Jeg må først og fremst få takke Jan Blichfeldt for et fantastisk innlegg i Aftenposten. Jeg tror Trond Kirkevaag hadde vært stolt av din fremragende tekst til en Jacob Winche-Lanche sketsj ( Montebello” fra Trotto Libre).
Det er vanskelig å vite hvor man skal starte med å svare, da det er vanskelig å ta det han sier seriøst med så graverende lite kunnskap om det meste i ølbransjen, men la oss starte med «craft beer»-bevegelsen. Det heter håndverksøl. Når du vet såpass lite, ville jeg vært forsiktig med å uttale meg, men han fortsetter å fable som en mann som skal forklare middelaldrende damer om menstruasjon.
Blichfeldt snakker om en ølrevolusjon og viser til at han ikke trenger å bli avspist med Frydenlund, da han er en Ringnesmann. Du er en reklamemann, som tror han er på oppdrag fra Ringnes, men jeg er sikker på at de også syns dette var flau vind. De nevnte øl har svært lite med den ølrevolusjonen du vil kritisere.
Den såkalte “pasjonerte øldrikkeren” påstår at det er umulig å drikke mer enn en av «disse IPA-ene». En ølstil han mener tilhører en bølge. Bølgen har vart i snart 200 år, så noe snarlig død blir det nok ikke. Industribryggerier som Aass, Hansa og «avspiste» Frydenlund har kastet seg på «motebølgen», da de også lager Ipa og pale ale. Ja, Hansa har til og med en mango-versjon ute. Så mye for Reinhetsgebot… Blichfeldt kan derfor ikke drikke industriøl heller.
Han mener selvfølgelig pilsner, ikke øl, men det er altså nivået på kunnskapen hans.
Selv om hans elskede pilsner-øl fra Ringnes ikke hadde sett dagens lys da Ipa og pale ale flommet ut av tankene på britiske bryggerier, er det altså tilsynelatende den eneste tingen norske håndverksbryggerier tilbyr. For hvis han ikke skal ha pils, skal han ha en bitter som fikk drastisk kuttet salgstallene pga vannkvaliteten ved det nye bryggeriet i Samlesbury, da ABInBev kjøpte Whitbread (som eide Boddingtons) og stengte Manchester-bryggeriet i 2005.
Noe som ikke har fått lavere salgstall derimot, er pale ale og Ipa. Snarere tvert imot. Derav industribryggeriene sitt desperate forsøk på å ta sin del av dette markedet.
Så egentlig har Jan Blichfeldt imot at bryggerier og butikker selger veldig populære produkter fordi han selv ikke liker det. Men bare fra norske håndverksbryggerier.
«Bort med Jean Paul Gaultier, cronuts og Stratos med salty caramel, gi meg Old Spice, Lohengrin og kamferdrops. HVA!!!??? Har de kuttet ut Lohengrin!!!???». En gammel mann som mener gammelmanns-ipa er for ungfoler og annet fjols, der altså.
Boddingtons var et av merkene som fikk stor oppsving etter at CAMRA kom på banen og løftet frem mangfoldet i ølet som ble brygget på de britiske øyer, da de var sterkt imot ensformigheten som pilsner og lager fra de store industribryggeriene hadde fått på de tradisjonelle pubene rundt om på øyriket.
Det er ironisk at en som liker ølet som fikk en oppsving pga at CAMRA kjempet for mangfoldet, nå ønsker seg monotoni.
Jeg var ved Strangeways i 2007 da de rev Boddingtons-bryggeriet og folkemassene gråt, da en av Manchester sine mest kjente landemerker ble jevnet med jorden. Jeg kan trygt si at folket i Manchester har slukket sine sorger over Boddingtons utflagging, da de er en av Stor-Britannias beste «craft beer»- byer. Både når det kommer til bryggerier og puber.
Kanskje på tide å komme seg videre du også, Blichfeldt?
For til og med ditt kjære Ringnes har kommet seg videre; «Det er ikke intensjonen å konkurrere med våre egne kunder. Vi har kalt det et ølkultursenter, og målet er å ta Ringnes tilbake til røttene» sa Anders Røed, som titulerer seg Administrerende direktør i Ringnes, til Dagens næringsliv når de åpnet sitt brygghus på Grünerløkka ifjor.
Pilsbryggeriet skal tilbake til røttene sine med hestepiss-øl.
For å svare kjapt på noen av de resterende påstandene:
– Ja, det er mange håndverksbryggerier som har renere vann enn Mack.
– Nei, vi har ikke hatt et stort utvalg av tyske pilsnere i butikkene våre
– Ja, håndverksbryggerier har bedre og ikke minst flere gjærstammer enn Ringnes
– Småskalabryggeriene har også like stramme regler for renhold som industribryggeriene, så det er ikke noe forskjell på bakgårds- eller industribryggerier hva renhold angår
– Ja, du har lobotomert smakssans, da det enten er Ringnes pils (Frydenlund var fysj, visstnok), noen tyske pilsner (men gudene vet hvilke av de 1500 tyske bryggeriene som er godkjent av landets snevreste pasjonerte øldrikker) eller en mundan bitter.
Han nevnte også «Arne Brimi’s» Mimirs Brunn. Ikke bare hadde Brimi en minimal eierandel, men han var kun involvert i noen av smakstilsetningene. Jepp, Renhetsloven var aldri i spill da de hadde urter i bryggene sine. «Øl skal lages av malt, gjær, humle og vann – punktum», var det ikke det du skrev i innlegget ditt, Blichfeldt?
Øl handler om individualitet, arv, tradisjon, utforskning, lukt og smak. Håndverk, micro og nano er adjektiver som vekker nysgjerrighet, lik stein-ovnsbakt og hjemmelaget. Det er snakk om større og bredere utvalg. Det er snakk om kvalitet før kvantitet.
Håndverksbryggerier i Norge lager fantastiske pilsnere, herlige hveteøl, fabelaktige bittere, deilige brown ales og vidunderlige versjoner av de aller fleste ølstiler. Det er en grunn til at mange norske håndverksølbryggerier er kjente utenfor vår landegrense.
Så istedet for å være snerpete og drikke det samme gamle hver gang, burde du og alle andre sneversynte leve litt mer. Vær litt mer eventyrlystne. Drikke litt bedre. Finne smaken av Norge med norsk malt, urnorsk gjær (kveik) og åpne for alt hva norsk natur har å tilsette i våre brygg.
Dette er ingen motebølge. Det er norsk kulturarv. Og den fortjener all den hylleplassen den kan få og mer til
#øl #håndverksøl #norsk #aftenposten #debatt #lassel
Meget bra Lasse!
Redd den pensjonerte Blichfeldt aldri kommer til å lese dette, men vi andre får i det minste dempet frustrasjonsnivået.
Burde vært sendt inn til Aftenposten som formel respons.
Ser ut til at arbeidskollegaer og kjente har fått nyss (og allerede forsvarer mannen), så han får nok lest dette.
Eventuelt en moderert versjon i Aftenposten
Takk!
Allerede sendt til Aftenposten, men tonen i innlegget kan være noe skarp for avisa.
Om jeg får tid skal jeg gjøre et forsøk på et litt mindre spissformulert svar
Hei
Meget bra svar… Hepp hepp.
Takk, Jørgen!
Bra dette Lasse, men du kunne jo også nevnt at den Tyske renhetsloven ikke var noe annet enn proteksjonisme for å holde Belgisk øl ute av det Tyske markedet….
Tror jeg kunne fylt et helt Aftenposten om jeg skulle lært opp Winche-Lanche om øl og alt han tar feil av… :p
Veldig bra tilsvar! (Applaus!)
For den som orker: Her er korte kommentarer til Lassels kamp mot øldemonen Jan. Jeg harJeg må først og fremst få takke Jan Blichfeldt for et fantastisk innlegg i Aftenposten. Jeg tror Trond Kirkevaag hadde vært stolt av din fremragende tekst til en Jacob Winche-Lanche sketsj ( Montebello” fra Trotto Libre).
Det er vanskelig å vite hvor man skal starte med å svare, da det er vanskelig å ta det han sier seriøst med så graverende lite kunnskap om det meste i ølbransjen, men la oss starte med «craft beer»-bevegelsen. Det heter håndverksøl. Når du vet såpass lite, ville jeg vært forsiktig med å uttale meg, men han fortsetter å fable som en mann som skal forklare middelaldrende damer om menstruasjon.
Kommentar: Den nye ølrevolusjonen har sitt utspring i USA og har spredd seg over hele verden – «Craft beer». Vi må gjerne kalle det håndverksøl. Men opprinnelsen er ikke norsk.
Blichfeldt snakker om en ølrevolusjon og viser til at han ikke trenger å bli avspist med Frydenlund, da han er en Ringnesmann. Du er en reklamemann, som tror han er på oppdrag fra Ringnes, men jeg er sikker på at de også syns dette var flau vind. De nevnte øl har svært lite med den ølrevolusjonen du vil kritisere.
Jeg er ikke på oppdrag fra Ringnes, men tillater meg å hylle mitt favorittøl. Reklamemann vet jeg ikke hvor aftenposten har funnet, men jeg jobbet i bransjen fra 1983 til 2011. Er det diskvalifiserende for å ha en mening?
Den såkalte “pasjonerte øldrikkeren” påstår at det er umulig å drikke mer enn en av «disse IPA-ene». En ølstil han mener tilhører en bølge. Bølgen har vart i snart 200 år, så noe snarlig død blir det nok ikke. Industribryggerier som Aass, Hansa og «avspiste» Frydenlund har kastet seg på «motebølgen», da de også lager Ipa og pale ale. Ja, Hansa har til og med en mango-versjon ute. Så mye for Reinhetsgebot… Blichfeldt kan derfor ikke drikke industriøl heller.
Kommentar: Som tekst og bilde viser, skriver jeg om den dominansen «Tøyse-øl» har fått i våre dagligvarer. At IPA har røtter tilbake til 1750 har lite å gjøre med at det er en ny trend i Norge – på bølgen av craft beer-bevegelsen fra USA.
Og jeg spår ikke øltypene en rask død, men de mange «tøyse-varianter» av disse som nå okkuperer alt for mye hylleplass i våre butikker. «Onkel i Amerika», «Vill, vakker og våt», «Tigergutt». Listen er lang! Men dette løser seg selv – fordi det ikke er marked for alle disse merker. Nordmenn drikker alt overveiende pils (90% ifølge Dagbladet i dag).
Han mener selvfølgelig pilsner, ikke øl, men det er altså nivået på kunnskapen hans.
Kommentar: Pils er også øl. Og flere av tøysemerkene er av pilsner type – ref . «Vill, vakker og våt» på bildet.
Selv om hans elskede pilsner-øl fra Ringnes ikke hadde sett dagens lys da Ipa og pale ale flommet ut av tankene på britiske bryggerier, er det altså tilsynelatende den eneste tingen norske håndverksbryggerier tilbyr. For hvis han ikke skal ha pils, skal han ha en bitter som fikk drastisk kuttet salgstallene pga vannkvaliteten ved det nye bryggeriet i Samlesbury, da ABInBev kjøpte Whitbread (som eide Boddingtons) og stengte Manchester-bryggeriet i 2005.
Å våge å si at man elsker Ringnes er i store deler av Norge å utløse innebygd aversjon mot hovedstaden. Det lever jeg godt med!
Noe som ikke har fått lavere salgstall derimot, er pale ale og Ipa. Snarere tvert imot. Derav industribryggeriene sitt desperate forsøk på å ta sin del av dette markedet.
Så egentlig har Jan Blichfeldt imot at bryggerier og butikker selger veldig populære produkter fordi han selv ikke liker det. Men bare fra norske håndverksbryggerier.
Kommentar: Som ellers i innlegget argumenteres det ivrig mot en selvlaget «stråmann «som ikke er undertegnede. Jeg har intet imot at butikker selger øl jeg ikke liker. Men jeg er ikke begeistret for at det tar plass fra øl som fortjener hylleplass. Hva hadde vi tapt om «Vill, Vakker og våt» hadde blitt erstattet med Boddington? Eller Spaten pilsener?
«Bort med Jean Paul Gaultier, cronuts og Stratos med salty caramel, gi meg Old Spice, Lohengrin og kamferdrops. HVA!!!??? Har de kuttet ut Lohengrin!!!???». En gammel mann som mener gammelmanns-ipa er for ungfoler og annet fjols, der altså.
Kommentar: Tja. Denne var du kanskje ikke så heldig med?
Boddingtons var et av merkene som fikk stor oppsving etter at CAMRA kom på banen og løftet frem mangfoldet i ølet som ble brygget på de britiske øyer, da de var sterkt imot ensformigheten som pilsner og lager fra de store industribryggeriene hadde fått på de tradisjonelle pubene rundt om på øyriket.
Det er ironisk at en som liker ølet som fikk en oppsving pga at CAMRA kjempet for mangfoldet, nå ønsker seg monotoni.
Det burde være lov å hevde at vi har godt industri-øl her i landet uten å bli beskyldt for å ønske monotoni. Hvor mange tøysevarianter av IPA trenger en egentlig?
Jeg var ved Strangeways i 2007 da de rev Boddingtons-bryggeriet og folkemassene gråt, da en av Manchester sine mest kjente landemerker ble jevnet med jorden. Jeg kan trygt si at folket i Manchester har slukket sine sorger over Boddingtons utflagging, da de er en av Stor-Britannias beste «craft beer»- byer. Både når det kommer til bryggerier og puber.
Kanskje på tide å komme seg videre du også, Blichfeldt?
Kommentar: Dette har vel egentlig ingenting med saken du argumenterer mot å gjøre??
For til og med ditt kjære Ringnes har kommet seg videre; «Det er ikke intensjonen å konkurrere med våre egne kunder. Vi har kalt det et ølkultursenter, og målet er å ta Ringnes tilbake til røttene» sa Anders Røed, som titulerer seg Administrerende direktør i Ringnes, til Dagens næringsliv når de åpnet sitt brygghus på Grünerløkka ifjor.
Pilsbryggeriet skal tilbake til røttene sine med hestepiss-øl.
Kommentar: Det var det med stråmann igjen da. Jeg gleder meg over at Ringnes vil dyrke sin ølhistorie. Og jeg kommer til å smake på alle varianter. Samtidig vil ni av de ti øl jeg drikker være vanlig pils. Som for de fleste andre nordmenn.
Kommentar: For å svare kjapt på noen av de resterende påstandene:
– Ja, det er mange håndverksbryggerier som har renere vann enn Mack.
Kommentar: Hvilke? Og kan de brygge av urenset vann – som Mack?
– Nei, vi har ikke hatt et stort utvalg av tyske pilsnere i butikkene våre
Kommentar: Har jeg heller aldri påstått, men nå er det kun weissbier. Svenskene har flust med tyske pilsner. Jeg drømmer om det samme her.
– Ja, håndverksbryggerier har bedre og ikke minst flere gjærstammer enn Ringnes
Kommentar: Det er vel en påstand. Og din smak er neppe fasit for min.
– Småskalabryggeriene har også like stramme regler for renhold som industribryggeriene, så det er ikke noe forskjell på bakgårds- eller industribryggerier hva renhold angår
Kommentar: Selvsagt – jeg gjør bare et poeng av at det ikke nødvendigvis gir noen kvalitetsforskjell om ingrediensene rørt sammen i en bakgård, enn i en kjempesvært kar på Ringnes.
– Ja, du har lobotomert smakssans, da det enten er Ringnes pils (Frydenlund var fysj, visstnok), noen tyske pilsner (men gudene vet hvilke av de 1500 tyske bryggeriene som er godkjent av landets snevreste pasjonerte øldrikker) eller en mundan bitter.
Kommentar: Takk for den. Jeg lever godt med smaken min og tenker ikke å øke inntaket av øl andre forteller meg at jeg burde like bedre.
Han nevnte også «Arne Brimi’s» Mimirs Brunn. Ikke bare hadde Brimi en minimal eierandel, men han var kun involvert i noen av smakstilsetningene. Jepp, Renhetsloven var aldri i spill da de hadde urter i bryggene sine. «Øl skal lages av malt, gjær, humle og vann – punktum», var det ikke det du skrev i innlegget ditt, Blichfeldt?
Kommentar: Du vet trolig bedre enn det du skriver her. Det står ingenting om at jeg kun liker øl etter «reinheitsgebot». Det står derimot at «vanlig industri-øl allerede er et utmerket naturprodukt, uten kunstige tilsetninger». Som nevnt drikker jeg ulike øl, også der humlen er erstattet med einer som i Mimirs Brunn.
Poenget mitt er å gå i rette med den overflatiske oppfatning av at alt som lukter av «industri» er av dårligere kvalitet enn det som lages i små kvanta. Siden jeg er spesialist på målgruppeinnsikt har jeg godt med dokumentasjon på dette som i mange tilfeller er en myte.
Øl handler om individualitet, arv, tradisjon, utforskning, lukt og smak. Håndverk, micro og nano er adjektiver som vekker nysgjerrighet, lik stein-ovnsbakt og hjemmelaget. Det er snakk om større og bredere utvalg. Det er snakk om kvalitet før kvantitet.
Kommentar: Ref. Forrige poeng. Kvalitet og størrelse på bryggeriet er ikke motsatser.
Håndverksbryggerier i Norge lager fantastiske pilsnere, herlige hveteøl, fabelaktige bittere, deilige brown ales og vidunderlige versjoner av de aller fleste ølstiler. Det er en grunn til at mange norske håndverksølbryggerier er kjente utenfor vår landegrense.
Kommentar: Så bra for deg! Får håpe det varer, men tror nok moten har nådd sitt høydepunkt og mange tøyse-øl vil forsvinne. Så må gjerne de beste IPA-er og annet bli igjen – men da bør det også være plass til Boddington, eller en Smithwicks Stout – og forstår jeg deg rett så bør jeg ikke drikke noen av disse siden begge bryggerier er kjøpt opp og produsjon flyttet til andre byer.
Så istedet for å være snerpete og drikke det samme gamle hver gang, burde du og alle andre sneversynte leve litt mer. Vær litt mer eventyrlystne. Drikke litt bedre. Finne smaken av Norge med norsk malt, urnorsk gjær (kveik) og åpne for alt hva norsk natur har å tilsette i våre brygg.
Kommentar: Dette er din krig, ikke min. Så jeg avfinner meg fint med å bli kalt snerpete. Men jeg velger selv mitt drikke og det blir oftest sødmefylt, deilig Ringnes. Og sper på med andre klassikere. Men svært sjelden «tøyse-øl».
Dette er ingen motebølge. Det er norsk kulturarv. Og den fortjener all den hylleplassen den kan få og mer til
Kommentar: Antallet tøyse-øl er definitivt en motebølge. Og moter kommer og går. De beste (hva er egentlig «best»?) overlever nok. Men da blir det forhåpentligvis igjen funnet plass til flere av de varianter jeg etterlyser.
Du bruker konstant betegnelsen “Tøyse-øl”… Det du gjør, ved å bruke den typen polemikk, er, der jeg kommer fra, å pisse på levebrødet mitt og mange andre med meg. At du foretrekker Ringnes er selvfølgelig helt ok. Drikker Ringnes sjæl jeg, rett som det er, men spar deg for å snakke ned alle som ikke er av samme oppfatning som deg. Det er veldig lite sjarmerende.
Man skulle tro du ville slutte å grave når hullet var så dypt, men neida…
Det er bare stakkarslig å påta seg offerrollen når det er du som tråkker på hele håndverksølbransjen med fornærmelser, faktafeil, og selvmotsigelse på selvmotsigelse. “Dette er din krig, ikke min” er så patetisk fra en som kaller all håndverksøl for “tøyseøl” og det du mener det smaker hestepiss.
Det er du som fornærmer og går til krig mot ikke bare en bransje, men håndverksølbryggeriene, butikkjedene, utestedene og importørene fordi du mener at det du liker er det eneste riktige og ingen av de har kunnskap om hva som selger av øl.
Du mener selvfølgelig bare at du fremmet norsk industriøl med setninger som “Avspist med Frydenlund (fysj!)” og det å nevne Ringnes gjentatte ganger. At du ikke nevner norske bryggerier, men 100% danskeeide Ringnes, ser du ikke ironien i. For norske bryggerier lger bare “tøyseøl”.
På samme grunnlag velger du derfor å kalle det “craft beer” fordi det ikke er av norsk opprinnelse, men det er heller ikke øl, brygging eller bryggeri, så hvorfor bruker du de ordene når de, lik craft beer, ikke er av norsk opprinnelse?
Offerrollen påtas igjen med at det er aversjon for hovedstaden, ikke for selve ølet når noen “tør” å nevne at de liker Ringnes. Dette er bare vås fra ende til annet. Lokale bryggerier er litt som mors kjøttkaker, de er best uansett hvor man er i landet. Så lenge folk får se hva de drikker. Blindtester avslører noe helt annet.
Du hevder heller ikke at vi har godt industriøl her til lands. Du sier at Frydenlund er fysj, nevner ingen andre norske industriøl eller bryggerier og har fokus på “tøyseøl” og at du har drukket hestepiss siden du har grunnlaget for å sammenligne.
At du “mente” å si at det ikke utgjør noe forskjell på renhold, men skrev at “blir det renere og sunnere (?)”, noe som ingen har påstått.
Du ignorerer at du skrev “Øl skal lages av malt, gjær, humle og vann – punktum» og følger igjen opp med selvmotsigelsen “der humlen er erstattet med einer som i Mimirs Brunn”. Jeg håper for guds skyld du ikke drikker øl fra Mimirs Brunn den dag i dag, da alt ølet var best i forrige århundre.
Når du ønsker å ta bort en skare av ølstiler for å dytte inn flere pilsner, ønsker du mer monotoni. Butikkene ville ellers ha bugnet enda mer av pilsner og lager, men siden Boddington’s og Spatel ikke selger, er butikkene og importørene uinteressert i en og annen, når hele “craft beer-bevegelsen” ønsker noe annet.
At Mack bruker “urenset” vann avkrefter de selv og med noe kunnskap om brygging, vet man at mineraloppbygningen, hardhet og surhet av vannet er essensielt for å få likt brygg her eneste gang.
At Mack derimot har slitt med å pumpe urenset vann tilbake i naturen, er lngt viktigere.
Ingen har påstått at du skal øke inntaktet av øl, men det ble heller poengtert at med så smal innfallsvinkel for hva du liker, er det vanslig for alle andre å finne hvilket av de 1500 tyske bryggeriene som lager pilsner som er godkjent av deg. Siden de som finnes i butikker, på Vinmonopolet og Gulating ikke er bra nok.
Antallet bryggerier og derfor øl øker med interessen og etterspørsel, så når etterspørselen flater ut, vil noen som ikke får regnskapet til å gå opp fases ut. Lik industribryggerier som Tou, Schous, Arnedals osv.
Selv om noen har fått pustet nytt liv i seg.
Det er ekstremt få av håndverksølentusiastene som ikke drikker en industriøl eller flere i godt lag. At de syns at det kan bli kjedelig i forhold til deilige Ipa, saisoner, quadrupler og surøl, betyr ikke at de vil ha Corona ut av hyllene fordi de ikke verdsetter at andre liker det.
Å kalle det for “tøyseøl” og “tøysemerker” burde du holde deg for god for. Du ville fått mye mer støtte om du hadde sagt at 90% av ølet som kjøpes er pilsner og det derfor er rart at man ikke ser et større utvalg av denne typen, når det er mange flere typer av ølstiler som har langt mindre nedslagsfelt. Du kunne sagt at du prøver en og nnet håndverksøl, men at det stort sett blir for mye bitterhet i en pale ale og for surt med en berliner weisse. Du kunne løftet Aass, som landets eldste bryggeri. Du kunne løftet de 40% som er helnorkse bryggerier.
Istedet troller du med alt av håndverksøl og løfter frem en av Carlsbergs selskaper og snakker ned et annet.
Det ER din krig pga din bruk av polemikk, men du skjøt deg selv i foten med å være usaklig og fremstå som kunnskapsløs. Uansett hva du mente å si.
Helt på kornet igjen Lasse 👍
Nå har hr. Blichfeldt gått gjennom den tynne isen han selv har lagt.
Lasse for President
Er 100% enig med Winche-Lanche jeg. Eller ihvertfall 100% av noe av det som ikke er skrevet i uvitenhet og villfarelse. La oss si 76% enig. Skikkelig øl får du ikke på butikken, verken meny eller kiwi, ikke blir den bedre selv om den er dyrere heller, så Gulating er ihvertfall utafor fornuft og forstand. At noen liker den dritten de selger på kiwi er nå så, og Winche-Lanche vil ha mer hylleplass til industripils. Gjerne for meg. Jeg tror det er ødeleggende for individets øloppvåkning å betale 50 spenn, eller enda mer på Gulating, for noe som noen kaller IPA. Eller stout for den sakens skyld. I tillegg skifter det hele bryggerienes fokus vekk fra det som bør være deres mål, nemlig å dytte og flytte grenser ift. smak og ølsjangre. Hvor mange bryggerier har vi ikke sett miste, ihvertfall delvis, fokus på det ølet som gjør det hele interessant? Hvor mye badebrygg, haandpils, og tigergutt trenger vi egentlig?
Ringnes har 63 øl, HansaBorg 49 og Mack har rundt 60 (“90 produkter – med og uten smak” som de sier selv. Lar den tolkes dit man vil), så da kan man vel spørre hvor mange trenger den andre veien også….
Så hva med å starte der at vi tar bort hestepiss-smakende øl og annet “tulle-øl” som industribryggeriene lager, slik at man får plass til andre pilsnere i deres betalte markedsplass?
Tross alt dårlige versjoner av ølstiler kritikerne vil luke bort, så da kan man starte der de har mest salg av pilsner og ikke industribryggerienes “tulleøl”, så la småprodusentene lage det de mener er sine flaggskip i butikkstyrke.
At det koster mer gor en småskalaprodusent, sier seg selv, så da er det vel industribryggeriene som burde ta 8-10 kroner for boksene sine, da det vil utgjevne inntektene og klargjøre hvorfor samtlige småskalaprodusenter koster mer enn First Price.
https://www.facebook.com/SammyMyklebust/posts/2465084226835216
Sjelden man ser et så klønete skrevet debattinnlegg av, det jeg antar, er en velutdannet innleggsforfatter. Aftenposten burde i utgangspunktet vist redaktøransvar og hjulpet til med noen av formuleringene, da innlegget framstår som en blanding av debattinnlegg og facebook-raseri.
Det sier litt om begrenset selvinnsikt når man går så til de grader løs på en trend i markedet og latterliggjør alt og alle som er involvert – og er kjempeoverraska over at “the shit hits the fan”.
Usaklige begreper som “hestepiss” og “tulleøl” står i veien for budskapet – som vel er at Blichfeldt liker søtt og lett øl bedre enn bittert og mer smaksrikt?
Tar selvkritikk for overdreven bruk av komma