Nøgne Ø Jonah’s Lift

Nøgne Ø

Jonah’s lift
Aquavit Stout Reserve 16,5% 0,33l kr 179,00

©Lasse L

En veldig fascinerende historie om både folk og fat ligger bak denne ølen. Vi snakker en imponerende lang reise, så hold deg fast, nå skal vi ut på eventyr!

Det hele startet i Nord-Amerika.
Fatene som er brukt ble laget av amerikansk eik. Treverket kommer fra Pennsylvania, Missouri eller Kentucky i Statene og blir sendt til bøkkere i Jerez de la Frontera i sørlige Spania, som lager de flotte fatene.
Og når eikefat går innom Jerez, betyr det selvfølgelig sherry. Nærmere bestemt Oloroso sherry, for våre fat.
Oloroso sherry er laget i hovedsak på palomino-druen, men det finnes søtlig Oloroso-sherryer som har most fra Moscatel-druen også.
Sherryen er lagret i minst to år på eikefatene, som gir vinen toner av nøtter som valnøtt og mandel, balsamico, tørket frukt, tobakk, krydder, umami og selvfølgelig eik.
Brukte Oloroso fat er mest kjent for siden å brukes til lagring av skotsk og irsk whisky, men det meste av lagrede norske akevitter har også vært lagret på Oloroso fat. Som bringer oss til den norske delen av historien….

Nasjonalskatten akevitt. Potetspriten med krydderdestillat som er så urnorsk at det trolig var det Ola Nordmann skjenket Kari Nordkvinne med første gangen de traff hverandre.
Og som ikke reisen fra Nord-Amerika, via Sør-Spania til Norge var nok, så ble disse eikefatene brukt til Lysholm Linie aquavit.

Over 200 år etter den første Linie-reisen, sendes fortsatt all Linie Aquavit til den andre siden av jordkloden. Fatene med Linie Aquavit – plassert i en container på dekket til skipene fra Wallenius Wilhelmsen- krysser ekvator to ganger på en fire måneder lang sjøreise. Reisens lengde, konstant bevegelse, variasjoner i temperatur og luftfuktighet bidrar til å skape Linie-akevittens unike smak.

På Gjelleråsen utenfor Oslo stod så Ingrid Skistad, tidligere brygger hos Nøgne Ø, som nå jobbet som produktutvikler hos Arcus og da selvfølgelig også med akevittproduksjon.
Kreativiteten hos både bryggeri, destilleri og eks-brygger tilsa at her måtte det utforskes og utfordres.

Så i 2015 ble det plukket ut ti 500-liters akevitt-fat, som ble sendt fra Arcus til Gamle Rygene kraftstasjon og Nøgne Ø’s produksjonslokaler ved Nidelvas bredder i Grimstad.

Der ble noen av eikefatene fylt med litt lyst øl og de resternede fatene med litt mørkt øl som etter lagring ble til Aquavit Saison og Imperial Aquavit Porter.
Baseølet til Imperial Aquavit Porter var rett og slett forløperen til Juggernaut, nemlig Imperial Rye Porter, som ble lagret i 6 måneder på Linie-fatene før den ble tappet på flaske og spredt for alle vinder.

Fatene derimot, ble returnert til Arcus, hvor kløktige produktutviklere fylte fatene med Gammel Opland akevitt som allerede var lagret i fem år (vanlig Gammel Opland er lagret i 24 måneder) og plasserte eikefatene så på lagerhyllene i enda fire år.
Resultatet ble Opland Small Batch Sherry/Beer Cask, enda et spennende produkt i Opland-serien hvor det også finnes versjoner lagret på Portvin-, Maderia– og Bourbonfat.

Hva gjør man så med sherryfat som er brukt til akevitt, så øl og til akevitt igjen? Jo, de sender man like gjerne tilbake til ølbryggerne for å fylles igjen. Denne gangen med en heftig imperial stout, som er spesialbrygget for formålet, men har sitt utspring i Dark Horizon-landskapet. Den som skulle få ligge i hele 18 måneder før ølet ble flasket, etikettert og sendt ut til oss heldige konsumenter.
Og det er altså ferden til Jonah’s Lift.
Om det er en dypere mening bak Nøgne Ø’s navngivning, hvor Jonah’s lift betyr å kaste ulykken/ dårlig hell av et skip, så tar jeg all den flaskede, skipskastede ulykken jeg kan få.

Kjapp oppsummering; ølet sin reise består av eik fra Amerika, vin fra Spania, norsk akevitt sendt til Tyskland, så sjøveien til England, østkysten av USA, Mexico, gjennom Panama-kanalen, så New Zealand, Australia, Singapore, Korea, Japan, vestkysten av USA, igjen gjennom Panama-kanalen, Mexico og tilbake til østkysten av USA før Belgia og Tyskland før transporten tilbake til Gjelleråsen, så Grimstad, Gjelleråsen og Grimstad igjen. Via Vinmonopolet og så hjem til deg og meg.
Er det rart vi drikker?

Utseende: Svart med rødlig skjær, dyp brunt skum
Aroma: Røstet malt, alkohol, mørk sjokolade, lakris, tørket frukt, lær og krydderier
Smaker: Ganske tørr, men fin og enkel sødme. Kompleks og god, men det blir litt skarpe alkoholtoner som overskygger en fløyelsmyk maltbase.
Det er røstet malt, mørk sjokolade, plommelikør, lakris, karamell, tørket frukt, melasse, vanilje, krydder og lær. Det er det søtlig lag over maltbasen som har en tørr, litt bark-aktig smak med hint av lær som er fra melasse, demerara og muscovado. Det er trolig også endel hint mot lakrisen bak de tilsetningene også.

Alkoholen er intens i starten, men blir mer overkommelig etterhvert, selv om det fortsatt er hakket for mye akkurat nå. Ikke at det svir i halsen, men det tar litt for mye av fokuset vekk fra en ellers nydelig, fatlagret imperial stout.
Det er noe krydder, men karamell og vanilje som stikker mest frem fra den modnede akevitten som sitter i treverket på fatene som er brukt, men det er noe gjenkjennelig med vellagrede akevitten som ligger i avslutningen på dette ølet også.
Ikke forvent en tsunami av karve, da den er myk og avrundet i en vellagret Gammel Opland og blandes inn med karamell, vanilje og sjokolade i akevitten.

Litt stiv pris på Jonah’s Lift, men med den bakgrunnshistorien, så er det et fascinerende brygg å ha enten i kjøleskapet eller ølkjelleren okke som.
Men de resterende flaskene må nok ligge minst noen år til før de nytes.

Lasse L 9,25/10   Untappd 4,50

 

 

Les også:

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg