Farge:Tåkete, gul med fint, offwhite skum Aroma:Tropisk, sitrus og gress. Fersken, aprikos, grapefrukt og ‘grønne’ humletoner mot gress Smaker: Kremete munnfølelse, fine tropiske toner av fersken, aprikos, noe ananas og melon. Det er skall av grapefrukt og lime, saft av søte appelsiner og all fruktigheten går inn i en bitterhet blandet av grapefrukt og nyslått gress. En flik av hopburn som trolig er borte innen uken er omme. Litt tynn i avslutningen, men er jo bare å toppe opp på nytt
Farge: Tåkete, guloransje med hvitt skum Aroma: Gress, sitrus, tropisk med fersken, ananas, litchi, lime og mandarin Smaker: Aromaene går igjen i smaken med det tropiske i hovedrollen. Fruktig fersken, mango, litchi og ananas i en lett kremete kropp. Appelsin, mandarin og lime med hint av gress ligger i bakgrunnen
Farge: Uklar, godisrosa med lyst rosa skum
Aroma: Friske, syrlige bringebær
Smaker: Igjen er det bringebær som dominerer. Herlig bærpreg som gir både friskehet, fruktighet og syrlighet. Det er lite annet som er fremtredende, så fabelaktig bruk av melkesyrebakterier og laktose, da det skinner fra bringebærene. Blir nesten rødblusset i kinnene som ved en sommerflørt Bringebærene ble presset til råsaft av Mikkelhaug på Levanger og ølet er brygget med malt fra Bonsak Gårdsmalteri og hvete/havre fra Stangeland Mølle
Smaker: Fyldig og lett søtlig røstet maltbase med kompleks smaksbilde. Sort kaffe, mørk sjokolade, mørke bær, overmodne plommer, mørk sirup, hjemmelagde knekkebrød, samt hint av marshmallows og kirsebær. Det er et rugpreg over maltbasen som gir toner av grovbrød og brent karamell. Det ligger noe umamiaktig i bakgrunnen når den lunes.
Jeg hadde nok tippet en alkoholstyrke rundt 8% pga fylden, men laktosen er godt brukt her. Spesielt med tanke på hvilken sukker- og eggehvitebombe marsmallows er, men den er ikke så søt at man ikke skulle greie å nippe til denne boksen helt selv uten å måtte dele i fare for å få diabetes av innholdsfortegnelsen
Farge: Tåkete, oransje med gulaktig skum Aroma: Fruktig og floral av belgisk gjær, tørket aprikos, sitrus mot appelsin og noe høy Smaker: Fin fruktighet med aprikos, plomme, vanilje og appelsin som fremtredende. Kremete munnfølelse. Florale toner med får en skarp bitterhet mot grapefrukt i avslutningen. Virker litt uslepen, men dette rundes nok av når påsken står på døren
Jeg skriver denne bloggen fordi dette er min hobby. Det viktigste er å dele mine opplevelser og hva jeg kanskje har av kunnskap om mat, drikke og innimellom en og annen hytting med neven når trykket begynner å bli for stort. Jeg har vært på blogg.no sin plattform fordi den var gratis for meg og de gjør den gratis med å ha reklame på sine sider. Teknisk sett så låner jeg jo bare en av deres sider hver gang jeg legger ut en bloggpost og har null styring eller inntekt på disse reklamene som ligger der.
Det jeg skriver om trenger heller ingen linker til klær og sminke etc for å få ett øre per klikk. Bloggpostene om øl blir lagt ut i sin helhet på interessesider på FB nettopp fordi at de aller fleste kan slippe å trykke seg inn på bloggen. Sorry, blogg.no, men det føler jeg er ok måte å reklamere for min blogg, samtidig som at man ikke nødvendigvis MÅ trykke seg inn på den. Takk til alle som klikker seg inn på bloggen likevel <3
Det er blitt et veldig fokus på å tjene penger, selv på veldig små nisjeblogger. Noen ber om penger før de i det hele tatt har forsøky seg som blogger, podcaster eller vlogger. Ganske patetisk i min bok. Om du får spons på en fotokamera eller en designer ønsker å hjelpe gratis? Fint! Legg ved link og takk i hver en post. Men be dine lesere betale for å lese en gratis blogg? Nei, takk!
Nå er jeg kanskje en GGG (gammel, grinete gubbe) som mener at blogger som handler om feks mat og drikke er laget av kjærligheten til maten og drikken, samt at man liker å dele det beste man vet med andre. Jeg legger ut bloggposter jeg selv helt frivillig ønsker å dele. Da syns jeg virkelig ikke at du skal betale for min hobby.
Det er noe spesielt med å få hentelapp på en ølkasse man ikke vet innholdet i. Mange kjenner det igjen fra julekalenderne som har blitt så populære og spenningen med å åpne og se hva som har kommet er kriblende, selv for en ganske så bortskjemt øldrikker som meg selv.
Hver måned er det et norskt bryggeri som lanserer en øl gjennom Ølkassa og i februar-versjonen var det hele fire nye øl.
Her er det noe for enhver smak med stiler som pils, kölsch, pale ale, Ipa, NEIPA, blonde, brown ale og surøl så man har alt fra tørsteslukkeren, via de litt kuriose til fine matøl. Det er jo det som er målet med Ølkassa, at man skal bli bedre kjent med håndverksøl, få en smak av nye ølstiler og bryggerier fra hele landet.
Ølkassa i januar og februar har gitt meg muligheten til å smake krispe kölsch, kremete NEIPA, jekselvridende surøl og melkestout med vanilje som alle er litt utenfor trygghetssonen for ‘folk flest’. Og sånt syns jeg er gøy!
Han som plukker ølet er Jørn Idar Kvig, som i ølmiljøet er kjent som øl(koke)bokforfatter, brygger og mangeårig ølpusher. I tillegg er han er kokk, som noen av bøkene hans gjenspeiler, så interessen for forskjellige smaker er så absolutt tilstede hos den blide mannen.
Det er selvfølgelig Jørn Idar som også står bak øl- og matkassa. Et nytt prosjekt fra Lokalbrygg.no hvor ølet er til for en aften i øl og matens tjeneste. Man har en dag i måneden som er dedikert til øl i glasset og i maten. Her får du oppskrifter og inspirasjon til å lage mat fra bunnen, med ferske, sesongbetonte råvarer og norsk håndverksøl av høy kvalitet. Siden dette er ting jeg liker å leke med på kjøkkenet, er jeg veldig spent på hva den forundringsboksen inneholder.
Her er noen smksanotater fra ølene som kom i forrige ølkasse:
Farge: Uklar, godisrosa med lyst rosa skum
Aroma: Friske, syrlige bringebær
Smaker: Igjen er det bringebær som dominerer. Herlig bærpreg som gir både friskehet, fruktighet og syrlighet. Det er lite annet som er fremtredende, så fabelaktig bruk av melkesyrebakterier og laktose, da det skinner fra bringebærene. Blir nesten rødblusset i kinnene som ved en sommerflørt Bringebærene ble presset til råsaft av Mikkelhaug på Levanger og ølet er brygget med malt fra Bonsak Gårdsmalteri og hvete/havre fra Stangeland Mølle
Farge: Uklar, lys strågul med hvitt skum
Aroma: Lyst malt, gress, fuktig høy, snev av sitrus og stenfrukt
Smaker: Krisp og ren kölsch. God smaker. Lett søtlig, noe bitterhet og god balanse mellom lyst malt, gresstoner og sitrus. Fornøyelig lettdrikkelig
Farge: Tåkete, guloransje med offwhite skum
Aroma: Tropiske frukter, appelsin og stenfrukt. Søt og fruktig
Smaker: Søtlig, kremete og fruktig. Masse sitrus mot appelsin, limeskall og mandarin. Tropiske frukter som mango, ananas og fersken. Litt skarp appelsin i avslutningen, men ellers godt øl hele veien igjennom
Det skjer selvfølgelig ikke så ekstremt mye med ølsmakinger osv i vårt nedstengte land, men noe aktiviteter i ølets tjeneste finnes det og jeg har laget en liten oversikt!
Både Rune Ottersen og Stefan Williams Hansen fra Haandbryggeriet sitter i studioet på Skur 4 og veileder deg gjennom Nyhetssmaking hvor du samsmaker fem øl fra Haandbryggeriet som kom på Vinmonopolets nyhetsslipp den 5. mars.
Ølene som skal luktes, smakes og nytes er: – Marshmallow Porter – Sure Thing – Of Wood & Smoke – Hafgufa – Cabin Fever
Norbrygg Østfold har gleden av å invitere til webinar om urter i øl.
Øl har lenge hatt en viktig rolle i skandinavisk kultur, ikke minst i vikingtid. I tillegg til humle og bygg er det mange andre planter som har blitt brukt til brygging.
Hvilke planter er det, hva har de for effekter, hvordan har de blitt brukt, og hvordan kan vi bruke de selv? Bli med på en en levende prat mellom etnobotaniker Anneleen Kool live fra Botanisk hage i Oslo og mjødbrygger Live S Danielsen.
Torsdag 25. mars
Høyt Skum inviterer ølbloggen Lasse L til et Glasskurs med Lasse Lukacs Hva de gjør med ølet, fremhever eller endrer smakene på det?
Disse og flere spørsmål blir besvart denne kvelden.
De gode herrene kommer til å teste Craft Beer Kit laget av Spiegelau.
NorBrygg inviterer til å snakke litt om gjærvasking og gjærhåndtering, men benytter også anledningen til å snakke om hva som har skjedd i norsk hjemmebrygging de siste 10 årene.
Farge: Tåkete, knallgul med hvitt skum
Aroma: Solvarm appelsinjuice, yoghurt og hvetekjeks
Smaker: Det er lett syrlighet og lett søtlig appelsinjuice som innleder før mer kremete yoghurt-aktige toner kommer frem. Minner mer om sommer-yoghurtene til Tine mer enn appelsinbrus, men det er vel ganske naturlig med ølstilen.
Den er mye nærmere Solo enn billigbrus, men det smaker også mer som juice som har stått ute og blitt solvarmet, enn frisk brus.
Den har mer fylde enn friskhet og det syrlige tar over før det blir søtt, som er et pluss.
Morsom etikett og liker den veldig godt, men den er ganske forvirrende da man tror ølen heter Oslo, ikke undertittelen Orange Soda Sour
Solen skinner over Bislett idag.
Det er kaldt, men solen varmer kinnene for det. Jeg kan vandre opp og ned Theresesgate for å spørre meg selv «Hvorfor fikk vi denne nedstengningen og hvordan fungerer den egentlig?».
Utgangspunktet er at smittetallene økte. Så da ble det ‘sosial nedstengning’, som politikerne kaller det.
Idag betyr det at jeg kan gå inn på Godt brød ved rundkjøringen for å kjøpe meg drikke og bakevarer med en venn eller to, de bak kassen vet jo ikke om vi er i kohort eller ei. Så kan vi gå på Pacific Bowl ved siden av å kjøpe prikkebolle, vi kan sitte sammen og spise i solen utenfor uten en meters avstand. Etterpå kan jeg ta en synstest hos Synsam, kjøpe en vindusbok på Bislet Bokhandel ved siden av fem—seks andre bokbeskuere og få min bok levert i hånden etter en kjapp telefon og et Vipps kjøp. I lokalene ved siden av kan jeg Wax on Wax off alt uønsket hår, om jeg så skulle ønske.
Et malingsspann eller to fra Flugger kan jeg også ta med meg på ferden oppover, og har jeg først kjøpt maling, kan jeg like så godt kjøpe forkjølelsesremedier og smertestillende på apoteket. Jeg smiler til solen og solen smiler til meg før jeg går inn og får meg en avslappende massasje. Etter massasjen handler jeg selvfølgelig med planter og jord i den ene blomsterbutikken, før jeg skråtter over gaten for å handle i helsekostbutikken.Siden jeg har kjøpt helsekost, kan jeg unne meg en bolle hos nabobakeren, kjøpe flere blomster ved siden av der igjen, så klippe håret og deretter stille meg i den evige køen utenfor kaffesjappa. Fem sjapper på under hundre meter.
Kaffekøen holder ikke 2 meters avstand som merket på døren, fordi da kommer andre kaffetørste og stiller seg imellom. Forvirret må de spørre nærmere enn en meter unna om nestemann også står i køen. Og så nestemann der igjen. Helt til man har snakket med den sjuende og siste i køen.
Kiosken over gaten selger snus, ved siden av der får jeg manikyren min og nede ved rundkjøringen får jeg handle fritt med opptil flere personer i storkiosken.
Jeg kan handle på dagligvarebutikken der nede, før jeg går til polet for å kjøpe ubegrenset mengder alkohol, for så å handle ferdig i begge dagligvarebutikkene ved polet. Fordi i kveld kommer opptil fire personer på besøk.
Alt innenfor anbefalingene.
Det har ikke vært veldig mye påpek om munnbind og de flinkeste har faktisk spurt om jeg spritet hendene, men ikke noe veldig til oppfølging utenom det.
Det som er mest besynderlig er at det er ingen som kontrollerer noen av disse stedene. Og hadde det vært kontroll, ville de ganske sikkert konfrontert oss kunder, ikke de på utsalgsstedene eller eierne av establissementene.
Så da kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke kan spise middagen på St.Lars. Der både Mattilsynet og skjenkekontrollen allerede har kontroll og innsyn på at de drifter stedet sitt etter de ufattelig mange reglene de er pålagt bare for å ha en liten restaurant. Uansett om det er pandemi eller ei.
Jeg kan ikke på noen måte forstå at jeg faktisk kan gjøre dette hver eneste dag, seks dager i uken og allikevel ikke kunne ta meg en bedre middag ved et bord i god smittevernavstand til neste bord servert av en med rene hender og munnbind.
Det er vanskelig å skjønne hvordan tankegangen med innskjerpingene siden de som straffes verst er de som har vært stengt hele tiden mens smitten har økt. I syv av de siste 12 månedene. Smitten i Oslo har aldri vært så høy som når utesteder har vært stengt, men allikevel skal de ha hovedansvaret for smitteøkningen og alle andre skal ‘holde stengt’ med åpne dører.
‘Nedstengning’ er brukt likt som ordet ‘dugnad’. Det har aldri vært noen dugnad. Det er ingen felles utført, ulønnet og frivillig arbeid av betydning for fellesskapet. Dette er en strengt pålagt tvang for noen få. Ulønnet til smertepunktet. Og arbeidet har ikke vært utført av eller for felleskapet, fordi store deler av felleskapet har vært på vinterferie. Det er ikke snakk om noe nedstengning. Vi har bare fått delvis innskrenkede shoppingmuligheter.
Og smitten fortsetter å øke. Bare ikke like fort som gjelden til utelivsbransjen. Politikerne må kutte ut forskjellbehandlingen eller i det minste kompensere de som lider. Så vi i utelivsbransjen kan gå tilbake til det vi elsker mest; å gjøre en felles utført, dårlig lønna og høyst frivillig arbeid av stor betydning for felleskapet.
