I samarbeid med den norske klesdesigneren byTiMo har akevitten Fru Catharina Lysholm fått et helt nytt design og uttrykk. Har det blitt polets vakreste flaske?
Akevitten er en hyllest til Catharina Meinche Lysholm, en av Norges første forretningskvinner. I 1779 var hun med på å grunnlegge Trondhjems Skibsværft etter at hun hadde blitt enke noen år i forveien. Som medeier i verftet, og eier av flere skip, skilte hun seg kraftig ut fra andre privilegerte kvinner på den tiden, med en jobb utenfor hjemmet. Som en hyllest til Catharina Lysholm, som med rette kan sies å ha vært en pionér i sin levetid, lanserte Anora akevitten Fru Catharina Lysholm i 2001.
– Catharina Lysholm var en fascinerende kvinne, forut for sin tid. Vi har jobbet med å lage et uttrykk som skal inspirere og vekke nysgjerrighet blant dagens kvinner – både for å utforske akevitt, men også for å bli bedre kjent med en betydningsfull kvinnelig entreprenør, sier Tine Mollatt, eier, gründer og designeren bak byTiMo.
Fru Catharina Lysholm er en favoritt blant dem som foretrekker en litt mildere variant og mer sødmefull smak enn tradisjonell akevitt. Fru Catharina Lysholm har en gylden farge og en harmonisk duft av krydder som karve, anis og vanilje, og passer spesielt godt til lette kjøttretter eller smaksrike vegetarretter.
– Vi syns det nye designet i enda større grad enn tidligere gjenspeiler og fremhever Fru Catharina Lysholms karakter. Fargevalget og mønsteret gir et mildt uttrykk, samtidig som hovedpersonen fremdeles er i fokus. Nå håper vi både nye og mer erfarne akevitt-venner vil utforske Fru Catharina Lysholm på nytt og gjøre den til en del av sommerfesten, avslutter Atle Minothi, akevittambassadør for akevitt i Anora.
Nå presenterer Atlungstad Håndverksdestilleri og Kings Bay AS akevitten Polarakevitt som en hyllest til den folkekjære polarhelten.
Roald Amundsen ble født 16. juli 1872, og er best kjent for å være førstemann til Sydpolen i 1911. Han gjorde også flere ekspedisjoner mot Nordpolen, inkludert to luftferder fra Ny-Ålesund.
I 1925 var Roald Amundsen i Ny-Ålesund før og etter at han tok av med sjøflyene N24 og N25. Flyene krasjet i isen, men mannskapet ble berget. I 1926 kom Amundsen tilbake til Ny-Ålesund før han lettet med luftskipet «Norge», med mål å fly over Nordpolen. Under alle sine opphold i Ny-Ålesund bodde Amundsen i sommerboligen til direktøren i Kings Bay Kull Compani. Huset kjenner vi i dag som Amundsenvillaen.
Polarakevitt er laget i samarbeid med Kings Bay AS i Ny-Ålesund på Svalbard. Selskapet har ansvaret for infrastrukturen i byen og for å ta vare på miljø og kulturminner i Ny-Ålesund. Norsk akevitt har lange tradisjoner for å være med på de fleste norske polarekspedisjoner gjennom tidene, og flere har startet sin ferd mot Nordpolen i nettopp Ny-Ålesund.
Polarakevitten er en klassisk akevitt med innslag av karve, anis og fennikel. Akevitten er modnet på sherryfat med en andel som er lagret 5 år på fat. Det er en relativ mild akevitt, inspirert av den typen akevitt Amundsen hadde med seg på polferder. Den kan dog brukes ved de fleste anledninger.
Atlungstad Polarakevitt er tappet i 1500 eksemplarer. De første 750 flaskene er nummererte og selges kun i Ny-Ålesund. De resterende 750 flaskene blir tilgjengelig på Vinmonopolets bestillingsutvalg fra og med onsdag 6. juli.
Farge: Klar, lys gyllen Aroma: Sitrusskall, karve, fennikel, lys karamell og noe stjerneanis. Fennikelen gir også assosiasjoner mot dill Smaker: Ganske mild akevitt med fin og søtlig kropp hvor karamell og hint av vanilje bærer fennikel, anis og karve flott. Vagt av sitrus inni miksen der. Det er karven som ligger og surfer oppå alkoholstingen i avslutningen. Denne vil jeg prøve å grave både kalvefilet og fisk (ceviche) med med sine lettere karakteristikker.
Atlungstad er Norges eldste brenneri som fortsatt er i drift. I 1855 gikk en rekke gårdbrukere i Stange sammen om å stifte Atlungstad Brænderi.
Rent vann var viktig i flere av brenneriets prosesser. Derfor ble fabrikken lagt ved utløpet av Fjetreåa på Nedre Atlungstads grunn. Beliggenheten ved Mjøsa var også viktig for å lette varetransporten, som helst foregikk til vanns, og brenneriet var et av landets ledende i siste halvdel av 1800-tallet og fram til avviklingen av spritproduksjonen i 2008.
I 2013 ble Atlungstad brenneri opprettet som industrielt kulturminne, og produksjonen startet opp igjen i 2014.
Atlungstad Håndverksdestilleri holder til i Atlungstad Brenneris historiske lokaler og driver med småskalaproduksjon av norsk akevitt og andre brennevinstyper. Vi er stolte av å kunne videreformidle den nasjonale kulturarven gjennom vår kunnskap om og lidenskap for godt håndverk.
Farge: Kjøttrød med gråhvite fettflekker Aroma: Lett bøkerøkt salami med fremtredende toner av lakris, salt og fett speket kjøtt med hint av stjerneanis Smaker: Nei. En sammensvergelse av et smakspanel har lurt aksjeselskapet Grilstad til å tro at dette var en god ide. Mulig smakspanelet var sulteforede førsteklassinger som fikk brødskiver etter en uhorvelig lang skogstur som var både våt, kald og slitsom. Og hvis så er tilfelle, bruker Grilstad barnearbeid, men det er fortsatt ikke like ille som lakrissalamien deres.
Det smaker salami, ja til og med kanskje jubelsalami, men den eneste jubelen denne salamien får er i navnet og når den havner i matsøppelet. Ikke øverst, man gjemmer den selvfølgelig under noe annen mat. Neste gang biobussen bryter sammen, så er det trolig motorens reaksjon på lakrissalamien i biodieselen.
Det er mye stjerneanis og lakris, men det er ikke særlig balansert og smaker rett og slett ut som noen har brukt smørkniven til å kutte lakris (og gudene vet hvorfor man skal kutte lakris med brødkniv) mens man smørte på brødskiven med salami.
Det påstås at ost, tomat og jordbær er gode følgesvenner, men selv ikke en kohort med jordbærplukkere sin hele innhøsting ville hjelpe for å døyve på dette uhorvelige bruk av matressurser. Etter trenden med å duppe vingummi-krokodiller i hockeypulver, har da noen byttet ut krokodillene med speket storfe og svinekjøtt og tenkt at dette skal på en brødskive. Det er brukt startkultur i salamien, men den eneste starten Grilstad har gjort er i så tilfelle en ukultur.
Prøv heller fennikel, hvitløk, vin og akevitt eller mørkt, norsk håndverksøl i salamiene deres. Ikke lakris. Aldri lakris. Bare fordi det heter ‘rosinen i pølsa’, så er det ikke en lur ide. Det samme går for lakris. Og stjerneanis. Og bukkehornkløver. La det heller være din egen mørke hemmelighet som aldri skal vise seg i dagslys.
Farge: Klar, dyp strågul Aroma: Aroma av hageepler, epleskall, tørket aprikos, lett sitrus, mineralsk, hint mot hvetebakst og søtlig florale toner som minner om hvit vingummi Smaker: Fyldig, frisk, syrlig og fin eplesmak fulgt opp med litt mineralske toner. Igjen er det hageepler, sitrus og aprikos, men i tillegg er det gule plommer og kvede, som henger litt igjen med sitt litt tørr preg. Hint av honning, men det er eplene og champagnegjæren som utmerker seg mest. Det er lekne bobler og ikke like prangende som karboneringen som oftest er i champagne og musserende viner.
Det er gjæret som gir denne litt mer syrlighet og ligger mer opp mot hvitvin og champagne, enn mjød eller en cyser vanligvis gjør.
Ekstra gøy er det at dette er laget på Askim med lokale produkter hvor råsaften fra eplene er hentet fra Askim Frukt- og bærpresseri og bringebærhonningen er fra David Lundsrud, så det er kun champagnegjæren som ikke er fra Askim.
Askheimer utfordrer igjen den norske ganen med litt uortodoks honningdrikke, som de gjorde med deres Bubble B- serie, hvor de brukte bjørkesevje i sin musserende mjød.
Nordic Apple fungerer godt med jordbær eller bringebær, til skalldyr, den kan nytes som aperitif og som såkalte terrassebobler
Aroma: Mye humlebitterhet helt fra starten. God aroma av sitrus, med grapefrukt, lime og appelsin i førersetet over barnåler og kvae med touch av tropiske frukter. Det er dypere og varmere toner av appelsinmarmelade, plommesyltetøy og søte granskudd under den første bølgen og det lukter bakst som brioche -litt kremete og søtlig hvetebakst- med lett krydrede toner
Smaker: Igjen er det mye bitterhet som preger. Det er mer kjeks og høy fra maltet, enn brioche som det var i nesen. Alkoholen gir en mer romslig fylde og sødme som ikke var like merkbar i aromaen. Men det er bitterheten som er stjernen her. Fra første slurk vaskes det en herlig bitterhet over smaksløkene som ikke gir seg før lenge etter at slurken har kommet seg helt ned i magesekken.
Det er grapefrukt, appelsinmarmelade, stikkelsbær, granskudd, kvae og noe karamell, samt sydhavsfrukter i en salig blanding, hvor det gir lys sirup fra maltbasen og en varm klem fra alkoholen, samt ørlite ‘grønne’ toner fra Amarillo, Simcoe og Centennial-humlene mot slutten.
Jeg foretrekker nok en DIPA med litt mer maltsødme, men 3040 gjemmer alkoholpreget litt bedre enn for eksempel Nøgne Ø’s #500 (begge er på 10%), som er en av mine favoritter og da kan man vel ikke si annet enn at håndverkerne på Skur 4 i Drammen har enda en gang lykkes godt for min smak.
3040 er tørrhumlet tre ganger med på tre forskjellige temperaturer, som gir den en annerledes humleprofil enn ved vanlig tørrhumling
Farge: Dyp rødlig og sort med tett og fint brunt skum Aroma: Røstet malt, bourbon, sjokolade, vanilje, kaffe, nøtter, mørk sukker og nybakt brød Smaker: Masse fantastiske toner av røstet malt, sjokolade, kaffe, vanilje, tørket frukt, nybakt brød, nougat og skogsbær, men med en varmende bourbon-preg som er med hele veien. Lett søtlig med en lett bitter avslutning. Kremete og rund kropp fra den heftige maltbasen som gir alle de gode, mørke smakene. Fyldig og flott fatlagret stout!
Her er det hverken spart på ingredienser med 1 kilo korn per liter vann (maltet er fra lokale Jæren Korn & Malt), over et års lagring (det står 12 måneder på boksen, men det er faktisk 13 måneder), samt Jack Daniels-fat gir denne en solid base. Denne vil utvikle seg fint til både denne julen og neste, om du får tak i flere av de 1350 boksene som jærbuingene har laget av denne versjonen.
Rygr Brygghus startet opp i 2017 og holder til på Klepp stasjon på Jæren. Navnet Ryger betyr korndyrkere og på Jæren fant korndyrkerne noen av den aller beste dyrkningsjorden i Norge. Her oppsto det rikdom, som gjorde at rygene dro på oppdagelse- og handelsreiser ut i verden. Det er derfor kanskje ikke rart at når Jærens neste større bryggeri etableres så skjer det midt blant korndyrkerne og foregangsmenn på Jæren, bare et steinkast unna Lalandsholmen i Frøylandsvatnet, hvor sagnet forteller at Olav Tryggvasson, Hårfagres direkte etterkommer ble født.
Farge:Dyp rødbrun med beige skum Aroma:Søtlig aroma fra røstet malt og røyket whisky. Her er det tørket frukt, mørk sjokolade, lakris, vanilje og torv som gir en kompleks og nydelig aroma Smaker:Her er det igjen en søtlig maltbase som fungerer utrolig godt til whiskyfatene ølet har blitt lagret på. Det er en utrolig fylde med tørket frukt i hovedsetet, sammen med torv og røyet whisky-toner. Maltbasen gir så varm og god klem med tørket fiken, dadler og rosiner, det er konfektsjokolade, dessertkaffe, med touch av fløtekarameller, lakris og vanilje som alt blir omfavnet av herlige røyktoner.
Når valget er godt med en trippel bock istedet for ‘sedvanlige’ imperial stout til slik fatlagring, er det virkelig kjærlighet til ingrediensene, fatene og sluttproduktet som skinner igjennom. Et meget godt valg av ølstil for å hedre fatene fra Bivrost sin Muspelheim whisky. Kompleks og fyldig, søtlig og røyket. Dette er ingen øl for sarte sjeler, men fy for et herlig øl. Dette er en øl man nyter når den lunes og nipper til den med andakt.
Farge: Klar, lett lys rødfarge Aroma: Varme og florale honningtoner som brer seg i neseborene ved første sniff. Fine toner av bær, blomst, sitron og hint av lyng og eukalyptus fra honningen. Smaker: Lett og herlig karbonering. Litt kald er det hylleblomst, sitron og solbærene som stikker hodet først over vannet. Det er noe bjørnebær som følger opp, med hint av sure kirsebær og bringebær, som balanseres ut av en floral honningsmak. Bjørnebærene kjennes bedre i ettersmaken og her popper hylleblomsten og solbærene opp igjen også. Godt bærpreg hvor honningen også får lov til å være med i rampelyset og en leken karbonering setter prikken over i’en. Farlig god brus, dette her
Farge: Klar, rubinrød Aroma: Intense bringebærtoner over en floral honningbase Smaker: Massiv og herlig bringebærsmak med et slør av floral honning i bakgrunnen. Her er det MYE bringebær, men allikevel ikke for mye slik at det skurrer med balansen. Det er nesten opp mot en bringebærlikør av intensitet og sødme, hvor basemjøden med de blomstrete honningtonene ligger ganske godt integrert med den mektige bringebærsaften. Nydelig high-end mjød igjen fra Marlobobo
Farge: Uklar med rødmende karamellbrun farge og beige skum Aroma: Barnål, røstet malt, sirup, sitrus, høy, tørket frukt, kjeks og urter Smaker: Man kjenner alkohol, samt sødme og bitterhet fra barnåler og appelsinmarmelade over en karamellholdig maltbase. Det er fruktig og bittert fra nevnte barnåler og appelsinmarmelade som holder leeeeenge over den flørtende basen med maltkarameller, fløte, høy, tørket frukt, sitrusskall og vanilje. Noe varmende alkohol her i tillegg som får dette til å minne om en mellomting på Nøgnes #500 og nå avdøde #100. Kanskje spesielt sistnevnte som også var en ‘hoppy barley wine’ med det fantastiske spillet mellom en søtlig maltbase og intens humlebitterhet. Kanskje den avdøde kongen allerede har fått en arvtager?
Det betyr også at den absolutt tåler noen år i kjellerboden for å utvikle seg ytterligere enn apekattene i Trøndelag allerede har tillatt den å gjøre, så den mister enda en del av bitterheten og maltbasen får mer hovedrollen alene.
Jeg savner flere av disse, spesielt med noen alkoholprosenter lavere, da det skal litt til for å dra en 11%’er ut av kjøleskapet når klokken er kvart på leggetid. Litt vanskelig, ikke umulig.
