Jeg slo av en liten prat med David og Morten fra To tørste mænd før lanseringen av Forbandanas på Schouskjelleren
Hvem er dere?
Egentlig er vi bare to rare karer med rare hatter, som er glade i øl. Vi har begge så lenge vi kan huske vært glade i å teste ny øl. For 15-20 år siden begrenset det seg stort sett til diverse pilsnere fra samme bryggeri, ispedd en og annen ny hveteøl, quadrupel eller brown ale, hvis man var heldig. I utlandet lærte vi fremmedord som ipa, kölsch og lambic. Da håndverksbryggeriene og et bredere utvalg av importøl begynte å poppe opp rundt om i landet, gikk det fra å smake på det som var tilgjengelig, til å bli et race for å smake flest mulig forskjellige øl. Racet er ikke så viktig lenger, men interessen for å smake nye brygg består. Når vi går ut og tar en øl, blir vi litt skuffa hvis de ikke har noe på kran som vi ikke har testa før. Det har nok inspirert oss til å forsøke å alltid ha noe nytt på kran selv også.
Hvordan begynte dere sammen?
Nå hadde det vært moro å slå ei skrøne om at det hele var en langsiktig plan, men det bare ble sånn, egentlig. Jeg prøvde meg på et par brygg hjemme tidlig i 2011, og tok med et par flasker til Morten en dag vi skulle ta noen øl. Det ølet var ikke veldig spennende, men dette ville Morten prøve også, og helgen etter hadde han handla bryggeutstyr selv. Vi satte oss fore å brygge en “skikkelig svart porter” i hagen hans. Derfra ble det en del brygg hver for oss. Dette var lenge før ideen om “To Tørste Mænd”. På den tiden var ikke hjemmebrygging like utbredt som i dag. og vi kjente vel bare til en annen fyr som dreiv på med det. Så det ble naturlig at vi delte erfaringer og brygga mer sammen. Det ble en sosial greie ut av det også. Det er jo mye venting under brygginga, så det passet fint å kombinere det med å smake noen nye øl til litt for høy musikk. Mange av de eldste bryggene våre, som vi helt glemte å drikke mens de fortsatt var drikkbare, sto det “Mortens Ales”, “D” eller andre rare bryggerinavn på. En kveld med mye godt øl konkluderte vi med at vi var to, at vi begge var tørste, og at To Tørste Mænd var et passende navn. Siden da har vi kjørt begges øl under det navnet. De fleste bryggene våre blir til under felles planlegging, men det hender at en av oss er klin gæren og brygger noe på egenhånd. Da har vi en uskreven regel om at ølet må godkjennes av begge før det får et “To Tørste Mænd”-navn. Men det byr sjelden på problemer – om en av oss er skeptisk, pleier bryggeren å skjenke ham med noe godt kjøpeøl til han er enig.
Hvorfor gjør dere det dere gjør på Publikumsfavoritten?
Første gang vi deltok i NM/PF var i 2013. Vi var supernervøse for hvordan ølet vårt skulle bli mottatt. I forkant ble vi ikke 100% enige om hvilket øl vi skulle ta med, så det endte med at vi meldte på fire forskjellige. Morten hadde noen gamle polkasser på loftet, så vi monterte fire kraner i en av dem.
Bryggene ble mye bedre mottatt enn vi turte å håpe på. En tilbakemelding som gikk igjen var at vi var gærne som hadde med hele fire forskjellige øl. Dere har godt øl, men dere vinner aldri når dere har med så mange, sa folk.
Vi likte rosen, men syntes også det var stas å ha flere brygg å by på. Det er jo det vi liker selv når vi går ut og tar en øl, at det er en bred meny med flere kraner. Året etter ignorerte vi tipsene om å kutte ned på antall øl – vi kvesta en ny polkasse og dobla antallet til åtte i stedet. Da fikk vi vårt første Norbryggdiplom også, tredje plass for beste stand, og vi var i ekstase! Etter å ha borra gjennom enda en polkasse og økt antallet til 12 øl det påfølgende året tenkte vi at nå er baren stor nok. Nå har vi med nok øl. Det har vi tenkt hvert år siden, og vi har bygd ut baren enda en gang. Men nå er det stopp, 24 kraner holder. Med 24 kraner mener vi at vi får presentert en god blanding øl som vi er stolte av. Noen av dem er originale påfunn, og noen tar vi iblant med på pur faen.
I fjor fikk vi førsteplass for både beste øl og beste svakøl, andreplass for beste stand, og en del gode plasseringer for andre øl. Det er mye jobb før arrangementet, og mens det står på som verst hender det vi tenker at vi kanskje bør roe ned litt, men under prisutdelinga i fjor kjente vi at det var så veldig verdt det. Derfor er det bare naturlig at vi fortsetter som vi har gjort. Det har alltid blitt en sabla morsom kveld, også i tidligere år. før vi hadde fått noen diplomer.
Så grunnen til at vi overdriver litt med serveringsrekka vår er nok en god kombinasjon av at vi er ivrige, at vi selv digger en variert ølmeny og ikke greier å skjønne når nok er nok, og at vi setter pris på de gode tilbakemeldingene vi får.
Vi har en del nyheter til Publikumsfavoritten 27. januar i år. Dette ække reklame, men … (Å jo, da. Red.)
Fortell litt om samarbeidet med Ego / Gulating…
Å få brygge Achtung Berry hos Ego Brygghus må være noe av det kuleste vi har opplevd! Fra vi fikk tilbudet til vi sto der – og rørte i mesken og lurte på åssen i pokker det skulle gå an å pasteurisere bringebær til den mengden øl – så gikk det bare noen få dager. Innen Halvor fra Ego henta oss på togstasjonen i Fredrikstad. hadde det egentlig ikke gått opp for oss at vi skulle få brygge vårt eget øl i stor skala. Vi ble godt tatt imot på bryggeriet og ble veiledet gjennom brygginga. Vi fikk noen tips til syrninga som vi ikke hadde tenkt på, og det var bare en ren bonus.
Initiativet var en felles satsing fra Gulating Ølutsalg på Strømmen Storsenter og Cafe Sara i Oslo. De to finansierte det ved å kjøpe hele batchen seg imellom på forhånd, så vi skylder dem en stor takk! Uten det initiativet hadde nok aldri det stuntet skjedd. På toget ut til Fredrikstad følte vi oss så kule at vi hadde på solbriller selv mens toget var midt inni tunnelen.
Ølet ble solgt under det opprinnelige navnet Achtung Berry på Cafe Sara, mens på Gulating ble flaskene solgt under navnet Raumariki Himbeer. Dette fordi de ønsket å ha en serie øl fra hjemmebryggere med Raumariki i navnet i butikkene sine på Romerike. Selv syntes vi jo det var kulest å kjøpe ølet på Cafe Sara under det originale navnet, særlig siden vi begge bor i Oslo. Det er samme ølet, men med to forskjellige navn.
Og prosessen med Schouskjelleren…
Like før jul fikk vi tilbud fra barsjef hos Schouskjelleren, Kenneth Sørensen, om å brygge Forbandanas hos dem. Kenneth var mesterhjernen bak Achtung Berry-prosjektet vårt hos Ego mens han jobbet for Gulating også, så vi veldig takknemlig for å at han har gitt oss disse mulighetene. Oss imellom har vi spøkt med at vi nesten kan kalle ham manageren vår, men den eneste lønna han har fått av oss er en T-skjorte med bilde av oss på.
Igjen gikk det veldig fort fra vi fikk tilbudet og til bryggedagen. Vi hadde vel ikke mer enn rukket å få innvilget fri fra jobb før planleggingen var unnagjort.
Det var stor stas å møte opp på Schouskjelleren en tidlig morgen for å brygge. Simon Castagna på bryggeriet hadde fått den håpløse jobben med å passe på oss under bryggedagen. Han skulle veilede oss og overvåke at alt foregikk etter bryggeriets standarder.
Han var en herlig fyr, vi fant fort tonen, og han passa på å få klemt inn noen gode øl i baren etter at bryggedagen var overstått.
Vi to hadde laget mange surøl før, og Simon kjente bryggeriet, men ingen av oss kjente syrning på nettopp det bryggverket. Vi tok derfor høyde for forskjeller mellom våre 50-liters oppsett hjemme og 500-litersoppsettet på Schouskjelleren, og tror vi løste det ganske bra.
Vi hadde jo brygget hos et kommersielt bryggeri tidligere. Den største forskjellen var nok at Schouskjelleren har bar i samme lokalet. Derfor sto vi med henda fulle av slanger og måleinstrumenter etter at baren hadde åpnet, og ble huket tak i av folk som ville bestille halvlitere og lurte på om vi solgte sigg. (Dette var midt i julebordsesongen, så forhåpentligvis ikke hverdagskost for bryggerne der nede). Vi hadde en herlig følelse gjennom hele bryggedagen – den gode følelsen av å brygge et øl på en brewpub der vi har drukket utallige gode øl siden de åpnet i 2010.
Noen avsluttende ord?
Vi håper mange vil sette pris på Forbandanas. Vi håper også at mulighetene vi har fått som hjemmebryggere kan inspirere flere hjemmebryggere til å brygge litt utenfor boksen og vedtatte standarder. Har du en god idé, så prøv å brygge det, selv om folk er skeptiske. Det verste som kan skje er at folk nøyer seg med ett glass av brygget og du må drikke opp resten selv. Mer øl på deg!
Forbandanas lanseres torsdag 18. januar på Schouskjelleren fra klokken 18
#øl #totørstemænd #ttm #schouskjelleren #egobrygghus #gulating #publikumsfavoritten #forbandanas
