selges til utlandet eller selges kun på spesialpol. Man må holde øyne og ører åpne, da det er mange om beinet. Og flere kommer det til å bli. Ikke fordi det blir blassere, billigere og enklere å drikke, men fordi folks interesse forandrer seg.
Mange tenker ikke på at også sin egen smak utvikler seg. Sansen for humlebomber, fatlagrede kreasjoner og kanskje spesielt surøl har tatt over for å bare ta seg en halvliter på puben. Eller en pale ale, for den saks skyld. Og at den pale alen, stouten eller belgiske blonde man elsket før, har blitt mundan og kjedelig. Faen om det skyldes meg, nei. Den belgiske blonde er fortsatt grei, men ingen klager på at oppskriften er forandret hos Het Anker sine Gouden Carolus øl. Men siden et industribryggeri har tatt over et håndtverksbryggeri, må det være grunnen for de andre ølene har blitt kjedeligere. De må ha forandret oppskrifter for å spare utgifter og heve inntektene. Det du sier er «Jeg har ikke utviklet meg, men det er bryggeriene som går på kompromiss med seg selv». Ironisk nok, også «Det kompromissløse bryggeri».
Og Austmann kommer til på få samme driten.
Men så lenge de tre gutta gjør den jobben de gjør, skal de omtales med respekt. Den dagen de brygger ved å trykke på knapper og prosesser skjer bak lukkede kasser, rør og vegger, hvor lite eller ingenting er manuelt arbeid, skal jeg riste på hodet. Men så lenge de brygger slik at deres blod, svette og tårer faller i kokekaret, skal de, lik Nøgne Ø bli titulert med den ærefulle betegnelsen håndtverksbryggere.
Da nærmer det seg SuperBowl søndag og jeg vil gi dere litt ideer til å fylle tid før og under kampen, og litt kameratslig konkurranse.
Mat og drikke er jo veldig viktig, men siden de fleste i Norge ikke griller fra bagasjerommet på bilen sin, spesielt på vinterstid, får vi konsentrere på mat man lager innendørs.
Det er selvfølgelig lov å bruke tid på å lage et smørbrød og snack-stadion, men de færreste har tid eller mental styrke til å gidde. Spesielt siden man vanligvis ikke inviterer 30 venner og naboer til å se den hjemme i stua, men stå deg løs. Send meg bilder! Og invitasjon neste år….
Spare-ribs Et must for min del. Vil du gjøre det skikkelig, kan du lage en rub, glaze og røyke spare-ribsen i timesvis, men den ekleste bite er å kjøpe de ferdige. Og lage BBQ-sausen selv så man får mye av det man liker best!
Sliders Er små burgerbrød med burgere, pulled pork, brisket, kylling eller med en tjukk kjøttsaus (tenk fredagstaco) som blir Sloppy Joes!
Chicken wings Lite kjøtt, sølete, men utrolig godt! Med en spicy BBQ- saus, grillkrydder eller lime og pepper er jo alltid snadder.
Nachos Helst med stekt kjøttdeig, smeltet ost, salsa og rømme. Her oser det ultimate tacosopplevelser! Fyll stekebrettet (med bakepapir, så slipper du å gnukke bort brent ost halve natta) med nachochips, strø over litt ost, så «fyllet» du måtte ønske: stekt kjøttdeig, mais, løk, paprika og avslutt med masse mer ost. Stek i ovnen og klin salsa, guacamole og rømme på når du bryter opp chipsen.
Potato skins Dette er en dobbelbakt potet. Bak poteten, så skraper man ut innmaten, lager en potetmos med bacon, ost, muggost, skinke, krydder, ja hva enn ditt hjerte begjærer, så er det bare å stuffe potetskallet, toppe med mer ost og bake de i ovnen.
Coleslaw Finsnitt kål, rasp gulerøtter, bland majones, rømme og sennep og vend grønnsakene i majonesblandingen.
Mac n cheese Lag makaroni, men med litt bitt, da den skal bakes videre i ovnen. Ostesaus kan du lage fra bunnen med mel, smør og melk eller du kan koke opp fløte og ha i maisstivelse. Rør inn osten. Bland saus og makaroni i ildfast form, topp med ost og bak i ovnen.
Stek gjerne opp løk og bacon som du blander inn. Og for Dionysus skyld, bruk oster med mye smak. Hvis du vil se ut som en hund på en varm sommerdag som sikler på eierens iskrem, som at det ser godt ut, men du får ikke mye ut av det, så bruk gjerne Synnøve Gulost eller Tine Norvegia. Jeg ville klint til med en blanding av cheddar, parmesan og Jarlsberg.
Enkle løsningen er å Harry-handle, da de har det meste allerede ferdig og kutter forberedelsene ned kraftig. Man vil jo tross alt få med seg kampen!
Øl, øl og mere øl!!!!
Hva er nå et SuperBowl- party uten øl? Det er dårlig med muligheter for å kjøpe kegs og tappe selv, men det finnes så det er bare å spørre rundt. Men flasker og bokser holder i massevis. Jeg er jo en såkalt humleskalle og går for noen av disse på søndagen
Ballast point Sculpin
Den klare favoritten fra polet når det kommer til amerikanske Ipa’er.
Founders Centennial IPA
Sierra Nevada Torpedo Extra IPA
Kinn Vestkyst
Norske Kinn har fått til et nydelig øl i vestkyst stil. Og siden SuperBowl går av stabelen på vestkysten, så blir det med to av disse på fest.
Now, play nice, boys!
Her er det bare oppfinnsomheten som stanser dere. Man kan lage spørreskjema om historien til NFL, SuperBowl eller lagene som skal spille. Generelle spørsmål rundt SuperBowl, som hvilken reklame som kommer først av f.eks Pepsi eller Coca-Cola,
hvem som scorer først, tar avspark, fieldgoal eller touchdown osv.
Det finnes tonnevis med slike quizer på nett, selv noen som er klare til å skrive ut, så det kan gjøres veldig enkelt og skaper en morsom konkurrasne blandt de som er med på SuperBowl festen.
Squares er som en ren gjettelek og har flaks og tilfeldigheter som utslagsgivende faktorer. Man fyller inn 0-9 i de grå feltene (du kan lage din egen, men jeg tar utgangspunkt i linken nednefor). Man fyller deretter inn navnet sitt i rutene i midten. Når quarteren er omme, er den som har ruten med det siste tallet i scoren hos begge lag vunnet. Og med 2,3,6 eller 7 poeng for hver gang noen får et score, er det mange variabler.
Foto: NFL.com, Brendan Roche, SbS Foodi, Idahopotato, E.C. James, Donna ElickParade, Sierra Nevada brewing co., Founders brewing, printyourbrackets, Kinn bryggeri og Lukacs Entertainment
I et stadig ekspanderende øl univers, er det noen øl som vil fremstå og bestå som legender og makeløse som man alltid vil søke om å få krysset av på listen over skummende nytelser.
Pliny the Elder -fra Russian River Brewing Company i Santa Rosa, California- er en av disse.
Vi har to kloner av Pliny the Elder på markedet i Norge. Jan Halvor Fjeld brygget en klone av Pliny og ble Årets hjemmebrygger i 2010 med sin Humlehelvete (med undertittelen «Pliny goes to Telemark»). En av premiene var at man skulle brygge vinner-ølet hos Nøgne Ø i Grimstad. Siden både Kjetil Jikiun og Jan Halvor Fjeld begge var flykapteiner, fikk brygget navnet Two Captains, da Jikiun ikke ville kalle ølet for Humlehelvete.
Det var egentlig bare tenkt å bli brygget en gang, men suksessen gjorde at NØ brygget det to ganger til før de stoppet. Så har det seg slik at når ølnerder vil ha mer, så maser de til de får viljen sin. Og slik ble det med Two Captains også, for ølet er fortsatt i produksjon og salg den dag i dag som en av Nøgne Ø sine faste ølsorter.
Veholt «Da jeg via en del tilfeldigheter sto med et bryggeri på gården, i Januar 2014, og navnet HumleHelvete ledig, måtte jeg nesten brygge det igjen» forteller Fjeld om hvorfor han brygget orginalklonen igjen.
Ganske nøyaktig fire år etter at Jan Halvor brygget sin vinnerøl, fikk han – etter 7 måneders papirmølle med søknader- tillatelse til å bruke det gamle brygghuset ved gården han driver med grovfor og sauedrift, nemlig Veholt i Telemark.
«Dette er nok Norges dårligst planlagte bryggerioppstart. Og antakelig det bryggeriet med minst ambisjoner. Jeg har kun ambisjoner om å brygge godt øl» forteller Jan Halvor. Han kaller seg selv ‘hjemmebrygger med lisens til å selge’.
«Jeg er vel OK på bryggedelen» sier han beskjedent, og fortsetter like ærlig «men i alt annet er jeg en amatør».Han føler seg i en unik posisjon som pensjonist; «Jeg gjør dette fordi jeg liker det. Den dagen jeg slutter vil jeg ha bedre råd og mer fritid» avslutter HumleHelvetes skaper
Foto: Jan Halvor Fjeld/ Veholt
Nøgne Ø
I 2002 startet de to hjemme bryggerne Gunnar Wiig og Kjetil Jikiun Nøgne Ø i Bergemoen, men flyttet så til Rygene kraftstasjon i 2005. Ekspansjonen har fått fra 300 hektoliter i 2003, til 20.000 hektoliter i 2015. Samt samarbeidsbrygg i inn- og utland. Nøgne lager over 30 forskjellige øl, samt sake, og eksporteres til over 40 land.
I 2013 tok Hansa Borg over aksjemajoriteten i Nøgne Ø og Kjetil Jikiun trakk seg helt ut
Foto: Nøgne Ø
Russian river
Russian River Brewing Company ble startet i 1997 av Korbel Champagne Cellars, som er en stor aktør på vin og champagne. Vinnie Cilurzo, som selv er fra en vin familie (Cilurzo Family Vineyards, solgt i forbindelse med overtaglesen av RRBC), startet Blind Pig brewing company i 1994, før han og kona Natalie flyttet til Sodoma i California og startet som brygger hos Russian River ved oppstarten i ’97.
I 2002 ble Korbel rådet å kutte all aktivitet som ikke var vin-relatert. Gary Heck- Korbels eier- tilbød deres bryggerimester Vinnie Cilurzo en stilling som vin maker, men Vinnie så en annen løsning. «Jeg ville ha firmanavnet og fikk det, med rettighetene på seks av ølene i tillegg».
Det var i tiden på Blind Pig hvor Vinnie (trolig) var førstemann til å lage en DIPA (evt IIPA). «Jeg hadde Greg Koch som fast kunde» sier han litt stolt. Koch er som kjent mannen bak Stone Brewing. «Han var en stor fan av Inaugrial ale og fylte growleren sin stadig vekk» ler Vinnie. Noe Koch ikke glemte, for da Stone brygget sin første DIPA hedret de Cilurzo bak på etiketten for sitt skaperverk.
Pliny the Elder står for 65% av Russian Rivers’ 16.000 fat store årsproduksjon og flaskes hver uke.
I 2014 kjøpte Vinnie og Nathalie ut de 30 andre investorene for «et sted mellom $1- og $10 millioner» avslutter han med et smil
Foto: Russian River Brewing Company
Godsakene…
Disse tre ølene har blitt testet opp mot hverandre flere ganger.
Man skulle tro de kjempet en kamp mot hverandre, da de har hver seg hatt «dårlige dager», men de satt til slutt alle tre.
De var alle veldig gode første gang jeg forsøkte de, så spenningen med å ha en horisontal smaking var stor både for meg og de som har vært med de forskjellige gangene ølene har blitt bedømt. En horisontal smaking er forskjellige øl fra forskjellige bryggerier og årganger, mens en vertikal smaking er samme øl fra forskjellige årganger/batcher.
Humlehelvete skiller seg markant ut i en mørk brun farge, hvor Two Captains har en rød-oransje farge og Pliny er strågul. Det er kun Plinyen som er filtrert, slik at en skikkelig blindtest bør gjøres med bind for øynene, da de tre skiller stort i syns aspektet. Horisontal smaking er jo lettere da man bare skal nyte.
Humlehelvete har mer smakstoner og virker mer kompleks enn Two Captains og Pliny, men de to sistnevnte er renere i smakene og bedre balansert.
HH tar litt «mer plass» i munnen, selv om karboneringen er mindre.
Pliny har et kritthvitt skum, Two Captains er mer offwhite og Humlehelvete har en grålig tone, men dette skyldes selvfølgelig også den klare forskjellen i fargene.
Alle har de typiske smakene som furunål, kvae, grapefrukt og tropiske frukter som sterkt humledrevne øl vanligvis har. De ligger alle på en søtlig maltbakgrunn, hvor HH har mer maltpreg enn Two Captains, som igjen har ørlite mer maltpreg enn Pliny the Elder. Det er mer mango, appelsin og snev av gress i Plinyen, hvor Two Captains kjennes mer av aprikos og søtlig sitron. HH har appelsinskall, søtlig sitron og lychee som surrer bland smakene.
De er alle riktig så gode øl, men den reneste og best balanserte er Pliny the Elder. Så en knapp seier til Russian River, om jeg skal plukke en vinner av disse. Så er det jo også orginalen, da.
Det hører uansett med at jeg har drukket disse også siden. Hver for seg. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har holdt opp flasken og sett beundringsfullt på innholdet og smilt.
Og når man smiler inn til hjerteroten av et øl, må man bare konstantere at bryggerne fortjener all ære
Norbryggs Publikumsfavoritten ble i år avholdt i Eventhallen på Bryn. Hjemmebryggere stilt med sine beste øl i kamp om heder og ære. Eller kanskje bare litt tilbakemeldinger og dele ideer, samt kunnskap.
Det var et vidt spekter av øl som ble servert, fra de helt mundane til ekstremøl på 21%.
Surøl som pils, porter som IPA, gose, blonde, berliner weisse, stout og råøl. Alt var til stede for de rundt 800 nyskjerrige som hadde møtt frem.
Det var noen som stakk seg ut ved å ha lagt mye ned i sine stands, fra diskobule, en diger bar med rondellskilt fra To tørste mænd (hvordan de ikke vant årets stand er vanvittig), masse kostymer, en ungkarsstue og en skotte som stilte i kilt. Noen var veldig enkle. To glade karer som serverte en god belgisk dobbel hadde lånt chillinøtter av noen andre. Det var absolutt alt de hadde!!! Ingen ark med info, ingen keg på bordet engang, bare en som stod med slangen klar til å fylle glassene som ble strukket fem. “Vi er her bare for å dele ølet og erfaringer” sa de og kunne ikke gi noe navn på hverken brygget eller bryggeri. Med stor humor og god øl, går jo slikt veldig fint!
Og de aller fleste kunne friste med litt snacks eller en matbit. Ikke alltid like godt uttenkt til sine respektive øl, men når man stiller med en hel spekeskinke, skal man ikke klage. Oster, pølser av ymse slag, knekkebrød, brownies, saltstenger, tidligere nevnt spekeskinke, muffins og en polsk gjeng serverte brødskiver med forskjellige pålegg og syltede agurker. Rustikt og veldig kult.
Ole Petter Ramsvatn vant årets øl med Westvleteren klone, en øl lagret i seks år på flaske!
Det er tredje året på rad som Ramsvatn vinner og alle ølene har tidligere også vært lagrede.
Ølet fikk over dobbelt så mye stemmer som neste øl på listen.
Det er uansett noen jeg vil trekke frem… Tre forskjellige øl brygget med kveik. En råøl, som hadde smak av en tynn Tomtebrygg man lager selv før jul. Råølet er varmet til maks 75 grader, så ingen kok i det hele tatt. Ryktene om at oppskriften var 400 år gammel kan være sanne. De to andre var søtere, men BHG sin øl hadde humle fra egen hage på Jeløya. Hva slags humleplante det var, kunne ingen svare på, men siden det var humle og den vokste i egen hage, havnet den i bryggekjelen…
Frank Zappa prydet flaskene til Bahrain weisse. Altså en tvist på Berliner weisse med surdeigstarter fra nettopp Bahrain (bilde lenger opp).
B&J picobryggeri hadde en sort IPA som het Kali (eller Kali #3). To tørste mænd hadde en fantastisk surøl som het Surugle og en blåbærstout man smakte på to ganger. Pfft… brewing co (bildet over) hadde min favoritt, en lavendel dobbel wit. Torpedo brewery (bildet under) hadde en fantastisk surøl i Das Krieksmint.
Det var mange av bryggeriene med “brewery” som etternavn, så er det absolutt ikke mangel på drømmer i alle fall. Og når sant skal sies, så er det absolutt noen som har livets rett. Lysverkbakkens kjøkkenbryggeri hadde ikke noe ekstrem øl i sin porter og belgisk brun, men de var nydelig balansert. Veldig godt håndtverk!
Standen til To tørste mænd skilte seg merkbart fra alle andre. De hadde en bar med 17 – sytten- forskjellige øl på fat, inkludert en håndpumpet britisk ale, og 7 stykker til å hjelpe med serveringen, noe man måtte ha for det var fullt trykk i baren deres fra start til slutt. Vinnerne av beste stand var Kristiania studenternes haandbryggelaug. Star Wars- konsept med kostymer og ballong-lyssverd, men om det skal være bakverk med i Star Wars, burde det være wienerbrød på hodet til Leia (de manglet), ikke muffins i folie. Så får jeg heller bare være uenig med dommerne 😉
Dette var en veldig hyggelig aften hvor man traff nye og gamle bekjente, snakket og nerdet om øl i fem timer og man kunne spise seg ganske mett på alt som ble tilbudt.
800 solgte billetter var akkurat passe, med fin mezzanin som spise- og chillsone for å ta litt av trykket fra de to hallene.
Veldig gøy både for de som stilte ut og for de som hadde løst billett.
Så får vi se hva som kommer ut fra Haandbryggeriet som vinnerølet etter hvert….
Det er alltid morsomt med fermentering når man skal nyte det i etterkant. Jeg smiler fortsatt av den gangen da jeg hørte ploppingen av en gjærlås etter å ha brygget med gutta fra Nils Hansen. Og surdeigstartere laget i Bøverdalen, Besseggen, Manchester og Bislett. Første surdeigstarteren jeg brukte fikk jeg av Morten Schakenda hos Bakeriet i Lom. Fabelaktig klump som man tok ekstra godt vare på. Og som en svensk røver tok med seg, når han fikk avskjed på grått papir. Sovepose, hodetelefoner og noe annet grums ble liggende igjen etter den svenske kokken, men surdeigstarteren tok han med…. Det er litt sånn “my precious…” over det når man får det skikkelig til.
Hopp frem endel år og noen venner snakket om fermentering og melkesyregjæring. Kimchi, Kombutcha osv osv. Dette er prosjekter som kommer, men man må jo starte et sted og da gjør jeg det litt enklere. Kefirkorn.
Dette er små hvite gjær- og bakteriestammer som slipper ut gasser da den spiser melkesukkeret (laktose). Disse gassene surner melken og man får kefir. Og så kan man ikke la være å eksperimentere, så da prøver man kokosmelk, kondensert melk og fløte.
Og etter to dager på kjøkkenbenken, er det blitt kefir av helmelken, en tykkere masse av fløten (som fikk stå en dag til ute) og en tykk væske med en klump lik smøreost av kondenserte melken. Dette smakte som prim! Litt surt og uvant, men med tanke på at det er “probiotisk” og godt for deg, så går det meste ned. Men så var det dette med å eksprimentere, da…
Blåbær, banan og litt honning og det er en knallgod smoothie! Og her kan man bruke alt av bær og frukter for å lage sin egen tvist.
Skaff deg kefirkorn og lag din egen kefir, creme fraishe, smoothie, prim, Biola og hva annet gøy du kan tenke deg!
Dette kommer garantert til å bli oppdatert med nye smaker og forsøk!
En belgisk kneipe med god øl og stoofvlees er jo nytelseshimmelen for denne karen. Fra det helt enkle med kjøtt, løk, øl og litt kraft til versjoner med mye rotfrukter, sennep og pepperkoek (type pepperkake/ krydderkake), kan jeg si at jeg ikke har blitt skuffet.
Stoofvlees- saus på fritsen en sen fredag- eller lørdagsaften i Belgia er også en ting man må få med seg.
Jeg sverger til noen øl i denne gryten, Chimay Blå eller Duchesse de Bourgogne, men også her har quadrupler, dubbel, stout og porter vært forsøkt med hell, hvor Nøgne Ø’s Imperial Brown Ale er en hjemlig, mildere valg.. Viktigste er egentlig å unngå mye bitterhet i ølet. Har til og med fått denne med DeStruise Black Albert, da skjødesløse skotter lot ølen stå ute i kulden over natta…
Din stoofvlees; ditt øl, ditt valg!
Også er det ganske enkelt. Enten la den putre på kokeplaten, bruk slow-cooker eller la den breseres i ovnen, men det er uansett lite jobb med denne retten, syns nå jeg.
Han står der med en kopp kaffe i hånden. Denne Papsø. Henrik Papsø. Han med 25 000 øl dokumentert på Ratebeer. Og mange, mange fler på samvittigheten. Han har fått øl brygget i hans ære. Artikler skrevet om seg. Og mang en nese har fnyst.
Hadde du møtt Herr Papsø på en ølfestival, eller mer som i sett han, ville du stort sett kun glodd på hårmanken til mannen. Han noterer flittig. For en tidligere journalist burde han kanskje skrevet kun notater, skrevet mer utfyldende hjemme og smakt mer. Det er vel også grunnen til at vi andre ikke har 25 000 ratinger, men mer og mer tåkete hukommelse fra festivalene vi er på. Selv om vi alle har startet med notater, så har de fleste av oss heller oppdatert nettsider med smaksopplevelsene i ettertid. Kanskje. Hvem har da ikke en ølnotatblokk utferdig utfylt etter mang et forsøk?
Det var en ølnerd man skulle treffe. En beer-geek av dimensjoner. Sikkert en innadvent raring, tror noen, men den gang ei. I Smakselv.no?s lokaler i Hedmarksgata på Vålerenga starter en myndig og bestemt stemme å fortelle oss om seg selv, ølinteressen og Amager bryghus. Det tar ikke lag tid før han utbringer aftenens første skål og fortsetter med å fortelle om Sinner- serien, som er bakgrunnen for hans visitt i hovedstaden. Han har god beskrivelse av øltypene, enkle forklaringer som ferske ølentusiaster lett kan ta til seg og som drevne ganer nikker gjenkjennende til, uten at det blir for mye av ting vi «allerede vet». Det er bakgrunnshistorier for alle ølene, om hans eget virke som ølentusiast og om Amagers ansatte.
Han har et ungdommelig språk og sjarme, eller dansk som det også heter, i fortellinger som får alle i rommet til å smile, humre og le. Om Amager kommer historier fra dens spede begynnelse, om hvor de kjøpte bryggeutstyr for en relativ billig penge fra et firma i Tyskland som sveiset om gamle Øst- Europeiske meieritanker. Om den enorme veksten (nesten firedobling av liter brygget fra 2011 til 2014). Om Systembolagets sensur av Lust etiketten (nå kjent som «Lust-gate»). Og en og annen historie vi alle sverget ikke skulle bli gjenfortalt. Dødsynd eller ei, men når man sverger over et godt glass øl, holder man det man lover. Det er i alle fall det de involverte i historiene kan få tro…
Det er en fabelaktig ølsmaking med en god klunk i glassene, en kyndig veileder med glimt i øyet og en god historie på lager. Jeg har drukket Sinner- serien tidligere, men har et bedre forhold til samtlige øl fordi bakgrunnen for hvert enkelt øl nå ligger et sted mellom hjerterot og lattermuskel.
Hva er vel en bedre måte å starte en blogg på, enn å ydmykt skryte hemningsløst av at navnet mitt står i en bok?
Boken er den splitter nye “Øl- og matboka. – En guide til øl og mat” fra Front forlag. Herligheten er ført i pennen av Jørn Idar Almås Kvig, som for øl-fantaster er kjent som mannen bak bloggen Høyt skum (www.hoytskum.com), grunnlegger av Ølportalen (www.olportalen.no) og Beer Entusiast, som driver primært med ølimport.
Dette er en fabelaktig bok, som jeg er heldig nok til å kjenne ikke bare forfatter, men mannen bak de utsøkte bildene – fotograf Kai Øveraasen – samt kokkene bak bildene, fra min gamle arbeidssted Cafe Christiania. Nå har det seg slik at når jeg debuterte på radio som kåsør hos Søstrene Sisters på RadioNova, ville daværende sous-chef på Cafe Sorgenfri at jeg nevnte navnet hans, så da får jeg også nevne Cafe Christianias eminente kjøkkensjef Svein Magne Lægran når jeg debuterer på blogg.no også.
Historien om øl, oppskriftene og bildene får en allerede godt bereist øl-kokk til å skrangle med kopper og kar, for å gjøre et dypdykk ikke bare i egen ølkjeller, men i bokens vide spekter av informasjon og veiledning.
Er du eller har en øl- og matinteressert person du vil glede, er dette absolutt boken for deg. Og dette kommer, som alt annet i denne bloggen, rett fra hjertet. Dette er ingen salgsjippo, vennetjeneste eller lignende. Jeg er for glad i øl og mat til å kunne gå på kompromiss med min egen kunnskap og stolthet for å promotere noe jeg virkelig ikke stod bak selv. Ølutvalget i boka er til gjengjeld ikke preget av sortimentet fra Beer Entusiast, så ikke en dobbel ølbrosjye fra forfatteren, men en god og geniun guide til hva du kan prøve, eller utforske selv.
