Farge: Tåkete, lys gul med lett og fint, hvitt skum
Aroma: Fruktig over en lett bitterhet. Lett og søtlig sitrus med mandarin og grapefrukt som ledende dufter. Moden ananas, aprikos, pasjonsfrukt med litt havre og strå i bakgrunnen. Blir mer fruktig enn bitter når den står litt.
Smaker: Masse tropiske frukter som avrundes med fin bitterhet av sitrus og sitrusskall. Igjen er det aprikos og moden ananas med noe pasjonsfrukt som tar for seg den største delen av kroppen, med mandarin og grapefrukt som tar over. Mye grapefrukt i ettersmaken og kjennes nesten ut som gode gamle Grape Soda blir liggende igjen på tungen. Moderat karbonering, gode smaker som danser foxtrot til høy score. En vellykket mellomting mellom en gammelmanns Ipa og joooze!
Farge: Dyp rødbrun, lett matt med fint lysebrunt skum som faller raskt
Aroma: Mye karamell, mørk sirup, malt, grovbrød, tørket frukt som svisker og fiken. Noe grantre i bakgrunnen av den søtlige basen
Smaker: Sødmefylt kropp med fiken, svisker, mandler, mørk sirup, smørkaramell og appelsinmarmelade som preger smaksbildet.
Maltdominerte smaker selv om det er hint av strå, sitrus og grantre flytende rundt i bakgrunnen.
Den gjemmer alkoholen fint med å heller varme enn å stikke i nese og gane selv når den er relativt kald. Noe ubalansert er den, selv etter en stund på boks, men det betyr ikke at den ikke er en god aftenslump i glasset. Om man er av den typen som spiser mat med mugg, så er dette en fin liten sak å finne frem osten for.
Det som er mest synd er selvfølgelig at dette er en slags svanesang for Ego Brygghus. Fabelaktige folk med godt humør, glimt i øyet og ikke minst en sans for god øl, men det ville seg ikke med nye planer, flytting og økonomi, så ikveld får vi løfte glasset og skåle for Christer, Christer, Halvor, Beatrice og alle de andre som var knyttet til Ego Brygghus. Skål og takk for laget!
Under korona-krisen vil jeg daglig legge ut anmeldelser om en norsk håndverksøl på bloggen
Aroma: Vanilje, sjokolade, mandler, marshmallows, fløtekaramell, kaffe, hint av krydret rom
Smaker: Søt, fyldig og kremete med massive toner av melkejokolade, vanilje (vanilin), smørkjeks, mandler, kaffe, marshmallows og varm alkohol i avslutningen. Disse dessert stoutene kan bli veldig klissete og søte, men der desserten i seg selv er en tung sjokoladebrownie med enda søtere marshmallows, fungerer denne som iskremversjonen. Stor kropp, masse sødme og kremete, men god bruk av laktosen gjør at den ikke blir så enormt mektig som en munnfull av brownie og marshmallows.
Under korona-krisen vil jeg daglig legge ut anmeldelser om en norsk håndverksøl på bloggen
Aroma: Søtlig fra malt og alkohol, fine florale aromaer av furunål, sitrus mot grapefrukt og kvae fra humlen. Noe karamell, svisker og overmodne plommer (men ikke så overmodne at de har tørket og blitt svisker…)
Smaker: Kraftig avslag av humlebitterhet på en søtlig maltbase. Her er det appelsin, rosiner, svisker, smørkaramell og kjeks fra maltet. Igjen er det furunål og sitrus fra humlen. Her er det old school Dipa med kraftig maltbase og masse humle. God, lang ettersmak.
Fin munnfølelse, varmende alkohol og høyt utslag på namnam-barometeret til denne karen. Det er noe med den florale bitterheten og det fløtekaramell-aktige preget fra malten som fungerer så fengende flott for min del. Jeg kan flørte med en hazy, juicy, dobbelt tørrhumlet DIpa med masse tropisk frukt uten det minste spor av anger, men jeg er nok fortsatt og evig forelsket i den gode, gamle DIpa med sitt maltpreg og bitterhumle. Litt søtt, litt bittert. Jeg er nok litt som drinken med samme navn; Old fashioned. Og det er ingenting galt med det 😉
Aroma: Friskt av sitrus, gjær, høy, fersken, aprikos og lett bittert med en anelse pepper
Smaker: Fin bitterhet fra start som gir den er tørr munnfølelse. Frisk og god med livlig karbonering som kiler i munnen. Lys malt og snev av banen fra hveten. Igjen finner man sitrus mot grapefrukt og sitron, høy, fersken og aprikos. Gjæren gir en lett funky tone mot kjeller uten å være prangende. Fint balansert med lette toner fra sitrus, lett søtlig med fin bitterhet i avslutningen. Samspillet gir den en god kropp og det er lett å nyte denne. Skulle gjerne latt den bryne seg på ceviche, men vil nok fungere som en lett matøl mot fet fisk og grillmat
Aroma: Lett syrlig av ananas og sitrus, noe bitterhet og gress fra humlen
Smaker: Her kommer ananas, papaya, samt noe litchi og aprikos. Myke toner av sitrus, moden stenfrukt, avslappet bitterhet med gress som mest fremtredende. Bra kropp med touch av varme fra alkoholen. Smaken forsvinner ganske fort og gir en følelse av tanniner i avsluningen, selv om dette er dus før den glatter ut
Under korona-krisen vil jeg daglig legge ut anmeldelser om en norsk håndverksøl
på bloggen.
Aroma: Florale og søtlige toner fra gjær, karamell, høy, krydder, honning, vanilje, stenfrukter, banan og røkt malt.
Smaker: Her er det igjen en god sødme og florale toner fra smørkaramell, honning, høy, nybakt loff, banan, vanilje, fersken og krydder. Det er veldig fyldig kropp med god karbonering. Røyksmaken ligger i bakgrunnen og kommer mer frem mot slutten.
Dette er en god triple med et overraskende element av røyk i bakgrunnen, som ikke gjør noe skam på hverken stilen eller ølen.
Aroma: Lys malt, lett syrlig med eple, sitrus, funky mot fuktig kjeller, kald te, stenfrukt og høy
Smaker: Frisk og fruktig med lys malt, sitrus, druer, stikkelsbær, eple, florale urter og anelse funky. Den har veldig fin og fyldig munnfølelse og moderat karbonering. Smaken holder seg godt og avrundes halvtørr.
Lettdrikkelig med lett syrlighet, mye frukt som kommer gjennom og snev av humle. Frisk, lett funky og ender med litt mineralsk tørrhet. Dekker mange behov om man bare ønsker seg en liten øl i midtuken. Eller i sola. Og på tur. La oss bare si den dekker mange behov 😉
Farge: Lett matt, gyllen med hvitt perlende skum Aroma: Syrlig fra pasjonfrukt, sitron, stikkelsbær og yoghurt
Smaker: Lett syrlig. Det er pasjonsfrukten som ser ut til å drive frem syrligheten, ikke melkesyrebakteriene. Kings of acid har fått sin litt skarpe surhet fra frukten, ikke den tørre syrligheten man får fra syrnet melk. Pasjonsfrukten er dominerende, men det er noe sitron, umodne plommer, stikkelsbær, yoghurt og svakt av aprikos. Frisk og fruktig.
Frukten kommer godt frem og den kan virke litt endimensjonal, men foretrekker denne foran Lords of acid. Mulig det er den lille forskjellen i alkoholprosenten. Herlig liten aperitif i sommersolen
Farge: Uklar, rødfarge fra bringebærene med tett, lyst rosa skum
Aroma: Bittersøt aroma fra bringebær og bringebærbusker. Lett syrlighet fra melkesyrebakteriene, lik yoghurt.
Smaker: Herlig, forfriskende bærsaft før en tørr, syrlig ettersmak blandes seg inn med bringebærene. Det er veldig likt det uklare vannet som samler seg på toppen av yoghurten med et hint av mineralsk hvitvin. Forfriskende og deilig tørsteslukker som vil minne deg om sommeren når du drikker den. Pga melkesyrebakteriene trodde jeg den skulle være mye mer lik en bringebærsmoothie, men den har en annen type syrlighet, en annen fremtoning på bærene, ikke så kremete og om enn mindre kropp, desto friskere og lettere å konsumere.
Berliner weisse har en litt uklar historie, da noen hevder det var Huggenottene som brygget den da de slo seg ned i Tyskland på sine reiser fra Frankrike, men det er trolig en brygger fra Hamburg, Cord Broihan, som har den tidligste beskrivelsen av ølet. Friskheten renser munnen og den har ikke de sedvanlige aromaene av banan og urter som en hveteøl vanligvis bærer med seg.
Melkesyrebakterier er også noe man helst ikke vil ha i gjæringstanken når man lager øl, men berliner weissen er annerledes fra andre øl på mange måter. Uten noe humle å snakke om, hjelper melkesyrebakteriene på holdbarheten.
I Tyskland får man valget mellom grønn og rød sirup til berliner weissen, en «schuss», men nymotens håndverksøl tilsetter gjerne frukt for å bevare den fine syrligheten og friskheten ølet gir uten en shot med iskremtopping (for sirupen brukes til dette også).
Ryktene sier at Napoleons hær kalte berliner weissen for «Champagne fra Nord», så da var det litt ekstra gøy å fotografere ølet i champagneglassene Happy fra Magnor.
