Norske medier går mann av huse for å skrive om en drikkelek som er blitt populær.
I sosiale medier er dette med å splitte g’en blitt noe som trender.
Man skal ta en så stor slurk at den sorte og hvite linja mellom stout og skum, deler G’en akkurat der den vannrette streken går i Guinness-trykket på glasset.
Det strides om opphavet til konseptet og ‘alle’ har sin versjon, virker det som.
Guinness-konsernet selv har lagt seg lite opp i dette. Vel vitende at om de går inn for å være unge, trendy og kule, vil de høres ut som ungdomsskolelærere som rapper en sang om farene ved røyking og gjøre ‘Split the G’ uhipt før foreldrene til dagens G-splittere vil gjøre i et desperat forsøk på å få oppmerksomhet på jobbens julebord.
Allerede i 2018 ble begrepet «Split the G» registrert på Urban Dictonary, ifølge VinePair. Så den “nye trenden”har iallefall vært en kjent drikkelek i minst seks år.
Guinness vil heller ikke blande seg i trender som Gonster eller Billie Irish (Guinness og Monster/energidrikk), Irish Car Bomb (chugger en Guinness man har hatt en shot hver av whiskey og Bailey’s i), Black Velvet (Guinness og champagne), Black & Tan (Guinness og pale ale), Black & White (Guinness med en belgisk Wit), alle andre versjoner av Half and Half hvor man blander to typer drikke sammen (og slenger på Boilermaker om man har en shot sprit oppi feks), eller en skvett med portvin, solbærsaft e.l. i for å drikke det sorte gullet.
De virker mer enn nok tilfreds med at du drikker Guinness iallefall.
Om dette er tilsiktet ‘dark-marketing’ eller bare en tilfeldighet, det vet nok bare de som har fasilitert dette, men med Guinness sine 265 år hvor de ikke bare har bygget merket, men ølstilen, tappemetode, innovative oppfinnelser for bokser som widget (nitrogenampull) og Nitrosurge, 9000 års leiekontrakt, fenomenet «Cold» Guinness (ølslangen går gjennom kjølevannet to ganger istedet for en) osv osv, er det få, om noen ølmerker som har hatt en mer suksessfull markedsføring på verdensbasis, enn nettopp Guinness.
Med tanke på at pilsner, kanskje den rake motsetningen til en stout, er det folk flest drikker mest av, er det ingenting annet enn beundringsverdig.
Å få innført en regel om at det tar 92 sekunder å helle før pausen, så 119,53 sekunder totalt, er bare genialt.
180 år etter bryggeriet ble stiftet, på 1930-tallet, var det såpass livlig øl i de gamle cask-fatene, at bartenderne måtte fylle glassene delvis, sånn typ 2/3 fulle, så toppe de opp for at det ikke skulle skumme over og godt øl gikk til spille.
Selv om dette problemet ble fikset – iallefall for Guinness sin del med introduksjonen av nitrogen under to tiår senere- har den to-delte tappemetoden blitt gospel for bartendere og drankere verden rundt.
Det er nesten religiøs tro at dette vil utgjøre en forskjell, kanskje pga den magiske fallende skum-effekten man får, ikke bare en, men to ganger!
Slik er det også med «den irske metoden», som også er en av historiene som blir fortalt er opphavet til Split til G; man skal aldri drikke en Guinness med mer enn fire slurker.
Hvem har ikke hørt at Guinness smaker alltid bedre jo nærmere St. James’ Gate bryggeriet du er. Legg merke til at den ikke blir mindre god, smaker verre eller forringes når den forlater Dublin og drar ut på sin reise verden over, men at den heller blir bedre jo nærmere du er.
Det er bare å reise glasset i hyllest til den geniale markedsføringen.
Men hvorfor har det blitt slik at Guinness har økt salget med 35% i dagligvaren og 48% i utelivet her hjemme?
Mediehusene kommer med påstander om at det er fordi LITE-øl er så trendy, Guinness er lavkalori og har lavere alkohol enn pils, at det var folk i utelivsbransjen som drakk Guinness når de var ferdig på jobb osv osv. Men seriøst, kjære journalister. Hva med å snakke med trendsetterne og følgerne deres?
Influensere på TikTok og YouTube får millioner med klikk for å splitte G-en eller bælme den irske stouten med energidrikke, og ingen av de nevner LITE-øl, norske kokker og servitører, ei heller kaloribesparelser eller No-Lo. Med tanke på at det er samme demografien som dytter i seg mest brus, energidrikk, shots, RTD og alt annet sukkerholdig drikke, er det lite hold i argumentet.
Om vi legger konspirasjonsteoriene om dark marketing fra Guinness til side, så da er det vel bare to ting igjen: det er kult fordi det trender og «alle de kule drikker det», eller så kan det faktisk bare være så enkelt som at folk syns det er godt.
Og om det er veien for at de yngre (og kule) skal få sansen for bedre kvalitet på drikkekulturen sin, så river jeg gjerne i en runde.
Og mens de filmer seg selv i tidens trender, skal jeg trekke meg vekk til et eget bord med min egen Guinness. Den har jeg toppet med et lite glass med portvin, som min bestefar pleide å gjøre. Og der skal jeg sitte og se ut av vinduet mens jeg tenker tilbake til egen ungkarstid, og på at trenden med Galliano hot shot, forble nettopp en forbipasserende trend.
Photocredits:
Photo by Christopher Zapf on Unsplash
Photo by Richard Bell on Unsplash
Cover photo by K. Mitch Hodge on Unsplash