Han står der med en kopp kaffe i hånden. Denne Papsø. Henrik Papsø.
Han med 25 000 øl dokumentert på Ratebeer. Og mange, mange fler på samvittigheten.
Han har fått øl brygget i hans ære. Artikler skrevet om seg. Og mang en nese har fnyst.
Hadde du møtt Herr Papsø på en ølfestival, eller mer som i sett han, ville du stort sett kun glodd på hårmanken til mannen. Han noterer flittig. For en tidligere journalist burde han kanskje skrevet kun notater, skrevet mer utfyldende hjemme og smakt mer.
Det er vel også grunnen til at vi andre ikke har 25 000 ratinger, men mer og mer tåkete hukommelse fra festivalene vi er på. Selv om vi alle har startet med notater, så har de fleste av oss heller oppdatert nettsider med smaksopplevelsene i ettertid. Kanskje. Hvem har da ikke en ølnotatblokk utferdig utfylt etter mang et forsøk?
Det var en ølnerd man skulle treffe. En beer-geek av dimensjoner. Sikkert en innadvent raring, tror noen, men den gang ei. I Smakselv.no?s lokaler i Hedmarksgata på Vålerenga starter en myndig og bestemt stemme å fortelle oss om seg selv, ølinteressen og Amager bryghus.
Det tar ikke lag tid før han utbringer aftenens første skål og fortsetter med å fortelle om Sinner- serien, som er bakgrunnen for hans visitt i hovedstaden.
Han har god beskrivelse av øltypene, enkle forklaringer som ferske ølentusiaster lett kan ta til seg og som drevne ganer nikker gjenkjennende til, uten at det blir for mye av ting vi «allerede vet».
Det er bakgrunnshistorier for alle ølene, om hans eget virke som ølentusiast og om Amagers ansatte.
Han har et ungdommelig språk og sjarme, eller dansk som det også heter, i fortellinger som får alle i rommet til å smile, humre og le.
Om Amager kommer historier fra dens spede begynnelse, om hvor de kjøpte bryggeutstyr for en relativ billig penge fra et firma i Tyskland som sveiset om gamle Øst- Europeiske meieritanker. Om den enorme veksten (nesten firedobling av liter brygget fra 2011 til 2014). Om Systembolagets sensur av Lust etiketten (nå kjent som «Lust-gate»). Og en og annen historie vi alle sverget ikke skulle bli gjenfortalt. Dødsynd eller ei, men når man sverger over et godt glass øl, holder man det man lover. Det er i alle fall det de involverte i historiene kan få tro…
Det er en fabelaktig ølsmaking med en god klunk i glassene, en kyndig veileder med glimt i øyet og en god historie på lager.
Jeg har drukket Sinner- serien tidligere, men har et bedre forhold til samtlige øl fordi bakgrunnen for hvert enkelt øl nå ligger et sted mellom hjerterot og lattermuskel.
Takk, Herr Papsø. Og skål, for fanden!
(fra 2014)
